Til hovedinnhold

Knusende seier over NHO i Arbeidsretten

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Illustrasjon: Trude Tjensvold

NHO mente streiken i private helseinstitusjoner (481) var ulovlig og et brudd på fredsplikten, men tapte på alle punkter i arbeidsretten.

10.03.2021 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 17.03.2021

Bakgrunnen for konflikten var to parallelle streiker, den ene i private omsorgsvirksomheter og den andre i private helsevirksomheter. Den første streiken startet 9. januar, den andre 19. januar.

Fagforbundet streiket for rettferdig lønn fordi grupper med treårig utdanning som vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer tjener langt mindre enn sykepleiere i private omsorgsbedrifter.

To overlappende overenskomster

Innenfor NHO-området er det to overenskomster Fagforbundet har medlemmer i. De fleste hører til overenskomst 453 som organiserer barnevernsinstitusjoner, asylmottak eller stiftelser som Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen.

Den andre, NHO 481 - pleie- og omsorgsoverenskomsten omfatter ansatte i privat pleie og omsorg, som helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, sykepleiere, helsesekretærer, hjelpepleiere, hjemmehjelpere, assistenter, kontor- og administrasjonsmedarbeidere, kokker, renholdere og byggdriftere.

 

Tvungen lønnsnemd

27. januar stoppet regjeringen streiken i omsorgsvirksomhetene med tvungen lønnsnemnd av hensyn til liv og helse. NHO mente tvungen lønnsnemnd også gjaldt for helsevirksomhetene og at det ville stride mot fredsplikten for overenskomst 453 å fortsette streiken knyttet til pleie- og omsorgsoverenskomsten (481). NHO la til grunn at streiken knyttet til revisjon av pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom NHO/NHO Service og Handel på den ene siden og LO/Fagforbundet på den andre siden var tariffstridig og ulovlig fordi krav der kunne få følger for krav framsatt i 453.

Arbeidsretten fastslo i sin dom at streiken er lovlig og ikke i strid med fredsplikten.

LO-advokatene skrev dette:

  • Retten slår fast at NHO både i forhandlingene og under mekling fastholdt at overenskomstene skulle forhandles hver for seg. Det innebar at det var streikerett knyttet til den enkelte overenskomst 453 og 481. Kravene på overenskomstene kunne dermed ikke behandles som ett interessekrav, slik NHO hevdet.
  • LO/Fagforbundet hadde også rett til å streike til støtte for kravene om endringer og tilpasninger i de to overenskomstene, og på de tidspunkt streikene ble iverksatt var det ikke i strid med noen fredsplikt.
  • Selv om kravene hadde en indre sammenheng (utvidelse av omfang i den ene og redusert i den andre) var det likevel av avgjørende betydning at det ikke hadde blitt fremmet noen nye krav etter at det den 26. januar ble varslet tvungen lønnsnemnd i avtale 453. Det hadde dermed ikke skjedd noe nytt med streikens reelle formål i 481.
  • Selv om kravet om utvidelse av omfang i 481 kan medføre overlappende virkeområde med 453, fikk vi her (også) medhold i at det ikke ville være i strid med hovedavtalen § 3-7.

 

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?