Regjeringen varsler tiltak mot lønnstyveri og adopterer begrepet

‒ Lønnstyveri er lovbrudd, og språk er makt. Ta ordet i bruk, oppfordret Fagforbundets ekspert på lønnstyveri, Anne-Grethe Krogh for noen måneder siden. Nå har regjeringa gjort nettopp det.

27.05.2020 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 28.05.2020

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen adopterer begrepet lønnstyveri. (Foto: Høyre)

Mandag 25. mai varslet regjeringen økt innsats mot lønnstyveri. Samtidig uttalte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at de adopterer det norske begrepet for «wage theft».

‒ Det vi gjør, er at vi adopterer begrepet lønnstyveri. Rent juridisk er det ikke noe begrep i dag, men samtidig skjønner jo alle hva det betyr, sa Røe Isaksen til Dagbladet Børsen mandag.

Mandagens møte er en årlig gjennomgang av status i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, hvor også partene i arbeidslivet er med.

Må være likhet for loven

Regjeringen varslet at den kommer med et lovforslag som skal sendes på høringsrunde i god tid for vedtak i Stortinget i løpet av det kommende året. Fagforbundets leder, Mette Nord, forventer kraftfulle tiltak.

Fagforbundets leder Mette Nord, her i Stortingets vandrehall. (Foto: Kjetil Vevle)

‒ Det er bra at regjeringa har forstått alvoret, men vi er spent på oppfølginga. Arbeidsgivere som stjeler fra sine ansatte får ingen straffereaksjoner slik det er i dag. Det må være likhet for loven og vi forventer kraftfulle tiltak for å sikre arbeidstakernes rettigheter, fastslår Nord.

Krever mer ressurser

Hun er klar på at det må gis mer ressurser til å avdekke den arbeidskriminalitet som vi vet foregår.

‒ Det må være straffereaksjoner på lik linje med annen tyveri og kriminalitet for de som utfører lønnstyveri, sier Nord. 

Medansvarlig

Fagforbundets leder har tidligere gått hardt ut mot regjeringens mangel på tiltak mot arbeidslivskriminalitet.

I februar sa Nord til Børsen at statsminister Erna Solberg er medansvarlig i lønnstyveri fordi regjeringen ikke gjør nok i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

På pressekonferansen mandag måtte Solberg svare. På spørsmål fra Børsen om lovskjerpingen er en innrømmelse av at Fagforbundets leder hadde rett, svarte statsministeren:

‒ Jeg skjønner behovet for en spisset vinkel, men vi samarbeider faktisk veldig godt også med partene i arbeidslivet om dette.

Regjeringen jobber med tre hovedpunkter:

  • Innføre egen straffebestemmelse om lønnstyveri.
  • Vurdere generell hevning av strafferammene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.
  • Vurdere værskilt straffansvar for arbeidsgiver med misbruk av permitteringsordningen

Ubrukelige uten effektiv kontroll

I forkant av «toppmøte» mellom partene om arbeidslivskriminalitet var representanter fra Fagforbundet og LO i videomøte med departementet.

Spesialrådgiver i Fagforbundet, Anne Grethe Krogh er Fagforbundets ekspert på arbeidslivskriminalitet. Hun har skrevet masteroppgave i kriminologi hvor hun gikk igjennom over 50 Høyesterettsdommer som handler om underslag, helt tilbake til 1994. Hun fant ut at ingen arbeidsgivere er dømt for å ha tatt penger fra ansatte. (Foto: Fagforbundet) (Foto: Fagforbundet)

‒ Dette er et skritt på veien. Men skjerping av lovverket er en kjent strategi. Lover er ubrukelige uten effektiv kontroll. Et lovbrudd på etterforskes, tiltales og straffes. De lovene vi har allerede blir ikke det når det går utover arbeidstakere, sier Anne-Grethe Krogh.

Over halvparten henlegges

Hun jobber som spesialrådgiver i Fagforbundet og har skrevet masteroppgave i kriminologi, hvor hun analyserte kriminalitet i arbeidsmarkedet. 

‒ 50 til 80 prosent henlegges, og statsdvokatenes tilsyn med politidistriktene er en rimelig klar tale om at det trengs betydelig tilførsel av ressurser, både kompetanse og kapasitet, mener Krogh.

Ifølge Krogh har Riksadvokaten i sju-åtte år har bedt om prioritering av arbeidslivskriminalitet uten særlig respons fra politidistriktene.

Informasjonsplikt - ikke taushetsplikt

‒ A-krimsentrene sliter fortsatt med taushetsplikt mellom etatene, og de får ikke gjort stort. Her trengs det informasjonsplikt, ikke taushetsplikt, fastslår Krogh.

Hun mener staten har abdisert overfor de som står svakest i arbeidsmarkedet. Det er frivillige organisasjoner som har tatt grep overfor de som er hardest ramma, ofrene for lønnstyveri og moderne slaveri.

Arbeidsgivere roper på amnesti

 I Australia og i de tolv delstatene i USA som har kriminalisert lønnstyveri roper arbeidsgiverne på amnesti. De mener at intensjon om å betale tilbake det de har stjålet automatisk bør utløse amnesti.

‒ De vil ikke i fengsel, og realitetene er begynt å gå opp for dem. I Australia er strafferammen 10 år, i Minnesota 20 år. I Norge vil det nok være snakk om 6 år. I Norge er amnesti brukt tidligere for ulovlige våpen og skatteunndragelse, forteller Krogh.

Klassejustis ‒ eller likhet for loven

‒ Rop på amnesti er et tydelig uttrykk for mangeårig klassejustis, det er på tide at loven gjelder også for arbeidsgivere. Det skal rettsforfølges og fengsles på lik linje med andre tyver, sier Krogh.

Rapportene om arbeidsmarkedskriminaliteten i Norge viser dessverre få tegn til bedring. Innstramming noen steder har heller ført til alvorligere brudd. Manglende tiltak har medført at arbeidsmarkedskriminaliteten får bedre fotfeste og sprer seg til stadig nye sektorer.

Ta ordet i bruk

Fagforbundet mener det er det viktig å ta begrepet i bruk, og å følge prosessen nøye videre. I en kommentar i Varden fikk Fagforbundet: «æren» for å ha fornorsket det engelske begrepet wage theft. Men selv om regjeringen har adoptert begrepet, er jobben for å sikre at lønn, pensjon, feriepenger og ytelser som skulle gått til de ansatte, og ikke bli frarøvet dem, slett ikke over.

‒ Lønnstyveri er lovbrudd, og språk er makt. Ta ordet i bruk, oppfordrer Fagforbundets ekspert på lønnstyveri, Anne-Grethe Krogh, igjen.

Det foregår lønnstyveri når arbeidsgiver...

  • ikke betaler tarifflønn eller allmenngjort lønn.
  • ikke betaler inn obligatorisk/avtalefestet pensjon.
  • ikke sørger for lovpålagt yrkesskadeforsikring.
  • presser ansatte til å opptre som selvstendig næringsdrivende/kontraktører, og med det frasi seg rett til sykepenger, pensjon, overtidskompensasjon osv.
  • ikke betaler for alle arbeidede timer.
  • ikke betaler overtid.
  • ikke betaler lovfestet ferielønn.
  • pålegger arbeidstakere å arbeide i lovpålagte og ubetalte pauser.
  • pålegger arbeidstakere å jobbe ubetalt før og etter skift. Også kalt dugnad av noen norske arbeidsgivere.
  • ikke sørger for lov- og forskriftspålagt verne- og sikkerhetsutstyr.
  • konfiskerer tipspenger.
  • forlanger «payback», dvs. betale tarifflønn/allmenngjort lønn, men så forlanger at deler av lønnen blir tilbakebetalt til arbeidsgiver.
  • unnlater helt å betale ut lønn – eksempelvis til dagarbeidere.
  • benytter strategiske konkurser for å unngå å betale sine forpliktelser overfor arbeidstakere.

Les mer om lønnstyveri på Kritiskjuss-bloggen - en blogg for kritiske meninger om juss og politikk