Nettstedet er under oppgradering og kan derfor i perioder være ustabilt eller mangle innhold.

Krever mer nøyaktige tall for å regne ut responstid for ambulanse

Ambulanse. Illustrasjonsfoto.

Helsedirektoratet arbeider med å evaluere dagens nasjonale kvalitetsindikator for responstid for ambulansetjenesten. Fagforbundet påpeker at beregningsgrunnlaget må baseres på alle faktiske akuttoppdrag per kommune, ikke et gjennomsnitt av utrykningene.

av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 08.04.2021

- Medianmålinger vil medføre at utrykninger som tar lengst tid ikke blir regnet med. Responstiden vil da fremstå kunstig lav i de områdene hvor ambulanseberedskapen allerede er dårligst, understrekte Kurt Rønning, nestleder Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, i møte med direktoratet tirsdag 2. februar.

Han mener formålet med en nasjonal kvalitetsindikator for responstid bør være å gi en best mulig oversikt over status i tjenesten, og helsetilbudet innbyggerne får. Til det trengs nøyaktige tall for hele landet, ikke et mediantall som selekterer bort utkantene.

Responstid er en viktig kvalitetsindikator for ambulansetjenesten. Responstid måler tiden det tar fra en innbygger ringer nødnummeret til ambulansen er på stedet. Målingene av responstid har til nå vært et gjennomsnitt av 90 prosent av utrykningene.

Helsedirektoratet har nå foreslått å endre systemet for målinger i kommunene. Resultater for responstid på kommunenivå skal fortsatt publiseres. Men heller enn å måle hvor fort ambulansene når fram i nitti prosent av akuttoppdragene, skal tid brukt i halvparten av oppdragene måles.

- Det vil gjøre at man utelater de høyeste tallene, og dermed får man penere tall. Vi i Fagforbundet mener det er viktig med en måling som gir en best mulig oversikt over status i tjenesten, og helsetilbudet innbyggerne får. Da bør vi ikke pynte på tallene, understreker Rønning.

Flere oppdrag må gi flere ambulanser

Flere små kommuner opplever å miste eller få redusert sin ambulanseberedskap, noe som skaper utrygghet og stort lokalt engasjement. En slik utvikling kan også føre med seg et krav om ytterligere bruk av svært kostbare luftambulansetjenester.

Tall som Fagforbundet har innhentet fra Statistisk sentrabyrå viser at det er bilambulansetjenesten som utgjør ryggraden i ambulansetjenesten. Bilambulansene gjennomførte 97 % av de over 767 000 ambulanseoppdragene i 2019. Bilambulansene håndterte nesten hele økningen på over 40 000 oppdrag fra 2017 til 2019. I det samme tidsrommet har antallet bilambulanser blitt redusert med 2!

Presset på bilambulansetjenesten fører til at brann- og redningstjenesten i økende grad brukes på helseoppdrag. I Innlandet økte brann- og redningstjenesten sin deltagelse i helseoppdrag med 70,3 prosent fra 2016 til 2019. Nasjonalt viser det seg at tilfellene der brann- og redningstjenesten var først på hendelsessted ved ulykke, økte fra 32 prosent i 2016 til 42,5 prosent i 2019. Den stadig økende oppdragsmengden, som ikke i tilsvarende grad følges opp med flere bilambulanser, er utfordrende – særlig i et beredskapsperspektiv.

Vil kjempe for økte ressurser til ambulansetjenesten

Det er lagt opp til sentralisering flere steder i landet, som vil medføre lenger responstid for innbyggerne. Ambulansetjenesten er også rammet av helseforetakenes kutt.

- Det vi trenger nå er mer, ikke mindre midler, til en ambulansetjeneste som gjør sitt beste for å skape trygghet for befolkningen. Å pynte på tallene, vil kunne gi grunnlag for stadig sentralisering og kutt i tjenestene, kommenterer Rønning.

Helsedirektoratet argumenterer med fare for økte kostnader om en skal oppfylle responstidskravet basert på gjennomsnittsmålinger. Hvilke tjenester vi i Norge skal ta oss råd til, er et politisk spørsmål.

- Vi i Fagforbundet er soleklare på at vi må legge til grunn alle tallene når vi skal ta valg. Vi vil dessuten kjempe for at politikerne bevilger nok penger slik at våre dyktige medlemmer i ambulansetjenesten kan oppfylle det viktige samfunnsoppdraget de har, å skape trygghet for innbyggerne i hele landet, sier Rønning.

Fagforbundet stilte med disse personene i møte med Helsedirektoratet: Kurt Rønning, politisk nestleder i Yrkesseksjon helse og sosial, Hans Martin Aase, leder av sykehuskontoret, og Anne-Mari Samskott, fagansvarlig rådgiver for prehospitale tjenester.

Les mer om median responstid i ambulansetjenesten på ambulanseforum.no