Til hovedinnhold

Dette er massemobilisering – seier

Indiske bønder protesterte mot myndighetenes planer om å deregulerer salget av avlinger , og vant.

Indiske bønder protesterte mot myndighetenes planer om å deregulerer salget av avlinger , og vant. (Foto: Johan Bichel Lindegaard, Creative Commons)

I Norge hører vi lite om hva som foregår ellers i verden. Hvor mange har hørt om streiken i India med 250 millioner deltakere? Eller bøndenes marsj mot hovedstaden Dehli med 200 000 traktorer?

01.12.2021 av Rolv Rynning-Hanssen
Sist oppdatert: 16.12.2021

Den 19. november fikk den to år gamle konflikten sin løsning ved at Indias statsminister Narendra Modi trakk tilbake de kontroversielle lovforslagene som retta seg mot både småbønder og jordbruksarbeidere. 

Hva var det som utløste slikt vedvarende engasjement og sinne?

Truer levebrødet

De foreslåtte reformene deregulerer salget av avlinger i et grep regjeringen hevder vil gi bøndene større kontroll over prisene. Imidlertid har bøndene stemplet reformene som pro-selskapsprivatisering som truer deres allerede prekære levebrød ved å gjøre mekanismen med minimumsstøttepriser overflødig. Reformene fjerner de tidligere restriksjonene på bedrifters landkjøp og varelager og lar bedrifter omgå statlig regulerte markeder. Alt i alt et virkelig håndslag til de store selskapene som ønsker kontroll over markedet.

Over hele landet sluttet arbeidere fra både offentlig og privat sektor opp om kjempestreiken, sammen med over 250 bondeorganisasjoner. De fikk stor støtte fra internasjonale fagforbundssammenslutninger.

Gratulerer til bondeforeningene

Etter at regjeringen ga opp sin to år gamle kamp for de nye lovene, uttalte den indiske nasjonale fagforeningskongressen (INTUC): «Gratulerer til bondeforeningene. Den pågående historiske kampen … har tatt form av en massebevegelse, med utvidet solidaritet fra fagforeninger, andre likesinnede organisasjoner og allmennheten. Denne suksessen er en inspirasjon for andre.»

Fagforbundene er redde for at ei ny regjering etter neste års valg kan prøve seg på nytt. Derfor slår INTUCs generalsekretær Harbhajan Singh Sidhu fast at alle deler av samfunnet blir rammet av den nåværende regjeringens anti-arbeider-, anti-bonde-, anti-folkepolitikk. Behovet er å opprettholde arbeider-bonde-enheten. Det er på høy tid for oss alle å bruke vår stemmerett … for å bevise at det er folket, ikke bedriftens kontorer som er øverst i demokratiet.

Noe å kjenne til – noe å lære av.

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?