Tvungen lønnsnemd – alvorlig inngripen i streikeretten

(Foto: Trude Tjensvold)

Tvungen lønnsnemnd er en alvorlig inngripen i streikeretten. Det er så alvorlig at det må komme i form av et lovforslag, en særlov, fra regjeringen som videre må vedtas av Stortinget.

22.09.2020 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 28.09.2020

Dette betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda. Internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.

Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).

Dette skriver Riksmekleren om tvungen lønnsnemd: «Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen. Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. For eksempel fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse.

Rikslønnsnemda

Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd som kan ta seg av slike saker, jfr. Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Denne kalles Rikslønnsnemnda og har en formann og åtte andre medlemmer. Formannen og fire medlemmer blir oppnevnt av regjeringen for tre år. Ett av medlemmene skal komme fra arbeidstakersiden og ett fra arbeidsgiversiden. I tillegg utpeker partene i den enkelte tvist hver to medlemmer. Ved avgjørelsen deltar kun fem medlemmer: de tre nøytrale medlemmene, ett medlem fra arbeidstakersiden og ett medlem fra arbeidsgiversiden. Partene skal på forhånd ha bestemt hvilke av partsrepresentantene som skal stemme. (..)

En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.»

Rikslønnsnemnda er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister i arbeidslivet.

Lønnsnemdloven 

Nemnda behandler to type saker: Frivillig lønnsnemnd er saker som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til avgjørelse. Den andre typen saker er tvister som myndighetene vedtar skal løses ved tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda er forankret og oppnevnes i medhold av lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) og lov om tjenestetvister (tjenestetvistloven).

I 2019 streiket Fagforbundet for pensjon fra første krone i sykehusene. Sykehusstreiken ble stoppet av tvungen lønnsnemd. Den gangen vant LO-stat, deriblant Fagforbundet, og YS en overraskende seier i Rikslønnsnemnda. De to arbeidstakerorganisasjonene fikk fullt gjennomslag for hovedkravet om pensjon fra første krone.

Men ofte er det arbeidsgivers siste tilbud som blir lagt til grunn.