Viktig seier for hjelpepleiere

En dom i Arbeidsretten slår fast at hjelpepleiere skal ha høyere lønn enn sykepleierne de leder.– En prinsipielt viktig dom som vi er glade for, sier Fagforbundets nestleder Mette Nord.

19.04.2010 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 04.05.2010

Dommen gjelder tvist om avlønning av hjelpepleiere ansatt som gruppeledere i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsområdet (PRO-området) i Vågsøy kommune. I gruppene har det vært ansatt sykepleiere/vernepleiere og hovedspørsmålet i saken er hvorvidt hjelpepleierne skal lønnes høyere enn disse i samsvar med sikringsbestemmelsen i HTA kap. 4 B. Det er et vilkår at lederen skal være tildelt "vesentlige arbeidsgiverfunksjoner".

Gjelder mange

I Vågsøy er ni hjelpepleiere  gruppeledere innenfor PRO-området. I disse gruppene er det ansatt sykepleiere og vernepleiere som har høyere lønn enn sine gruppeledere. Arbeidsrettens flertall kom til at hjelpepleierne utøvde en slik vesentlig lederfunksjon at de på grunn av sikringsbestemmelsen hadde krav på en høyere avlønning enn disse sykepleierne/vernepleierne.

HTA kapittel 4B

Under § 7-2 forhandlingene hevdet KS at det bare var ansatte med personal-, økonomi- og budsjettansvar for sitt område som kom inn under sikringsbestemmelsen i  HTA kap. 4 B.  Dette standpunktet forlot KS da saken sto for Arbeidsretten og hevdet at gruppelederne ikke utøvde reelle lederfunksjoner. LO/Fagforbundet gjorde gjeldende at lederoppgavene var reelle, at sykepleiere/vernepleiere var som en integrert del av gruppa og at gruppelederne hadde instruksjons- og beslutningsmyndighet over dem. Flertallet i Arbeidsretten la til grunn at "gruppelederen for å kunne ivareta sitt ansvar, heriblant å fordele oppgaver ut fra beboernes behov og sikre at de får den tjenesten de har krav på, må inkludere samtlige ansatte i gruppen" . Videre framgår det av dommen at det at sykepleier/vernepleiere i rene faglige-  og turnusspørsmål er underlagt tjenesteleder må "være uten betydning for hvorvidt gruppelederne må anses som ledere".

Helhetlig ansvar

Arbeidsretten gir en generell begrunnelse: Det er uten betydning for ledelsesspørsmålet om sykepleier/vernepleier var underlagt en annens rent faglige ansvar og tilsyn. Det vil heller ikka ha avgjørende betydning om fastlegging av turnus og organiseringa av sykepleier/vernepleier sin arbeidstid gjøres av andre og ikke faller sammen med de øvrige ansatte i gruppa.

Det avgjørende er om arbeidet  som sykepleier/vernepleier gjør, inngår som en integrert del av gruppas oppgaver hvor gruppeleder har et helhetlig ansvar for bemanning og at tjenester og pleiebehov blir tilfresstillende utført. Som hovedregel kan det trolig legges til at det bare vil være i de tilfeller hvor sykepleiervernepleier har en selvstendig stilling, og hvor gruppeleder kun kan nytte vedkommendes  arbeid etter nærmere avtale,  at det ikke foreligger et lederansvar i Hovedavtalens forstand.