Til hovedinnhold

50 års kamp for fagbevegelsens verdier

Bærebjelken: – Jeg har alltid sagt at fagbevegelsen er bærebjelken i arbeiderbevegelsen. Uten fagbevegelsen er vår bevegelse intet. Det er fagbevegelsen som har den store organisatorisk kraften, partiene har den demokratiske kraften, sier Martin Kolberg.

Bærebjelken: – Jeg har alltid sagt at fagbevegelsen er bærebjelken i arbeiderbevegelsen. Uten fagbevegelsen er vår bevegelse intet. Det er fagbevegelsen som har den store organisatorisk kraften, partiene har den demokratiske kraften, sier Martin Kolberg. (Foto: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet)

Martin Kolberg ble organisert som 15-åring og har hatt blikket på fagbevegelsen helt siden den gang. – Du må bli gitt tillit, ta tilliten og gjøre deg verdig. Jeg håper at jeg har gjort det i mine år i arbeiderbevegelsen, sier Martin Kolberg.

17.11.2021
Sist oppdatert: 25.11.2021

 

Martin Kolberg har vært en bauta i arbeiderbevegelsen i mange tiår. Nylig kom boken om hans politiske liv ført i pennen av journalist Hege Ulstein. Boken har fått det slående navnet «Tillitsmannen» som er samme tittel som boken til Einar Gerhardsen som blir brukt til tillitsvalgtarbeid den dag i dag. Allerede som ungdom ble Martin organisert i Norsk Skotøyarbeiderforbund som senere ble en del av Fellesforbundet.

– Enten ble du meldt inn eller så meldte du deg inn selv. Det var de to valgene du hadde på den tiden. Selv om jeg var ung forsto jeg hvor viktig det var å være organisert, sier Martin Kolberg.

Det første tillitsvervet kom ikke i politikken, men i fagbevegelsen.

– Jeg kom ikke inn på realskolen på grunn av for dårlig karakter i norsk, men heldigvis var det prosessindustri i Norge. Jeg reise til skofabrikken i Lier og snakket med formannen. Trenger du «ærbe» kan du komme på mandag klokka ni, var svaret jeg fikk.

– Senere fikk jeg jobb ved kabelfabrikken hvor ble jeg aktiv i fagbevegelsen, og jeg ble fort nestleder i klubben. Det var mitt første tillitsverv, og vi hadde rundt 250 medlemmer. Det var en del av ærverdige Jern og Metall, sier Kolberg.

Deretter fulgte 50 år med politisk kamp for fagbevegelsens verdier i Arbeiderpartiet.

Skal representere arbeidsfolk

Martin Kolberg vokste opp i en arbeiderklassefamilie. Både faren og bestefaren var stolte av å være arbeidsfolk. Noe som nok har preget han.

– Samfunnet er fullt av arbeidsfolk som alltid. Det nye trekket er at folk ikke ser på seg selv som arbeidsfolk. Før var det en identitet. Man var stolt av det. Faren min og bestefaren min var stolte av å være arbeidsfolk. Det har nesten forsvunnet. Folk forstår ikke hvor de tilhører i samfunnet. Flere må se viktigheten av folk som er medlem av fagbevegelsen, sier Kolberg.

– Jeg har alltid sagt at fagbevegelsen er bærebjelken i arbeiderbevegelsen. Uten fagbevegelsen er vår bevegelse intet. Det er fagbevegelsen som har den store organisatoriske kraften, partiene har den demokratiske kraften, sier den tidligere partisekretæren.

Den tidligere stortingsrepresentanten fremhever også at fagbevegelsen har beholdt sin politiske integritet og at politisk uenighet er en god ting.

– Uenighet mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet er en god ting. Det driver standpunktene fremover. Det er deres jobb å være ei vaktbikkje. Arbeiderpartiet må representere de fagorganiserte sine interesser. Vi har ikke noe annet oppdrag, sier Martin Kolberg.

Tre ord som forandret Norge

Etter stortingsvalgkampen i 1969, kommunevalgkampen i 1971 og folkeavstemningen om norsk tilslutning til EEC i 1972 fikk han jobb i Arbeiderpartiet og har stått på lønningslista i nesten 50 år. Det han muligens huskes aller best for er tre ord på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 2005 som gjorde at applausen sto i taket, fundamentet i Folkets Hus ristet og fagbevegelsens sterke rolle i det norske samfunnet var sikret.

– Tony Blair blir av mange betegnet som en suksessfull statsminister, men han var ikke det. Han videreførte Margaret Thatchers klassedelte Storbritannia og svekkelsen av fagforeningene. Jeg sto imot en slik utvikling i Norge hele veien. Jeg sa vi ikke kunne gå den veien.

– Det ble et hardt kjør på landsmøtet i 2005, men etter min tale hvor jeg sa «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen» var diskusjonen over. Hvis jeg blir husket for det blir jeg veldig stolt, sier den tidligere partisekretæren i Arbeiderpartiet.

Gleder seg over Fagforbundets vekst

Martin Kolberg blir glad når han hører at Fagforbundet snart runder 400 000 medlemmer, men kommer samtidig med en skarp advarsel.  

– Jeg sover bedre om natta når jeg vet at Fagforbundet nærmer seg 400 000 medlemmer. Vi har kontrollen på vegne av arbeiderne i deres sektorer. Dere har klart å skape et fellesskap, sier Martin Kolberg.

– Men fagbevegelsen må passe seg for ikke bare å bli et forsikringsselskap. Medlemmene må ha kontakt med sine tillitsvalgte og bevegelsen kan ikke bli sentralisert.

Kolberg er helt klar på at uten tillitsvalgte mister fagbevegelsens sin kraft.  

– Det er helt essensielt for fagbevegelsens kraft at folk vil være tillitsvalgte og ta det vervet alvorlig. Og da på vegne av medlemmene, ikke seg selv og det skal ikke være en karriere.

– Mitt tips er å skape en god stemning som går ut på at det å være tillitsvalgt er meget viktig og at alle ser det meningsfulle med å være tillitsvalgt, sier lederen av Buskerud Arbeiderparti.

– Hjelpe til, men ikke gå i veien

Martin Kolberg er fortsatt leder i Buskerud Arbeiderparti og skal trekke seg delvis tilbake, men bidrar gjerne hvis det er behov, men det er den neste generasjonen som må ta den store jobben.

– Karl Marx lærte oss at alle generasjoner må skape sitt eget verk. Min oppgave er å hjelpe til, men ikke gå i veien, avslutter Kolberg.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?