Lønnsoppgjøret 2022 - krevende prioriteringer

Det er for tidlig å si noe konkret om oppgjøret 2022. Verken Fagforbundet eller LO har vedtatt sine overordnede krav. Det eneste som kan fastslås med sikkerhet er at oppgjøret vil bli krevende, skriver Tone Faugli, avdelingsleder i Forhandlings- og HMS-avdelingen i LO.

17.11.2021 av Tone Faugli, avdelingsleder i Forhandlings- og HMS-avdelingen i LO
Sist oppdatert: 21.03.2022

Det er mange ulike interesser som skal ivaretas, både internt i Fagforbundet, i LO og hos arbeidsgiverforeningene og i forbund utenfor LO. Forhandlinger handler om å velge hvem man skal gjøre fornøyd og lønnsoppgjøret i 2022 blir neppe et unntak.

Frontfagsmodellen er en viktig del av den norske modellen og legger rammene for oppgjørene. Modellen har bred oppslutning i Norge og alle hovedsammenslutningene har sluttet opp om den. Det er ikke uten grunn at oppslutningen er så stor.

Modellen er avgjørende for at vi har relativt små lønnsforskjeller i Norge som igjen bidrar til å dempe utviklingen av ulikhet. Å rokke ved frontfagsmodellen vil derfor ha store konsekvenser som strekker seg langt utover de kortsiktige gevinstene noen grupper med særinteresser mener man kan hente.

Forhandlinger handler om å prioritere. Skal noen få mer må andre få mindre. Det er ikke noe problem å utforme en rekke krav og begrunne disse. Stiller man spørsmålet «på bekostning av hva?» etter hvert krav blir det straks mer krevende.

 

Dette kan belyses med noen forenklede eksempler; Skal man prioritere å doble ubekvemstilleggene betyr det en lavere lønnstillegg til alle. Prioriteres de lavest lønte betyr det at de må få en høyere lønnsvekst enn de som tjener mer. Skal man prioritere ansatte med høyskole- og universitetsutdanning betyr det at de må få mer enn de som ikke har det. Og sånn kan man fortsette i det uendelige.

Derfor kan det være et klokt at man stiller seg spørsmålet «Hvem går det i så fall på bekostning av?» når man skal mene noe om krav og påstander i mediene i forbindelse med et oppgjør.

Tariffoppgjør for en avtale er unnagjort på noen dager eller måneder, men tariffutvikling har et mye lengre tidsperspektiv. Det handler om å bygge stein på stein for å styrke medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Noen ganger handler det også om å styrke fundamentet som gir oss denne muligheten.

De fleste av Fagforbundets store avtaler er avtaler med mange forbund som parter. Dette er en stor fordel for det gir mulighet til å nå de tariffpolitiske målene. Dette kan skje både gjennom omfordeling av lønnsmidler.

Et annet viktig argument er at det skaper mulighet for brede allianser og kampkraft i spørsmål som er viktige for flere. Pensjon- og sykelønnsbestemmelser er to eksempler. Prioritering av å beholde en tariffavtale med felles lønnsmasse kan dermed innebære at man må ofre noe på kort sikt for å vinne frem på lang sikt.

«Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gammalt og vil så vera. Eg tykkjer støtt at det høver best å hjelpa den som det trenger mest.» skriver Ivar Aasen. La det være med som inspirasjon til de krevende prioriteringene dere nå er i full gang med å gjøre. Lykke til!