Ny ordning gir lavere ytelser

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Fra 1. mars 2010 er en ny ytelse kalt arbeidsavklaringspenger tatt inn i Folketrygdloven kapittel 11. Målsettinga er å få flere i arbeid og færre på trygd. Flere mottakere vil få lavere stønad.

10.05.2010 av Anne-Gry Rønning-Aaby
Sist oppdatert: 01.06.2010

Ytelsen er en sammenslåing av tidligere stønader som attføringspenger, rehabilitering og midlertidig uførestønad. Den innebærer at de som er syke skal være aktive, og at NAV skal ha en mer aktiv rolle. Endringene medfører at de midlertidige ytelsene før eventuelt varig uførpensjon blir forkorta fra åtte-ni år til fire år. Alle ytelser skal etter en overgangsperiode ut dette året erstattes med arbeidsavklaringspenger.

Folketrygdloven stiller krav om medlemskap i trygden i minimum tre år før det framsettes krav om arbeidsavklaringspenger, og inntektsgivende arbeid i denne perioden, jf. § 11-2.  Skjæringstidspunktet er annerledes enn etter uførepensjonsreglene hvor uføretidspunktet er det avgjørende. Rett til ytelsen gjelder bare de mellom 18 og 67 år, jf. § 11-4, og som oppholder seg i Norge, jf. § 11-3.

Meldeplikt

Vilkåra er at man på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at man hindres i å beholde eller skaffe inntektsgivende arbeid. Videre skal man ha behov for aktiv behandling, arbeidsretta tiltak eller fortsatt ha en viss mulighet til å komme i arbeid. Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt når en er under aktiv behandling, er på tiltak eller får oppfølging med sikte på å skaffe seg arbeid eller beholde arbeid, jf. § 11-1.

Det er meldeplikt hver 14. dag. Unnlater man å følge opp meldeplikten til NAV, mister man retten til ytelser. 

Ny fattigdomsgrense

Arbeidsavklaringspengenes størrelse går fram av Folketrygdloven § 11-16, og innebærer 66 prosent av pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt, eventuelt gjennomsnitt av de tre siste årene. Minimumsytelsen er 1,97 G, men personer under 26 år er likevel garantert en minimumsytelse på 2,44 G. Minsteytelsen økes fra 1. mai 2010 til 2 G, tilsvarende øvrige minstesatser i folketrygdloven (minstepensjon, uførepensjon, overgangsstønad m.v.), og kan derfor anses som en form for fattigdomsgrense i Norge. Det er fastsatt et øvre tak slik at arbeidsavklaringspenger medregnet barnetillegg ikke kan utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets pensjonsgrunnlag. Det er gitt særlige bestemmelser om reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid, se § 11-18. Man kan få 100 prosent ytelse eller forholdsmessig, helt ned til reduksjon av arbeidsevnen med minst 40 prosent.

Siden det nå ses på arbeidsevne og ikke inntjeningsevne, vil reglene innebære at flere vil oppleve at ytelsene går ned i forhold til dagens regelverk.