Pandemien gir press på europeiske helsefagarbeidere

Helsefagarbeidere i flere europeiske land sliter med flere av de samme utfordringene i bekjempelsen av koronaviruset. Det kom fram på møte for Europeisk råd for helsefagarbeidere (EPN), som ledes av Fagforbundets Kurt Rønning.

25.02.2021 av Emilie Storli
Sist oppdatert: 16.03.2021

Medlemslandene i EPN (European Council of Practical Nurses) holdt et digitalt representantskapsmøte 18. februar der hovedtema var helsefagarbeidernes arbeidssituasjon under pandemien. I tillegg til Norge, er Danmark, Sverige, Finland, Island, Færøyene og Luxembourg representert. 

Mangel på smittevernutstyr og gode veiledere

I starten av koronakrisa handlet det om mangel på smittevernutstyr for alle landene. Etter hvert som ukene og månedene gikk, meldte helsefagarbeidere i medlemslandene om ekstraordinære arbeidsforhold. De arbeidet tett på pasientene og kjente på presset.

- Det har utvilsomt vært et år med fysiske og mentale belastninger for Europas helsefagarbeidere. I likhet med Norge, har de ofte harde dager på jobb, der det er lite rom for å ta seg inn igjen, sier Rønning, president i EPN og nestleder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

I Danmark og Sverige har arbeidsgivere og helsefagarbeidere hatt utfordringer med å sette ulike veildere ut i praksis. 

Anerkjennelse for jobben som helsefagarbeider

Representantene i EPN er veldig stolte av jobben som medlemmene gjør, og de gleder seg spesielt over at yrkesgruppa nå har fått hyggelige tilbakemeldinger og positiv oppmerksomhet. Island forteller for eksempel at helsefagarbeidere er spesielt fremhevet av myndighetene for arbeidet de har gjort under pandemien, og helsepersonell er stemt fram som "Årets Person" i 2020. 

- Helsefagarbeiderne har fått en etterlengtet anerkjennelse av jobben de gjør. Det er utvilsomt bra, men samtidig er de bekymret for konsekvensene av arbeidsbelastningen, kommenterer Rønning.

Færøyene poengterer at selv om anerkjennelsen fra befolkningen og mediene har vært positiv, er det likevel ikke en reell anerkjennelse i form av høyere lønn eller bedre arbeidsmiljø. I enkelte av landene tilbys helsepersonell som arbeider mye i forbindelse med pandemien en bonus som engangsutbetales, men i de fleste landene har det ikke vært midler i økonomien til å heve grunnlønnen. 

Nye utfordringer i arbeidsliv og utdanning

For noen av medlemslandene i EPN, er covid-19 nå anerkjent som en yrkesskade. Danmark forteller at stadig flere helsefagarbeidere melder om andre yrkesskader som for eksempel eksem som følge av utvidet maskebruk. I andre land er det særlig de psykiske utfordringene som er fremtredene, og det er bekymring for hva summen av arbeidsbelastningen vil resultere i for de ansatte. 

I Danmark og Luxemburg er det en mangel på personell med formell utdanning, og de ser et økende frafall i skolene som utdanner helsefagarbeidere. I Finland har det vært et problem å ha nok personal på jobb med formell utdanning som følge av karantener.

- I land der det til vanlig er mangel på kvalifisert helsepersonell, blir det i krisesituasjoner enda mer synlig hvor viktig det er å gjøre yrkene attraktive med en lønn man kan leve av, understreker Rønning.

Medlemslandene i EPN jobber for at de positive tilbakemeldingene på arbeidsinnsatsen og kompetansen til helsefagarbeiderne under pandemien, skal være gode argumenter for bedre lønns- og arbeidsforhold når pandemien er over og landenes økonomi nærmer seg normalnivå.

;