Kommentar til forslag statsbudsjett 2023: Nødvendig fortsatt finansering, men kommunene må følge opp!

Forslaget til statsbudsjett for Den norske kirke et rammetilskudd på 2,567 milliarder kroner. Det er en endring på 5,03 prosent, sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett for i år. Prisveksten i 2024 anslås til 3,8 %, mens den i 2023 anslås å lande på 6 %. Leder i teoLOgene Thore Wiig Andersen sier dette er helt nødvendig for at en fortsatt skal klare å opprettholde en landsdekkende folkekirke i hele landet.

06.10.2023 av teoLOgene
Sist oppdatert: 06.10.2023

Han er likevel bekymret for de økte pensjonskostnadene  fremover og ber regjeringen se på dette feltet. Både estimat og reelle utgifter ligger høyt fremover. Det er viktig at bevilgende myndighet tar dette forholdet innover seg.

Den norske kirke finansieres av om lag 1/3 over statsbudsjettet og 2/3 over kommunebudsjettene. I tillegg kommer gaver og kollekt til arbeidet i kirken. Siden en så stor andel av kirkens finansering går via kommunebudsjettene, er det helt avgjørende at kommunene følger opp sitt ansvar ovenfor kirken lokalt. Det var et klart premiss i fremlegget fra regjeringen i revidert budsjett, der nettopp kommunenens ansvar for kirken ble presisert av regjeringen.

"Når nå kommuneøkonomien styrkes skal kirken selvsagt ta del i dette økte tilskuddet " sier Wiig Andersen tydelig og bestemt. Han sier at teoLOgene kommer til å følge situasjonen fremover tett i fellesrådsektoren for å se om disse bevilgningene faktisk skjer i tråd med regjeringens intensjon. Wiig Andersen presiserer at dette handler stort sett om helt naturlig kompensasjon for økt lønns- og prisvekst. Den økonomiske situasjonen i mange fellesråd er svært stram mange steder i dag, noe som går ut over drift og tjenestetilbudet til lokalbefolkningen. Som fagforeningsleder for kirkelige ansatte i hele landet, ser jeg hvor mye bevilgningen fra kommunene har å si for muligheter for god samhandling fra ansatte i lokalkirken, og rammer for tjenestetilbudet. Ved å bevilge penger til kirkelig aktivitet får kommunen veldig mye igjen for pengene. Det er en svært god investering lokalt. 

Leder i teoLOgene sier klart ifra at det forventes at kommunene tar signalene fra regjeringen på alvor, og at kirken lokalt får del i det økte kommunale tilskuddet. For at en landsdekkende folkekirke i praksis skal kunne fortsette med sitt arbeid på nåværende nivå, er dette helt  avgjørende. Denne bevilgningen skal blant annet dekke utgifter til kirkebygg, strøm, utstyr og lønn til lokalt ansatte i fellesrådet. Det siste er viktig for å få robuste gode kirkelige arbeidsplasser, som igjen kan bidra til å generere stor frivillighet i kirkelig sektor.  

Kommunepolitikere: lytt til og anerkjenn lokalkirkens viktige samfunnsbidrag 

Leder i teoLOgene forventer at nyvalgte kommunepolitikere har god samhandling og dialog med kirkelig fellesråd i de ulike kommunene og lytter til kirkens behov. Gjennom kirkelig bevilgning får kommunen svært mye igjen for pengene på kulturfeltet, diakoni og forebyggende tiltak. Kirken er en betydelig lokal aktør på disse områdene og dette må anerkjennes og stimuleres gjennom økonomisk støtte. Det vil kommunene tjene på, både ift tjenestetilbud lokalt og også gjennom økt frivillighet. Den norske kirke er altså ikke en perifær liten lokal aktør på disse områdene.  Særlig innenfor viktig arbeid blant yngre gjør kirken en særdeles omfattende og viktig jobb i lokasamfunnene. Wiig Andersen trekker bla frem at annenhver 15-åring konfirmeres i Den norske kirke, og i fjor deltok nærmere 8 000 ungdommer på ledertreningskurs." Dette f. eks bidrar til gode trygge møteplasser for unge mennesker i kommunene. Det må stimuleres og verdsettes." avslutter Wiig Andersen.

For Fagforbundet teoLOgene

Thore Wiig Andersen, leder

HTV for Fagforbundet rettsubjektet Dnk