Til hovedinnhold

"Regnskap er ikke bare teknikk. Regnskap er faktisk politikk. Og reglene skal være til det beste for innbyggerne."

Lærerikt seminar 22. november om økonomisk ulikhet hos Fagforbundet Hordaland i Bergen, i regi av Fanny Voldnes ved avdeling for politikk og samfunn i Fagforbundet og generalsekretær i Publish What You Pay Norge, Mona Thowsen.

22.11.2018 av Martin Raaen Eidissen
Sist oppdatert: 29.11.2018

Publish What You Pay (PWYP) er en organisasjon som blant annet jobber med å få lovregulert krav til betydelig mer åpenhet i virksomheters regnskaper, både med flernasjonale og nasjonale lover og reguleringer, og å begrense lønnsomheten for virksomheter til å benytte seg av skatteparadiser. Under seminaret "Ulikhet og regnskap", som også ble holdt i Oslo for et halvt års tid siden, ble det blant annet gjort rede for hvordan ulike nasjonale og internasjonale virksomheter "shopper" etter ulike lands mest liberale skattereguleringer, og kanaliserer inntjeningen deres til de landene med lavest, og ofte ingen, selskaps- og utbytteskatt. Dette er utfordrende på mange områder.

For det første mister de landene hvor forbrukerne faktisk bruker penger skatteinntekter som kunne gått til fellesskapet. For det andre legger det press på for eksempel norske selskaper, ettersom skatteparadiser er konkurransevridende, og gjør det vanskeligere for selskaper som ikke opererer i gråsonen å få tilfredsstillende resultater. Dermed kommer det også press fra enkelte virksomheters eiere og aksjonærer om å få så største bunnlinje som overhodet mulig. Løsningen mange da benytter seg av er dessverre kompliserte virksomhets- og regnskapsstrukturer for å betale så lite skatt som absolutt mulig - såkalt skatteplanlegging.

Ørjan Myrmel, leder i Hordaland forbundsregion, innledet med å fortelle hvorfor dette er viktig for Fagforbundet. Myrmel sa følgende: "Dette handler om kontroll over skattesystemet, og dermed kontroll med offentlige penger. Det er nemlig viktig å være klar over at regnskapstall ikke er objektive tall. Bak tallene ligger det for eksempel velferdstjenester. Her ligger det mange vurderinger som gjør at man får de tallene man faktisk får. Dette oppfattes veldig komplisert – og det er det. Vi har sett mange eksempler på selskaper som bruker disse reglene og dermed beriker seg på offentlige midler – Orange Helse (som det het fram til nylig) er ett av eksemplene.

Når det offentlige kjøper tjenester av private: hvordan skal kommunene kontrollere at de betalingene de gjør for tjenester faktisk går til disse tjenestene? Fagforbundet jobbet med å få på plass en lov som ville sørge for nettopp dette. Den rødgrønne regjeringa fikk ikke gjennomslag for lovendringen i Stortinget. Fagforbundet jobber selvfølgelig likevel videre med dette – blant annet da gjennom samarbeidet med PWYP. Regnskapsregler for privat sektor skal ikke brukes i offentlig forvaltning. Dette ble foreslått av Fagforbundet og deretter vedtatt på LO-kongressen i fjor. Dermed står hele LO bak dette standpunktet. For regnskap er ikke bare teknikk. Regnskap er faktisk politikk. Og reglene skal være til de beste for innbyggerne."

Foruten innlegg fra leder i Hordaland forbundsregion, Ørjan Myrmel, Mona Thowsen og Fanny Voldnes var også Rolf Aaberge, forsker i SSB, til stede.

Aaberge holdt innlegg ikke om regnskap spesielt, men om ulikhetsutviklingen og ulikhetstilstanden generelt. Blant annet fikk vi se at toppinntektsandelene har økt kraftig i Norge siden omtrent år 1980. Trenden Aaberge viste var i det hele tatt tydelig: ulikhet i både inntekt og formue sank betraktelig fra 2. verdenskrig og fram mot omtrent midten av 1960-tallet, før den holdt seg stabil fram mot 1980-tallet. Etter dette har ulikheten i Norge altså økt mer eller mindre sammenhengende i omtrent førti år.

Ulikheten i formue er dessuten antatt å stige videre, ettersom ingen av de alternative regjeringskoalisjonene på hverken høyre eller venstresiden er villige til å utrede mulighetene for re-innføring av arveskatten - en svært omfordelende skatt som langt mer liberalistiske land som Storbritannia og USA fortsatt har beholdt.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?