Sparka for vold – vant jobben tilbake

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Et av Fagforbundets medlemmer fikk beskjed om at hun hadde mistet jobben som pleiemedhjelper ved et botiltak for psykisk utviklingshemmede i en kommune. Bakgrunnen var at hun skulle ha brukt vold mot to av brukerne. Retten fant ikke dette bevist og vedkommende fikk jobben tilbake.

12.03.2020 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 17.03.2020

Bakgrunnen var et varsel fra en annen ansatt på boenheten, og anklagene knyttet seg til vold mot to brukere ved tre ulike anledninger. Brukerne var multihandicappede og uten språk, og en av brukerne var ansett som utagerende og voldelig. Det som var spesielt med denne saken var at den ansatte som kom med påstandene hadde vært i konflikt med medlemmet. Varsleren kunne heller ikke tidfeste hendelsene, heller ikke omtrentlig.

Handlet i nødverge

Arbeidsgiver anmeldte forholdet. Med­lemmet erkjente at hun hadde handlet i nødverge overfor en av brukerne ved èn enkelt anledning, tilbake i februar 2016, men at dette ble varslet umiddelbart til arbeidsgiver.

Politiet henla saken på bakgrunn av bevisets stilling, men arbeidsgiver holdt fast ved anklagene. Kort tid etter fikk hun oppsigelse sammen med et tilbud om stilling som renholder ved en skole. Det godtok ikke arbeidstaker, og arbeidsgiver krevde dermed at hun sluttet i jobben. Kravet ble behandlet av tingretten, og arbeidsgiver vant ikke fram. Partene ble enige om at arbeidstakeren skulle arbeide som pleiemedhjelper ved et omsorgssenter i påvente av at domstolen tok stilling til hovedsaken.

Fikk fullt medhold i retten

Rettens flertall fant det overveiende sannsynlig at saksøkeren hadde handlet i nødverge. Saksøkerens forklaring ble oppfattet som troverdig, og det var ubestridt at brukeren var utagerende og farlig. Flertallet vektla videre at en annen kollega som hadde kommet inn i rommet etter at hun hadde hørt bråk og hadde sett henne slå, hadde gitt et tidsnært uttrykk for at hun mente saksøker hadde håndtert situasjonen på en god måte.

Etter en konkret vurdering ble oppsigelsen kjent ugyldig. Mindretallet vurderte heller ikke hendelsen i februar 2016 som tilstrekkelig grunnlag for oppsigelse, og dommen var dermed på dette punktet enstemmig. Medlemmet ble tilkjent kroner 110 000 kroner i erstatning på nivå med avskjedssaker på grunn av alvorlighetsgraden av anklagene mot henne.

Kommunen anker ikke saken.