Til hovedinnhold

Tillitsvalgte må forberede seg på harde budsjettprosesser

Budsjettforhandlinger. Illustrasjon.

Budsjettforhandlinger. Illustrasjon. (Foto: Mostphotos)

Økonomien i kommuner og fylkeskommuner er stram og preget av usikkerhet. Flere kommuner har varslet nedbemanninger, og koronaepidemien har medført økte kostnader.

18.09.2020 av Nina Monsen
Sist oppdatert: 15.07.2021

Sammenslåtte kommuner har hatt høyere kostnader i sammenslåingsfasen enn de fikk i tilskudd mens gevinstrealiseringen lar vente på seg.

– Kombinert med lavere skatteinntekter og egenandeler blir det utfordrende å legge budsjettet for neste år, sier Bjørn Kristian Rudaa, økonom og seniorrådgiver i Fagforbundet. Han legger til at usikkerheten om de økte kostnadene og reduserte inntektene blir dekket av regjeringen forsterker kommunenes bekymring.

Framlegging og behandling av statsbudsjettet i oktober kommer til å legge føringer for kommunenes økonomi i 2021.

– Det er viktig å hente inn relevant informasjon i forkant, slik at tillitsvalgte og fagforeninger har et godt grunnlag før drøftinger, sier Rudaa.   

Ifølge ham er den informasjonen om budsjettbehandlingen som tillitsvalgte får vanskelig stoff for de fleste. Det er krevende å vurdere om det som rapporteres er rett eller galt.

‒ Be om forklaringer fra rådmannen eller kommunedirektøren og om bistand fra kompetansesenteret og forbundsregionen, oppfordrer Rudaa.

Økt beredskap

Lov- og avtaleverksavdelingen og avdeling for politikk og samfunn, koordinert av omstillingsenheten, etablerer en ressursgruppe som kan bistå kompetansesenter og forbundsregioner. Gruppa, som Rudaa er en del av, har tilgang til kommunenes leverandørdatabase og har god kompetanse på KOSTRA, regnskapsanalyse og kommuneøkonomi. Gruppa deler eksempler med informasjonsavdelingen og Fagbladet, og kan bistå med eksempelvis innlegg til lokalaviser. 

Hva skal etterspørres?

Gruppa har laget en oversikt over hva som bør etterspørres. Lønn kommer høyt opp på lista. Hvor mye kommunen bruker på fast lønn og variabel lønn er viktig informasjon som kan brukes mot eventuelle varsler om nedbemanninger. Be om tall, både regnskap og budsjett for fjoråret og hittil i år, for fastlønn og variabel lønn, som overtid, engasjementstillinger, ekstrahjelp og vikarer. Be om å få tallene fordelt på ulike områder.  

Be om oversikt over utviklingen i sykefraværet – også dette fordelt på kommuneområder.

Nivået på korttidsfraværet er viktig, siden lønnskostnader ikke refunderes fra Nav. Kutt eller nedbemanning kan påvirke fraværet, særlig hvis grunnbemanningen allerede er knapp.

Personalavdelingen bør legge fram tall på avsluttede årsverk, deltidsstillinger og gjennomsnittlig stillingsprosent. Dette er også nyttig i drøftinger om bruk av deltid. Befolkningsutvikling – hvilke aldersgrupper blir det flere av eller færre av – er relevant for å bemanne riktig. Om kjøp fra bemanningsbyråer kan erstattes med egen vikarpool og hvordan ledelsen skal utnytte ressursene i eldreomsorgen, helse og oppvekst på kort og lang sikt er sentrale spørsmål, samt kompetanseøkning til ansatte og rekommunalisering av eventuelle konkurranseutsatte tjenester.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?