Brøt med NHO for å sikre medlemmene likebehandling

- Vi mente vi hadde en løsning som kunne brakt begge oppgjørene (NHO 453 og 481) i havn, sier forhandlingsleder for Fagforbundet Anne Green Nilsen. (Foto: Fagforbundet / Birgit Dannenberg)

Forhandlingene med NHO for ansatte ved private sykehjem endte torsdag 12. november i brudd. Tidligere samme uke brøt forhandlingene blant ansatte i ulike private barnevernsinstitusjoner, asylmottak og Blindeforbundet sammen.

18.11.2020 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 08.04.2021

– Vi visste at årets oppgjør ble krevende. NHO har over tid utsatt våre medlemmer for en urettferdig forskjellsbehandling vi ikke kan akseptere, sier Anne Green Nilsen, forhandlingsleder fra Fagforbundet.

Fagforbundet mener at NHO ikke bør være overrasket over at det gikk som det gikk, men at de selv har skapt denne uakseptable situasjonen. Gjennom å gi en yrkesgruppe særbehandling som bryter helt med prinsipper og strukturer for lønnsdannelsen i NHO har det oppstått en urettferdig forskjellsbehandling av ansatte som jobber side ved side på de samme arbeidsplassene. På grunn av NHO sin praksis er de sosiale bestemmelsene og lønnsforskjellene formidable.

– Vi kan ikke la våre medlemmer sakke akterut, men det er det NHO nå legger opp til. Det kan vi selvsagt ikke godta, sier Green Nilsen.

Fagforbundet må ivareta mange yrkesgrupper

NHO 453 er en overenskomst som har minstelønnssatser som gjøres gjeldende for ansatte i privat virksomhet der hovedaktiviteten er kino mv., flyktning- og asylmottak samt Norges Blindeforbund, men også virksomheter som har psykiatri og barnevern som ansvarsområde. NHO 481, Pleie- og omsorgsoverenskomsten omfatter ansatte i privat pleie og omsorg, som helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, sykepleiere, helsesekretærer, hjelpepleiere, hjemmehjelpere, assistenter, kontor- og administrasjonsmedarbeidere, kokker, renholdere og byggdriftere.

– I dag har vi to avtaler med NHO som altså opererer med ulike vilkår og nivåer, Norsk Sykepleierforbund har alle sine medlemmer omfattet av den ene avtalen, 481, der de har de beste vilkårene, sier Green Nilsen. Hun legger til at Fagforbundet gikk til forhandlingsbordet for å løfte medlemmer fra den ene avtalen til den andre for å rette opp ulikheter. Dette betyr selvfølgelig vesentlige hevinger av minstelønnssatsene for våre medlemmer, sier Green Nilsen.

Rettferdige krav over tid

– Våre krav i år kom jo nettopp av etterslep skapt av den praksisen som NHO har gjennomført. Vi ser også at det er store forskjeller mellom de ulike arbeidsgiverne. De som har vært ryddig og gjennomført lokale forhandlinger i tråd med arbeidslivet for øvrig vil ikke ha problemer med disse hevingene, sier Anne Green Nilsen.

For arbeidsgiverne som over år har holdt lønnsnivåene for de ansatte nede for å øke sin fortjeneste vil det koste mer å gjenskape en likebehandling. I tillegg er det meningsløst og urettferdig at NHO som den eneste aktøren i denne bransjen forskjellsbehandler sykepleiere og andre grupper med høyskoleutdanning som vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer.

– Fagforbundet vil ikke gå stille i dørene før likebehandling er på plass, understreker Green Nilsen.

Rette opp ulikebehandling

Et viktig prinsipp for Fagforbundet er kravet om at folk med samme kompetanse og erfaring skal tjene omtrent det samme uavhengig av hvilken tariffavtale de er omfattet av.

I dag er det store skiller mellom mange yrkesgrupper i offentlig sektor og de private sykehjemmene. En nyansatt helsefagarbeider ved et av disse sykehjemmene har en minstelønn på 288 385 kroner i året i full stilling. I KS er startlønna 358 000 kroner, i Oslo kommune 380 550, forteller Green Nilsen.

Tallene viser jo virkelig urimeligheten og urettferdigheten. Vi snakker altså om en tariffavtale som gir rekordlav lønn.

– Vi må løfte det laveste lønnsnivået for å kunne løfte lønna for alle, både i dette oppgjøret og over tid, sier Anne Green Nilsen.

NHO må slutte å «jukse»

Det er mange ulike virksomheter som er med i dette spillet, og felles for dem er jo at de har vunnet et anbud. I dette anbudet ligger krav til kvalitet på tilbudet til brukerne og kompetansen de ansatte skal ha.

– Det er helt innafor avtaleverket at de må betale det det koster for spesifikk kompetanse, det har de mulighet til gjennom lokal lønnspolitikk og særavtaler, men det betyr ikke at de skal kunne ta ut overskuddet sitt ved å ta fra de gruppene ansatte med mindre formell utdanning, mener Anne Green Nilsen.

Driften av disse private virksomhetene er alt vesentlig finansiert med skattepenger, og lønnsregulering på linje med resten av arbeidslivet er en del av dette. Derfor stiller vi i Fagforbundet strenge krav til en rettferdig og likeverdig behandling av ansatte.

I overenskomstene står det at det skal gjennomføres lokale forhandlinger hvert år, men de jukser med penger dersom ikke de lokale forhandlingene gir et samlet resultat som oppfyller frontfaget pluss de lokale tilleggene.

– Vi krever at det må en minstelønn på plass og at NHO og virksomhetene følger inngått avtaler. De får pengene sine fra det offentlige og makser overskuddet med å ta fra de ansatte, det aksepterer vi ikke, fastslår Anne Green Nilsen.

Oppgjørene går nå til mekling. Blir det ikke løsning der, blir det streik. Meklingsdato er ikke satt.