Åpent brev til Kirkerådet angående modell for kirkelig organisering

Leder i Fagforbundet teoLOgene

Leder i Fagforbundet teoLOgene (Foto: Thore Wiig Andersen)

Kirkedemokratiet har talt - til døve ører? Kirkerådsdirektøren foreslår en ødeleggende arbeidsgivermodell.

20.05.2022 av Thore Wiig Andersen
Sist oppdatert: 20.05.2022

Fagforbundet teoLOgene er mildest talt forundret over Kirkerådsdirektørens forslag om en arbeidsgiverorganisering som snikinnfører prostirådsmodellen, eller noe som ligner. Forslaget skal behandles i Kirkerådets møte i slutten av mai.

Høringsrunden om denne modellen har gitt klare resultater: Et overveldende flertall av høringsinstanser har vendt tommelen ned. Likevel trekker direktøren elementer fra prostirådsmodellen ut av skuffen igjen.
Forslaget innebærer en gradvis overføring av arbeidsgiveransvar for prestene til sokn som frivillig skal finne frem til å slå seg sammen til større enheter. Noe slikt kan ta tid i distriktene, men gå raskere i byområder. Uansett vil det bety en oppsplitting av arbeidsgiveransvaret til mellom 100 og 200 arbeidsgivere.
Vi har sagt det før – små arbeidsgivere øker risikoen for manglende arbeidsgiverkompetanse. Det bekreftes av vår erfaring med håndtering av arbeidskonflikter. Medbestemmelse blir vanskelig fordi en ikke kan regne med skolerte arbeidstakerrepresentanter for alle yrkesgrupper hos mange små arbeidsgivere. Rekruttering vil bli salderingspost. Ivaretakelsen av likestilling og antidiskriminering vil bli tilfeldig når så mange små enheter kjører hver sitt løp.

Virksomhetsoverdragelsen av prester fra stat til kirke forløp smidig og nesten uten avskalling. Alle fikk god og samlet informasjon samtidig, og alle ble overført på samme tidspunkt. Kirkerådsdirektørens forslag beskriver en lignende prosess over tid og under variable betingelser.

Hvordan skal en få unge mennesker til å utdanne seg til kirkejobber med en så uforutsigbar arbeidsgiverstruktur? Hvordan holde på prester i arbeid når fremtiden ser så lite lovende ut? Mange i den store gruppen som nærmer seg AFP eller pensjon, vil etter all sannsynlighet ikke begi seg inn i en slik usikkerhet.

Fagforbundet teoLOgene ønsker en nasjonal arbeidsgiver.
Det samme ønsker alle bispedømmene som leverte høringssvar (10 av 11), et betydelig flertall av soknene (258 mot 181 som ønsker en lokal arbeidsgiver og 69 som foreslår fortsatt todelt ansvar for prester og andre ansatte) og et betydelig antall fellesråd, der 62 ønsker nasjonal arbeidsgiver, 21 fortsatt delt ansvar og 90 lokal arbeidsgiver.
Det er også bred enighet blant arbeidstakerorganisasjonene at en nasjonal arbeidsgiver vil være mest hensiktsmessig og sikre best personalforvaltning, rekruttering, likestilling og antidiskriminering.
Vi har vanskelig for å forstå at dette har kunnet inspirere kirkerådsdirektøren til sitt forslag, selv om høringen er sammensatt.

Fagforbundet teoLOgene ønsker en profesjonell arbeidsgiver.
Organiseringen av prestetjenesten er krevende, særlig i en tid med prestemangel. Skal prestenes basale rettigheter på ferie, fritid, videreutdanning og en rimelig arbeidsbelastning kunne ivaretas, trengs det store enheter med profesjonell personalforvaltning. Kun store enheter med arbeidsgiveransvar delegert fra nasjonalt nivå, som bispedømmeråd, kan sikre mulighet for omplassering dersom det oppstår konflikter, dersom en trenger forflytning av helsemessige årsaker eller rett og slett har behov for rullering etter lang tids tjeneste.
De færreste som stiller til menighetsrådsvalg vil være villig til å gå inn i et slikt ansvar på soknenivå, som ulønnet frivillig folkevalgt, selv om en vil ha en daglig leder til selve arbeidet.

Fagforbundet teoLOgene vil ha heltidsstillinger.
Ifølge det fremlagte forslag skal prestene overføres til arbeidsgivere som i høringssvarene sier at det vil bli mer deltid dersom mindre enheter skal være arbeidsgivere. Dette kan vi ikke gå med på!
Erfaringen med våre medarbeideres deltidsstillinger viser hvor ødeleggende dette er for et godt lokalt arbeid. Dersom en virkelig går inn for at soknene og arbeidet lokalt skal styrkes, kan en slik konsekvens av arbeidsgiverorganiseringen umulig være veien å gå.
Dessuten er det destruktivt for rekrutteringen til alle kirkelige stillinger. Den som skal kunne gå helhjertet inn i sitt arbeid, kan ikke belastes med å skulle dele seg mellom ulike arbeidssteder eller stillinger for å få en inntekt å leve av.

Fagforbundet teoLOgene vil ha sammenheng.
Vi vil at arbeidet på grunnplanet styrkes, som beskrevet ovenfor, og vi vil at biskopenes rolle styrkes. På tross av mange fine ord om «styrking av tilsynstjenesten» skjer dette ikke ved å frata biskopen å ha arbeidsgiveransvar. Tvert om, vi ønsker at biskopens ansvar skal omfatte minst alle fagstillinger i kirken (prestetjeneste, kirkemusikk, diakoni og undervisning), men gjerne alle ansatte. Kun som arbeidsgiver vil biskopen ha redskaper til å utøve tilsyn på en virksom måte.

TeoLOgenes oppfordring: Kjære Kirkeråd, velg en nasjonal arbeidsgiver!
Fordelene ved å bestemme seg for en nasjonal arbeidsgiver for alle kirkens medarbeidere er godt beskrevet i Kirkerådsdirektørens forslag:
«Hovedargumentene for å samle arbeidsgiveransvaret i RDNK er at det vil bidra til likebehandling på tvers av enheter og stillingskategorier. Det vil være enklere å vedta og implementere felles regelverk, retningslinjer mv. for tilsetting, kompetanseutvikling, lønnspolitikk osv. En større arbeidsgiverenhet vil ha mer omfattende og spesialisert kompetanse og et større virksomhetsområde, som for eksempel kan komme til nytte i konfliktløsning, når medarbeidere blir syke eller har behov for nye oppgaver. Det vil antakelig kunne bli flere heltidsstillinger selv om den kommunale finansieringen fortsatt vil sette noen grenser. Størrelsen på arbeidsgiveren vil generelt kunne gi ulike former for stordriftsfordeler, som kommer arbeidstakerne til gode, men også slik at en mindre andel av ressursene kan komme til å gå til administrasjon. Samling av ressurser vil gi bedre muligheter for helhetlig, strategisk satsing på for eksempel rekruttering.

Dersom arbeidsgiveransvaret forankres nasjonalt, vil alle ansatte ha medbestemmelse på alle nivåer der arbeidsgiveransvaret utøves. Også innenfor HMS-arbeidet vil en ha linjer som går fra lokalt til nasjonalt nivå. Likestillings- og diskrimineringsregelverket stiller strengere krav til store arbeidsgivere enn til små, og det kan hevdes at det er lettere å bygge god kompetanse på dette området dersom RDNK er arbeidsgiver.» (KR-sak 42/22 , side 33.)
Så - hvorfor gjøre det så vanskelig? Kjære Kirkeråd, velg denne modellen, la biskopene beholde sin arbeidsgiverrolle og se heller på delegering av arbeidsgivermyndigheten til bispedømmer og evt. store fellesråd, fremfor å splitte kirka i mange små enheter. Slik kan vi beholde dagens medarbeidere og sikre rekruttering av fremtidens ansatte.

For Fagforbundet teoLOgene
Thore Wiig Andersen
Leder Fagforbundet teoLOgene
HTV for Fagforbundet Dnkr

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?