Internasjonal spalte: Fagbevegelsens klimakamp

FNs klimamøte COP26 i Skottland strevde med å komme til konkrete tiltak. Avtalen landene skrev under på et døgn på overtid heter Glasgow Climate Pact.

10.11.2021 av Rolv Rynning-Hanssen
Sist oppdatert: 17.11.2021

Landene ble enige om å holde fast ved målet om at global oppvarming skal stanse på 2 grader, og aller helst ikke mer enn 1,5 grader, slik man ble enig om i Parisavtalen.

I Parisavtalen greide fagbevegelsen å kjempe inn en setning i forordet. Det er en viktig setning, men den har kommet i skyggen av alt det andre. Parisavtalen bygger på, bl.a.:

• Ta hensyn til viktigheten til en rettferdig omstilling av arbeidsstyrken og opprettelsen av anstendig arbeid og kvalitetsjobber i henhold til nasjonalt definerte utviklingsprioriteringer.

Hva skjer med jobbene

Internasjonal fagbevegelse har engasjert seg i klimakampen, men hele tida er problemet: hva skjer med jobbene og arbeidsvilkårene til de som må omstilles. Den britiske COP26-koalisjonen har sivilsamfunnsorganisasjoner og alle store fagforbund i Storbritannia som medlemmer. Derfor er det interessant å se på hva COP26-koalisjonen sier:

«Vi trenger en arbeiderledet rettferdig overgang – en full omkobling av systemet vårt på en måte som adresserer urettferdighet, fattigdom og ulikheter. Dette betyr å flytte bort fra fossilindustrien og investere i fornybar energi for å skape anstendige fagorganiserte grønne jobber og tjenester. Omkobling av systemet må sentrere og verdsette omsorgsarbeid som i dag hovedsakelig utføres av ubetalte eller underbetalte kvinner, migranter og fargede – fra helsevesen til husarbeid. Men disse nye infrastrukturene og tjenestene kan ikke bare bygges i det globale nord med ressursutvinning og menneskerettighetsbrudd i det globale sør. Lokal og global rettferdighet må være kjernen i denne overgangen, gjennom folkeeide desentraliserte energisystemer, utvidelse av omsorgstjenester, lokalt hentet mat og grønne og rimelige boliger og offentlig transport.»

Løftebrudd

Rike land klarte ikke å holde egne løfter om å gi 100 milliarder dollar årlig i bistand til klimatiltak, såkalt klimafinansiering, innen 2020. Likevel lover de nå å doble bistanden til klimatilpasning innen 2025. Pengene skal hjelpe landene med å kutte utslipp og tilpasse seg en varmere fremtid.