- Det er enten idioti eller ansvarsfraskrivelse

Vi får klar tale fra Øyvind Lone i denne ukas hjertesak: - New Public Management kan ikke være annet enn idioti eller ansvarsfraskrivelse fra politikerne, skriver han.

11.02.2014 av Øyvind Lone
Sist oppdatert: 26.10.2021

Vi hører ofte snakk om dette temaet i media, på jobb og i foreningen. Men hva er egentlig New Public Management (NPM)? Jeg skal i dette innlegget prøve å gi en kort forklaring av hva det er.

NPM er en måte å forvalte offentlig sektor på som har hentet inspirasjon fra det private markedet. Tanken bak er at staten er dyr og det private er billig. Introduksjonen av NPM begynner med den nyliberalistiske politiske orientringen som Reagan og Thatcher sto i spissen for på 1980-tallet. Noralv Veggeland, som er professor i offentlig administrasjon og planlegging, er en av mange som mener at det skjedde fundamentale endringer i den norske velferdsstaten på 1990- og 2000-tallet. Store statlig eide selskaper og virksomheter blir omorganisert til aksjeselskaper eller andre type foretak.

En av de mest tragiske eksemplene på storstilt salg av offentlige selskaper og mer utbredt markedstenkning innen offentlig sektor finner vi under den første Stoltenberg-regjeringa. Den første Stoltenberg-regjeringa satt i halvannet år, da privatiserte de mer enn det den forrige Bondevik-regjeringa klarte å gjøre på fire.

Det at Statoil ble privatisert omtalte Haakon Lie som et ran fra fellesskapet, det største ranet i Norges historie. Til stor fortvilelse for Haakon Lie og for mange i fagbevegelsen så var det altså "våres eget" Arbeiderparti som svek oss, det var "våres egne" som var ansvarlig for dette ranet. 

Det at politikerne ikke skal blande seg inn i driften av virksomheten er gjennomgående i NPM. For meg blir dette helt selvmotsigende; politikere er representanter for folket. Det at de folkevalgte må ha oversikt og kontroll over offentlig velferdstjenester må jo være en av deres viktigste oppgaver. Men hvordan kan noen politikere da være for NPM når ideologien bak er at en ønsker å ha minst mulig innblanding fra politikere?

Slik jeg ser det så kan ikke dette være noe annet enn idioti eller ansvarsfraskrivelse fra politikernes side.

Jeg skal nå presentere to konkret eksempler på hvor galt det kan gå med markedstenkning innenfor offentlig sektor, det første fra helsevesenet og det andre fra NSB. Mye av grunnen til det enorme underskuddet i norsk helsevesen er fordi at regnskapsprinsippene som brukes er hentet fra privat næringsliv. Etter at Helse Sør innførte den nye markedsbaserte regnskapsmodellen fra 1.1.2003 økte underskuddet med 7,5 milliarder kroner over natta. Grunnen til at dette skjedde er kun regnskapsteknisk, men Helse Sør måtte allikevel kutte i helsetilbudet, antall ansatte og utstyr for å dekke inn underskuddet.

Det andre eksempelet på hvor galt det kan gå finnes i NSB, som bruker et tilsvarende regnskapssystem. Da Norge skulle "modernisere" NSB i 1996 så bestemte en seg for å skille NSB og Jernbaneverket fra hverandre. NSB ble et eget konsern med mange selskaper, et av dem heter NSB Rom Eiendom. Dette selskapet eier de fleste eiendommer, som for eksempel: stasjonsbygg, vedlikeholdsverksteder, terminaler og velferdsbygg. Dette selskapet forvalter en eiendomsmasse til en verdi av ca. 7. milliarder kroner. Dette er eiendommer som i sin tid ble kjøpt opp av NSB for framtidige jernbaneformål.

Men NSB Rom Eiendom har avkastning som hovedfokus for sin eiendomsforvaltning. Dette har ført til at NSBs egen jernbanevirksomhet på mange områder ikke har råd til å bruke eiendommene grunnet høy leie. Denne markedstilpasningen og oppstykkingen bygger på en feilaktig oppfatning om at staten er dyr og det private billig. For NSB sin del så har denne markedstilpasningen ført til at alt er blitt mye dyrere. Dette har ført til at mange politikere tar til orde for ytterligere privatisering. Det er galskap om du spør du meg, men å ha en struktur som i dag er også galskap. Tidligere industriminister og Ap-veteran Finn Lied sa i 2009:

Oppflisingen av jernbanen er utelukkende et resultat av at politikerne tror at styringsmodeller fra privat sektor egner seg også for offentlig sektor. Dette har vært totalt mislykket. Jernbanen var mye bedre før. I dag er det for mye økonomi og for lite samfunnsperspektiv i det selskapet. Her må vi ta et skritt tilbake.

Den strukturen vi ser i NSB er ulogisk og uoversiktlig. Når vi skal modernisere NSB så må vi sørge for at det blir investert i tog, skinner og bakkenett. Ikke å lage AS og ansette en masse bankfolk og byråkrater som styrer etter de snevre lønnsomhetsprinsipper.

Vi i fagbevegelsen må jobbe for at politikere og at offentligheten skal innse at New Public Management har vært og er en katastrofe for velferdsstaten Norge. Jeg vil oppfordre deg om å engasjere deg i denne debatten, en av de tingene som vi står ovenfor nå er en mulig endring av privatskoleloven. NRK Brennpunkt laget i høst en dokumentar om hvordan det kan gå når du slipper kommersielle aktører inn på skolemarkedet, trykk her.

Jeg vil avslutte med å si at for meg så er bare tanken på at et selskap eller en enkeltperson skal tjene mye penger på offentlige tjenester motbydelig, det at noen få enkeltmennesker skal bli rike på mine skattepenger kommer jeg aldri til å akseptere!