Barnehagen for barnets beste – nei til profitt

(Foto: Oddveig Hebnes)

Regjeringen Solberg oppnevnte februar i år Storberget-utvalget som skulle utrede finansieringen av private barnehager. Vårt utgangspunkt er at barnehager er en viktig del av vårt velferdstilbud. Fagforbundet anerkjenner av at barnehagesektoren både skal ha private og kommunale barnehager, og at finansieringen må være forutsigbar for alle. Barnehagene skal ha høy kvalitet og god bemanning av kvalifiserte ansatte.

12.07.2021 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 12.07.2021

Fagforbundet har deltatt i Storberget-utvalget, sammen med Utdanningsforbundet, KS, Virke og PBL. Fagforbundet hadde følgende krav til finansiering av sektoren:

Pensjon til alle ansatte

Utvalget har sett at dagens pensjonspåslag har vist seg enten å gi en overdekning eller underdekning. Flertallet ønsker en modell med kostnadsdekning for den enkelte barnehage etter kostnad. Slik sikres det at pensjonsutbetalingene går til de ansatte. Som overgangsordning foreslås pensjonspåslaget til 11 prosent av kommunens lønnsutgifter i 2022.

Lønns- og arbeidsvilkår

For å bidra til at bruk av private leverandører ikke undergraver lønns- og arbeidsvilkår, anbefaler Fagforbundet at det innenfor gjeldende sektorlovgivning fastslås at leverandører som i dag mottar tilskudd blir pliktig som et minimum til å følge lønn og andre arbeidsvilkår i relevante landsom-fattende tariffavtaler jf. arbeidstvistloven § 3.

Lokal samhandlingsmodell

Fagforbundet og utvalgets flertall ønsker en lokal samhandlingsmodell som skal gi styring tilbake til lokaldemokratiet. Modellen legger opp til at kommunene får anledning til å stille vilkår for tildeling av tilskudd. De kan for eksempel forplikte private barnehager til å delta på helhetlige satsinger(som for eksempel fysisk aktivitet eller satsing på språk), prioritere barn med rett til plass og følge lokalt bestemte bemannings- og utdanningskrav, som f.eks. lærlingplasser.

Fagforbundet ønsker å avvikle deler av dagens nasjonale finansieringssystem hvor private aktører har en lovfestet rett på tilskudd av en viss størrelse. Med den nye modellen vil kommunene få bedre mulighet til å tilpasse kapasiteten lokalt, etter hvordan behovet for barnehager endrer seg, eller hvordan kommunene ønsker å innrette barnehagetilbudet.

Flertallet legger opp til en modell med mer lokal styring av struktur og finansering, og legger til rette for lokale satsinger på innhold, mangfold og kvalitet. Samtidig vil nasjonale reguleringer, som for eksempel pedagog- og bemanningsnorm, rammeplan og maksprisregulering, opprettholdes for å sikre et likeverdig barnehagetilbud i helse landet.

Hver barnehage som eget rettssubjekt

Det er i dag tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager. Mange private barnehager er registrert som en underenhet i et rettssubjekt som driver flere barnehager og/eller andre virksomheter.

Flertallets modell forutsetter et krav om at alle barnehager må være et selvstendig rettssubjekt. Kravet om selvstendig rettssubjekt sikrer tydelig plassering av det juridiske, økonomiske og pedagogiske ansvaret i hver enkelt barnehage. Organisering som selvstendig rettssubjekt vil gi bedre grunnlag for innsyn og etterprøvbarhet av økonomiske opplysninger for foreldre, kommunen og nasjonale tilsynsmyndigheter, og slik bidra til at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Dette vil ivareta en samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk.

Fagforbundet jobber for

  • Sikre de ansatte gode lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår
  • God bemanning gjennom hele åpningstiden
  • Lokal samhandlingsmodell
  • Barnehagene skal være selvstendige rettssubjekter

 

Les også: Ingen skal tjene seg rike på barnehagedrift

Les "Du er henta" på regjeringen.no

;