Til hovedinnhold

Tillit til lokaldemokratiet

Illustrasjon.

Illustrasjon. (Foto: Bård Skarra)

I 2023 er det valg til kommunestyrer og fylkesting. Det er en gyllen mulighet til å bygge tillit i lokalsamfunn over hele landet.

23.01.2023 av Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS
Sist oppdatert: 16.02.2023

Norge er et samfunn med høy grad av tillit – mellom mennesker, mellom politikere og velgere og mellom partene i arbeidslivet. Det gir et godt utgangspunkt for å finne løsninger på krevende samfunnsutfordringer, og for å utvikle kommunale tjenester til befolkningens beste.

Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS
Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS (Foto: KS)

Lokaldemokratiet er en viktig grunn til at vi har så høy grad av tillit i Norge. Kommunene har i 200 år vært «skoler» i demokrati, for både innbyggere og politikere, og pådrivere for å utvikle velferdssamfunnet. I lokaldemokratiet kan nye løsninger, både i tjenestene og i innbyggermedvirkning, prøves ut i et avgrenset omfang. Lokaldemokratiet kan bidra til å styrke velferdssamfunnet og demokratiet – i en tid hvor de er under press.

Partssamarbeidet i arbeidslivet er formalisert gjennom avtaler og lovverk de siste 40-50 årene. Nasjonalt er det et trepartssamarbeid mellom regjeringen og partene. Lokalt er det etablert prosedyrer og møteplasser for samarbeid mellom tillitsvalgte og kommunale ledere. Her bygges tillit gjennom samarbeidet om å gjøre arbeidsplassen og tjenestene bedre. Dette er en viktig verdi som vi må forvalte sammen. Målet er det samme: Best mulige tjenester til innbyggerne.

En tillitsreform i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekter. Den bør bygge videre på kommunenes og fylkeskommunenes tradisjon for godt partssamarbeid.

KS er helt enig med regjeringen i at tillitsreformen må gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som har ansvaret for tjenestene til innbyggerne. Kommunene plikter å følge opp statlige krav til dokumentasjon og rapportering, kontroll og tilsyn. Det betyr at de ansatte også må bruke tid på dette. Hvis lokaldemokratiet, og mindre statlig ­detaljstyring, gjør at kommunene kan gi ansatte mer handlingsrom og tillit.

Mindre tid på kontroll og rapportering, og mer selvstendighet for de ansatte, gir mer tid til å finne nye løsninger, gir mer effektiv ressursbruk og bedre tjenester for innbyggerne. Nye løsninger må testes ut gjennom forsøk i enkeltkommuner før de eventuelt innføres i større skala.

En tillitsreform må være for innbyggernes skyld, som bruker kommunale tjenester hver dag, hele døgnet. Derfor bør tillitsreformen bidra til å styrke det lokale og regionale demokratiets evne til å løse sine oppgaver slik at befolkningen oppfatter det som tillitvekkende. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må ha mulighet til å tilpasse tjenestene etter kunnskap, behov og prioriteringer lokalt og regionalt – i samarbeid med de ansattes organisasjoner og tillitsvalgte, og med næringslivet og sivilsamfunnet i kommunen.

Det er denne lokale handlefriheten, innenfor nasjonale rammer, som gjør at kommuner og fylkeskommuner er de beste til å gi innbyggerne et godt tilpasset tjenestetilbud. Slik blir også offentlige midler brukt mest mulig effektivt.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?