Hovedtariffoppgjøret til uravstemning

(Foto: Trude Tjensvold)

Et hovedoppgjør byr på travle tider. Det hele starter med tariffkonferanser og innsending av krav. Oppstart er jo vanligvis på våren, men ikke i år. Høsten blir hektisk, men det er samme prosedyrer som gjelder også denne gangen, og alle oppgjør skal til uravstemning.

14.09.2020 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 01.10.2020

Det er gitt beskjed om at medlemsregisteret, Fane2 må være tipp topp og at fagforeningene kan bli en del av en konflikt eller flere. Sentrale og lokale forberedelser er på plass. Fagforbundet sin streikehåndbok beskriver godt hva som skal gjøres og hvem som gjør hva i organisasjonen.

Fagforeninga og de lokale tillitsvalgte har et stort ansvar hele veien, ikke minst i å informerer alle medlemmene innafor de ulike tariffområdene.

Ved et eventuell streik er det veldig viktig at alle veit hvorfor vi streiker, ikke minst de som står ute på streikestedene.

Hovedoppgjør betyr uravstemning

Hva er egentlig en uravstemning? Populært sagt er det den mest direkte måten du kan påvirke lønnsoppgjøret ditt på. Dette er din demokratiske rett som medlem i Fagforbundet til å si ifra om du mener forbundet har gjort en god nok jobb.

Uravstemninga kommer etter at et endelig resultat foreligger.

Resultatet kan være forhandla fram mellom partene, altså Fagforbundet og arbeidsgivermotpart, eller anbefalt etter enighet ved hjelp fra Riksmekleren gjennom mekling.

Les mer om uravstemning, hva skjer ved ja, og hva skjer ved nei!

Tillitsvalgte et stort ansvar

Det er forhandlingsenheten som bistår forhandlingsutvalget ved forhandlinger, og som har ansvar for utsending og oppfølging av uravstemningsdokumenter.

Uravstemningsdokumentet må ut til alle medlemmer som skal stemme, det er veldig viktig at det avholdes informasjonsmøter på ulike nivåer. Informasjon må være tilgjengelig både før og under avstemning.

Medlemmene skal kun stemme over resultatet på den overenskomsten han/hun omfattes av. Alle medlemmer i en virksomhet med tariffavtale kan stemme.

Tidligere var fysisk oppmøte og stemmeurner som gjaldt, men nå stemmer medlemmene digitalt. Like fullt er det viktig å motivere så mange som mulig til å delta.

Det handler om JA eller Nei, og om kanskje den aller viktigste – og den aller enkleste måten å delta på. Det er viktig å mobilisere alle til å stemme. Et ja fra et flertall av medlemmene betyr at det sentrale lønnsoppgjøret er over og at en ny tariffavtale/overenskomst trer i kraft.

Hva skjer hvis du svarer NEI?

Hvis mange nok, altså flertallet svarer NEI kan det bli streik. Men det er et men. Har resultatet som blir nedstemt ikke vært innom Riksmekleren, så må det først dit for mekling og ny uravstemning før det kan bli en eventuell streik. Det kan også skje at det blir møter mellom Fagforbundet og arbeidsgiversiden etter et NEI, og at de der kommer fram til en forbedret løsning som igjen må ut på ny uravstemning.