Lønnsoppgjøret: - Det er lov å være skuffa

Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet. (Foto: Birgit Dannenberg)

Fagforbundets største lønnsoppgjør, kommuneoppgjøret, er i havn. Fra tidlige forventninger om en ramme opp mot fire prosent, førte veien gjennom koronakrisen til et resultat på 1,7 prosent. Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, forstår de medlemmene som gir uttrykk for skuffelse. – I en økonomi preget av koronaviruset, hvor frontfagresultatet i industrien la knallharde føringer for forhandlingene, var det ikke mer å hente. Men det er lov å være skuffa, sier Larsen. Han har også noen tips til tillitsvalgte som skal formidle resultatet til medlemmene.

17.09.2020 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 21.09.2020

Selv om Fagforbundet i forhandlingene kom et stykke videre på viktige områder som å få heltidskrav inn i avtalen, så ble det ikke det helt store kronetillegget i år.

– Det har vært utrolig viktig at vi ikke risikerer at folk blir sagt opp fordi kommunene ikke har råd, sier Larsen.

Frontfaget ga forutsetningene

I takt med fallet i økonomien ble utsiktene for lønnsoppgjørene skrudd kraftig ned.

– Da frontfaget, altså de virksomhetene som konkurrerer med utlandet, fikk et oppgjør som endte på 1,7 prosent, ja, så visste vi at dette oppgjøret ikke ville bli i nærheten av det vi hadde sett for oss.

Koronakrisen påvirket ikke bare økonomien i privat sektor. Kommuneøkonomien er også rammet av utfordringene som følger med Covid 19.

– Hvis vi hadde gått for høyere tillegg ville folk mistet jobben, også i kommunene, men aller mest i privat sektor, forklarer nestlederen.

Skulle bli fagarbeiderens tur

– I februar hadde fagarbeideren vår prioritet, så jeg skjønner både følelsen av sinne og skuffelse. Men plutselig står vi midt i en verdensomspennende pandemi med 300 000 arbeidsledige bare i Norge - og mange konkurser. Forutsetningene ble helt annerledes, og dette ble ikke året for å ta de store løftene for enkeltgrupper, sier Larsen.

Ingen enkeltgruppe har fått tildelt en egen koronabonus, men «laget» i kommunene er blitt likestilt: Stillinger uten særskilt krav til fagutdanning, fagarbeidere og fagarbeider med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 3-årig høyskoleutdanning har alle fått 1400 kroner hver.

– Fagarbeidere har stått midt i kampen og de hadde fortjent så mye mer, men vi tar med oss de prioriteringene fra februar inn i framtidige oppgjør, understreker Larsen.

Ble nødt til å tenke solidarisk

Arbeidsledigheten i Norge er i dag rekordhøy. Som så mange ganger før måtte fagbevegelsen vise solidaritet.

– Vi i Fagforbundet måtte tenke på nytt. Fra å tenke forbedringer, måtte vi se på om vi i det minste kunne opprettholde medlemmenes kjøpekraft. På toppen av det hele dro vi med oss virkninger av lønnsoppgjøret i fjor som fikk en negativ effekt på hva vi hadde å forhandle om i år.

Gjelder for alle

Resultatet skal nå ut på uravstemning blant Fagforbundets medlemmer, med frist 15. oktober. Nå har mange sett resultatet med egne øyne, i form av små tillegg som knapt kommer til å synes i lommeboka.

– Slik blir det dessverre i hele det norske arbeidslivet i år. Ikke bare hos oss, sier nestlederen.

Han håper medlemmene likevel ser verdien av resultatet, og gir sin oppslutning i uravstemningen. Ikke minst av lojalitet overfor våre arbeidskamerater i privat sektor, hvor arbeidsledigheten er stor. Vi kan ikke ta ut mer offentlig enn privat sektor kan tåle.

Tips til tillitsvalgte som møter skuffede og sinte medlemmer

Har du noen gode råd til tillitsvalgte som møter de medlemmene som er både skuffa og sinte over resultatet i lønnsoppgjøret?

Først er det viktig at vi aksepterer medlemmenes frustrasjon. Ikke kom med unnskyldninger, men gi gode forklaringer.
Sett deg inn i forutsetningene for de økonomiske rammene.
Minn om at det er arbeidsplassene i privat og offentlig virksomhet som er viktigst på lengre sikt.
Du kan også ta kontakt med Fagforbundets kompetansesentre, de gir gode råd.

– Når vi ber dere stemme ja til oppgjøret i uravstemminga er det fordi vi er i en unik situasjon i et år ingen vil ha i reprise. Dette er et solidaritetsoppgjør i ei vanskelig tid. Et ja til oppgjøret er en solidarisk handling, understreker Larsen.