Til hovedinnhold

Henriette Jevnaker

Den nye lederen for Film og Teaterteknisk forening Fagforbundet (FTTF) hadde bare vært noen få uker i praksis som rekvisitør, da læremesteren ble syk og hun måtte overta ansvaret for en stor forestilling.

10.04.2013 av Ellisiv Solskinnsbakk
Sist oppdatert: 03.05.2013

Stykket var En midtsommernatts drøm, hun var bare 20 år gammel. Året etter ble hun fast ansatt på Det Norske Teatret. Det er nå femten år siden, og hun kunne ikke tenke seg å jobbe noe annet sted.

– Teatret har alltid hatt en magisk tiltrekningskraft på meg, sier hun, som ville bli sømdesigner før hun oppdaget at det gikk an å bli rekvisitør.  I den magiske teaterrammen søker hun nye utfordringer, som den første kvinnelige lederen i foreninga siden stiftelsen i 1929.

– Ikke bare er det nytt at jeg er kvinne, men også at jeg er rekvisitør. Tidligere har det vært folk fra lys eller scene. Begge deler var på tide, sier Jevnaker.

Ikke du, men vi

Nå er de på vei inn i et lønnsoppgjør og det er mye å sette seg inn i. – Vi slår ikke på stortromma i år. LO/NHO kom til et greit resultat og vi holder oss til det, sier hun. Etterpå står verving på plakaten.

– Vi har 750 medlemmer og helt klart et større potensiale når det gjelder verving. Nyansatte ser ikke alltid verdien av å være fagorganisert. Jeg synes tidligere leder av foreninga, Bjørn Godager, uttrykte det bra: DU har ikke noe å vinne på å være organisert – VI har alle noe å vinne på det.

– Det er noe med fellesskapet, forteller Jevnaker.

Yrkesnevroser

På det Norske Teatret er de seks faste rekvisitører. – Vi er konstant på jakt etter rekvisitter, det blir en slags yrkesnevrose, ler hun.

Som da hun var på ferie i Spania og slepte med seg to tunge tyvetallskofferter i skinn.

– De var fantastiske! Jeg pruta dem ned på et garasjesalg i en liten landsby og brukte dem under en oppsetning av Evita, minnes hun. Privat er hun ingen samler, snarere typen som kaster. Men jobben består ikke bare i å kjøpe ting, de må også lage egne rekvisitter. De er heller ikke ferdig når forestillinga er i gang, for da må de sjekke at alt er på plass og blir brukt riktig.

– Vi har ansvaret for det som ikke er fast dekorasjon, unntatt kostymer. Alt fra kaffekopper til elefanter ordner vi, forteller fagforeningslederen, som også har pyroteknisk sertifikat.

Økende press

I år feirer Det Norske Teatret sitt 100-årsjubileum, men de dårlige tidene setter spor i en bransje som er avhengig av en økonomisk støtte.

– Vi kjenner presset fra Europa. Selv et flaggskip som Stockholms Stadsteater får ikke være i fred. De er nå under lupa til Ernst & Young med tanke på nedbemanning og outsourcing av teknisk personell. Vi følger nøye med, understreker hun. De vil også følge nøye med på valg og valgkamp.

– Teater egner seg ikke for markedsliberalistisk styring. Skal det gå med overskudd, overlever bare de mest kommersielle prosjektene. Teater skal også være viktig og vesentlig, sier Jevnaker, og håper at den rødgrønne regjeringa får fortsette.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?