Her finner du svar på de vanligste spørsmål som Fagforbundet får fra medlemmer og tillitsvalgte om korona-situasjonen. Svarene er hentet fra eksterne og interne kilder, blant annet Fagforbundets egne fagfolk innen arbeidsliv og juss.
Det er viktig at det saklige grunnlaget for permittering må være hos bedriften og ikke hos arbeidstakeren. Situasjonen med koronaviruset i seg selv, gir ikke grunnlag for permittering.
Fagforbundet har mange medlemmer i kommunene - se eget spørsmål og svar om permittering i kommunen.
Fagforbundet mener at permittering ikke er et egnet virkemiddel i den situasjonen vi står i. Kommunen har anledning til å permittere, men først etter at man har prøvd alle muligheter til å gi de ansatte andre arbeidsoppgaver/omplassering. Man må se på kommunen som et hele og ikke ta bestemmelser på enhetsnivå. Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, KS, anbefaler kommunene å unngå permitteringer.
Nei, ikke hvis du ikke har inngått en avtale med arbeidsgiver om hjemmekontor. Men du kan ha krav på sykmelding og dermed sykepenger (som arbeidsgiver må betale i arbeidsgiverperioden).
Dette gjelder også dersom kommunelegen har pålagt deg karantene.
Regjeringen oppfordrer til mest mulig fleksibilitet fra arbeidsgivere og arbeidstakere knyttet til hjemmekontor og andre løsninger som kan bidra til at arbeid kan gjennomføres på tross av karantene. Regjeringen oppfordrer også arbeidsgiverne om å godta egenmelding i hele karanteneperioden.
Må du ha sykmelding, ringer du legen din - ikke møt opp på legekontoret. Når sykmeldingsperioden er over, sender du inn søknad om sykepenger.
Nei, Fagforbundet har kontingentfritak for de som er rammet økonomisk av koronasituasjonen.
Skulle dette ramme deg må du melde fra til oss om permittering her slik at vi kan registrere deg riktig i vårt medlemssystem. NB! husk å oppgi hvor mange prosent permitteringen er på.
Medlemmene det gjelder skal ikke betale kontingent i den perioden de er uten inntekt eller mottar dagpenger fra NAV. Det betyr at de kun skal betale for de obligatoriske ordningene knyttet til medlemskapet mens de er uten inntekt eller mottar dagpenger som følge av permittering/nedstenging.
Det er paragraf 9 i vedtektene som regulerer kontingentfritak (se under). I praksis sier vedtektene at medlemmer som er permitterte eller uten inntekt skal betale følgende:
Betaling for stønadskassa og innboforsikring blir innkrevd på giro, to måneder på etterskudd.
For medlemmer fra tidligere Postkom er det de forsikringer som er knyttet til medlemskapet, og som trekkes over lønnsslippen, som skal betales. Øvrig kontingent bortfaller jfr. vedtektenes § 9.
Det er bare de som er smittet, antatt smittet eller pålagt karantene, som har rett til sykmelding. Arbeidstakere oppfordres til å jobbe hjemmefra hvis det er mulig. Egenmelding skal alltid vurderes før sykmelding.
Under covid-19-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sykmelding krever personlig undersøkelse.
Helsemyndighetene har anbefalt at virksomhetene legger til rette for at alle som kan benytte hjemmekontor får anledning til det. Slike midlertidige tiltak må diskuteres med de tillitsvalgte. Det vil i utgangspunktet ikke være saklig grunn til å motsette seg en midlertidig ordning med hjemmekontor hvis reglene praktiseres likt for ansatte som har mulighet til å jobbe hjemmefra.
Les mer om rettigheter ved pålagt hjemmekontor hos LO-advokatene
Man må gi beskjed til arbeidsgiver og stille seg til disposisjon. Hvis det blir trekk i lønn sendes krav til kursarrangøren.
Ja. Vakter som er avtalt skal lønnes.
Ja, det kan du, dersom du har er ansatt innenfor Fagforbundet sitt organisasjonsområde.
Se medlemsfordeler, priser og oversikt over yrkesgrupper vi organiserer.
Ja. Dersom du er tilkallingsvikar hos annen arbeidsgiver, kan du nektes å ta slike vakter. Bakgrunnen for det er at det er en ekstraordinær situasjon der hovedarbeidsgiver har behov for arbeidskraften. Se smittevernloven § 4-1 med noen klare begrensninger som ligger i § 1-5. Tiltaket må altså være medisinskfaglig begrunnet, formålstjenlig og ikke unødvendig inngripende. Tillitsvalgte bør bli tatt med i drøftinger når slike inngripende tiltak tenkes iverksatt av arbeidsgiver.
Som tilkallingsvikar har du ikke plikt til å ta vakter hos biarbeidsgiver, med unntak av de vaktene som allerede er avtalt. Poenget med å jobbe som tilkallingsvikar er å øke inntekten. Hovedarbeidsgiver bør da fylle opp med arbeid slik at det ikke blir et inntektstap.
Hovedarbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge ansatte å ikke jobbe i sin deltidsstilling hos annen arbeidsgiver. Det er en bindende kontrakt mellom to andre parter som hovedarbeidsgiveren må forholde seg lojalt til med mindre det inngås avtale med biarbeidsgiver som sikrer ansettelsesforholdet hos biarbeidsgiver eller på annen måte får negative konsekvenser for den ansatte i etterkant av vedtaket.
Dette er opp til hver enkelt kommune, da det er de som sitter med makten til å innføre tiltak i henhold til smittevernsloven. Ta kontakt med kommunen du er bosatt i. Vi vil anta at det er unntak for slikt reiseforbud for helsepersonell, men kan ikke garantere.
Ja det er det, fordi vi ser behovet for mer fleksibilitet, og Fagforbundet åpner for mer bruk av overtid og at arbeidsgiver kan gjøre endringer på kortere varsel enn vanlig.
Men, avtalene går (med ett unntak) ikke utover maksimalrammene for overtidsarbeid i arbeidsmiljøloven. Det er viktig at jobben, selv i krisetider, gjøres innenfor avtalte rammer. Denne krisa er ikke over i morgen, og de ansatte må være på jobb både neste uke og uka etter det. Fagforbundet har inngått flere avtaler om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronakrisa, i ulike sektorer.
Overtidsarbeidet skal så langt det er mulig fordeles likt mellom arbeidstakerne og før overtidsarbeid etter avtalen iverksettes skal det drøftes med tillitsvalgte i tråd med det som er vanlig praksis.
Nei. Hovedregelen er at man kan ikke nekte overtid eller merarbeid.
Ja, det gjør man.
Nei, det er ikke anledning til å avtale lengre vakter enn 12,5 timer.
Overtid kan avtales til lovens maksgrense. Man følger Arbeidsmiljølovens grenser for utvidet overtid.
Ja, det kan de. Hvis det ikke er behov for arbeidskraft så er ferie eller avspasering et alternativ til permittering.
Utgangspunktet er at man har en avtale om ferie som gjelder. Man kan avtale med arbeidsgiver å utsette ferien, men her er det arbeidsgivers styringsrett som gjelder.
Vikaren har en avtale om arbeid som er bindende.
Dette kommer an på hvor de er i opplæringsløpet og om de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene de blir satt til – slik arbeidsgiver vurderer det. De vil da være å regne som vanlige arbeidstakere (assistenter) og skal ha vanlig lønn.
Dette er unge folk som kan synes det er vanskelig å si nei. Arbeidsgiver har et stort ansvar for oppfølging og opplæring. I tillegg er det viktig å sikre at dette ikke går ut over læretida og plan om avlegging av fagprøve. Fylkeskommunen må derfor kontaktes først.
Helsedirektoratet har vedtatt at helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser. Kostnader vil bli kompensert.
Vedtaket gjelder fra 12. mars kl 18.00 og foreløpig ut april 2020.
Dersom du har reiseforsikring gjennom ditt medlemskap i Fagforbundet så er denne levert av forsikringsselskapet Fremtind. De støtter norske myndigheters sterke oppfordring til ikke å dra på fritidsreiser til og med 26. mars. Om kunde har kjøpt en privat utenlandsreise med planlagt avreise i løpet av denne perioden, dekker vi avbestillingskostnadene. Kunde må ta kontakt med flyselskapet, hotell eller reisearrangør for å undersøke hva de kan få refundert herfra.
Nei, Fagforbundet har kontingentfritak for de som er rammet økonomisk av koronasituasjonen.
Skulle dette ramme deg må du melde fra til oss om permittering her slik at vi kan registrere deg riktig i vårt medlemssystem. NB! husk å oppgi hvor mange prosent permitteringen er på.
Medlemmene det gjelder skal ikke betale kontingent i den perioden de er uten inntekt eller mottar dagpenger fra NAV. Det betyr at de kun skal betale for de obligatoriske ordningene knyttet til medlemskapet mens de er uten inntekt eller mottar dagpenger som følge av permittering/nedstenging.
Det er paragraf 9 i vedtektene som regulerer kontingentfritak (se under). I praksis sier vedtektene at medlemmer som er permitterte eller uten inntekt skal betale følgende:
Betaling for stønadskassa og innboforsikring blir innkrevd på giro, to måneder på etterskudd.
For medlemmer fra tidligere Postkom er det de forsikringer som er knyttet til medlemskapet, og som trekkes over lønnsslippen, som skal betales. Øvrig kontingent bortfaller jfr. vedtektenes § 9.
Nei, arbeidsgiver kan ikke nekte foreldrepermisjon etter dagens regler. Du har krav på pappaperm selv om vi har en ekstraordinær situasjon nå. Det er ikke gitt noen unntak fra disse bestemmelsene pga koronasituasjonen. Rettighetene følger av folketrygdloven supplert med tariffavtalene.
Jobber du i offentlig sektor sikrer tariffavtalene deg rett til permisjon med full lønn i pappapermisjonen. Jobber du derimot i en privat virksomhet og det er risiko for å bli permittert, må du være oppmerksom på at foreldrepermisjonspenger regnes ut fra inntekten din.
Hvis du allerede er permittert når du skal ut i pappaperm, vil inntekten din regnes ut fra dagpenger, og ikke den faste lønna (som er full lønn de første 20 dagene, men deretter blir vesentlig redusert).
Dersom det er fare for permittering, og det er usikkert om du får deg ny jobb før permisjonsstart, er det mulig å ta ut minst én dag med foreldrepenger FØR arbeidsforholdet opphører (permitteringen). Da vil foreldrepengene beregnes ut fra arbeidsinntekten og ikke etter de reduserte dagpenger, og du vil også beholde beregningen for hele perioden.
ALTSÅ. Ta ut en dag midt i mors/partners permisjonstid, da forskyves foreldrepenger med den ene dagen, og du er sikret beregning på grunnlag av arbeidsinntekten.
NAV gir fortløpende informasjon om regelverket, så følg med på NAV.no.
Er du arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser, kan du bruke omsorgsdager. Du trenger ikke søke. I noen situasjoner kan du søke om ekstra dager.
Hvis du ikke har flere omsorgsdager igjen, må du gjøre en avtale med arbeidsgiveren din.
Stortinget har nå vedtatt å doble ordningen med omsorgspenger. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.
Se nav.no for flere spørsmål og svar knyttet til omsorgspenger
Økonomiske bekymringer som følge av korona-krisen?
De alvorlige konsekvensene av koronaviruset vil prege hverdagen til folk og bedrifter i Norge i lang tid fremover. Mange er bekymret for hvordan de kommende ukene og månedene vil påvirke privatøkonomien. LO og SpareBank 1 har lang tradisjon for å ta vare på medlemmene i vanskelige økonomiske situasjoner gjennom LOfavør.
Det er fortsatt altfor tidlig å si noe om hvor lenge den pågående krisen vil vare, eller hvor store følger den vil gi. Men at situasjonen er svært dramatisk, både for enkeltmennesker og for samfunnet, er det liten tvil om. Regjeringen har nå iverksatt de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager stenges, folk bes om å holde seg hjemme fra jobb, arrangementer avlyses, reiser avbestilles og bedrifter må permittere ansatte. Dette vil påvirke manges privatøkonomi, sier Terje O. Olsson i LOs ledelse.
Klare til å bistå medlemmene
Vi er klar over at en krise kan skape forbigående utfordringer for en ellers solid privatøkonomi. SpareBank 1-bankene har både evne og sterk vilje til å strekke seg langt, og finne løsninger for våre medlemmer i krevende situasjoner. Alle SpareBank 1-bankene har dyktige LOfavør-rådgivere som kan bidra til trygghet i privatøkonomien.
Ta kontakt med banken
Vi oppfordrer derfor medlemmer med LOfavør Boliglån, som eventuelt skulle få betalingsutfordringer som følge av situasjonen, til å ta kontakt med sin SpareBank 1-bank så tidlig som mulig. SpareBank 1-bankene er innstilt på, innenfor de rammene de rår over, å finne tilpassede løsninger for medlemmer som kommer i en vanskelig økonomisk situasjon. For å begrense omfanget av pandemien, ber vi om at dere bruker telefon eller bankens digitale kontaktpunkter.
Det er ikke riktig. Hovedavtalens og Arbeidsmiljølovens bestemmelser om drøfting og medvirkning gjelder fortsatt.
Fagforbundet er av den oppfatning at det er 14-dagersfristen som gjelder. Dette bør den tillitsvalgte sørge for å få protokollert, men de ansatte må forholde seg til det arbeidsgiver har bestemt og registrere seg som arbeidssøkere i tråd med det gitte varselet.
Nei, det er ikke anledning til å avtale lengre vakter enn 12,5 timer.
Overtid kan avtales til lovens maksgrense. Man følger Arbeidsmiljølovens grenser for utvidet overtid.
Nei, det er feil. Hovedavtalens og Arbeidsmiljølovens bestemmelser om drøfting og medbestemmelse gjelder fortsatt.
Nei. Personell og andre yrkesgrupper som renholdere og kokker i spesialisthelsetjenesten kan fremover jobbe så mye de vil uten at det har betydning for pensjonen deres. Regelen gjelder fra fredag 13. mars og frem til 1. november. Det de en tilsvarende ordning for personell i helsetjenesten i KS-området.
Regelendringen gjelder også personell i spesialisthelsetjenesten og tidligere ansatte som er gått av med AFP-pensjon eller som er omfattet av andre vedtektsfestede ordninger i offentlig sektor. For helsepersonell er det tilsvarende ordning i KS-området.
Det er dukket opp spørsmål i forbindelse utbredelsen av coronaviruset og muligheten for å beordre mannskap som er gått av med særaldersgrense til å tjenestegjøre i kommunen.
Det finnes ikke bestemmelser i lovverket som gir myndighetene eller kommunene en generell adgang til å beordre spesifikt avgåtte brann- og redningspersonell til arbeid. I brannvernloven gis derimot kommunene følgende adgang: Kommunen kan i særskilte tilfeller pålegge enhver myndig person bosatt i kommunen tjenesteplikt i brannvesenet dersom dette er nødvendig for å sikre at brannvesenet skal kunne gjennomføre oppgavene pålagt i denne loven.
I denne forbindelse er det viktig å minne om at brann- og redningspersonell som utøver virket som røyk- og kjemikaliedykking og andre spesialiserte oppgaver, er underlagt krav om fysiske tester og årlig legesjekk. Videre krever mye av arbeidet som utføres av brann- og redningspersonell betydelig og oppdatert kunnskap, både for å verne den ansatte i håndtering av farlige situasjoner samt for å kunne utføre arbeidsoppgavene. Flere av oppgavene har lovpålagte kompetansekrav for utføring.
Nei, de over 60 år som er å regne som personell som tjenestegjør i virksomheter som omfattes av Helseberedskapsloven § 1-3 har tjenesteplikt, og kan derfor pålegges av arbeidsgiver til å bli i tjeneste utover ordinær arbeidstid. De kan også pålegges av Departementet å møte «på et angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid» innen virksomheter loven omfatter. Tjenesteplikt kan også gjelde for personell som har tjenestegjort i virksomheter og/eller er særlig kvalifisert til arbeid i virksomheter etter loven, dersom dette bestemmes i forskrift av Department.
Personer over 65 år unntas fra slike pålegg etter Helseberedskapsloven § 4-1 tredje ledd.
Det er ikke lagt noen offisielle føringer på at de over 60 år skal skjermes for å omfattes av beredskapstiltak. Personer over 60 år rådes til å vurdere om de er i helsemessig stand til å arbeide direkte med smitte i tråd med offisielle føringer om utsatte risikogrupper.
De over 60 år kan likevel bli tilvist andre arbeidsoppgaver i virksomhetene som omfattes av loven. Det er inngått en avtale om at personell som jobber i offentlig helsevesen ikke skal tape pensjon som følge av beordring eller frivillig tjeneste. Det arbeides for at dette skal utvides til andre samfunnskritiske grupper.
Noen hovedpunkter:
Permittering kan gi rett til AFP.
For den som blir permittert gjelder følgende ved AFP:
Varer permitteringen over én måned har den permitterte ikke krav på tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år.
Stortinget har vedtatt å innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.
Stortinget har også vedtatt å innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.
Gå inn på nav.no for en full oversikt over rettighetene dine i forbindelse med korona-situasjonen
Stortinget har nå vedtatt at lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet, skal få en inntekt på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre, og den blir iverksatt så snart NAV får på plass en teknisk løsning.
Dette kommer an på hvor de er i opplæringsløpet og om de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene de blir satt til – slik arbeidsgiver vurderer det. De vil da være å regne som vanlige arbeidstakere (assistenter) og skal ha vanlig lønn.
Dette er unge folk som kan synes det er vanskelig å si nei. Arbeidsgiver har et stort ansvar for oppfølging og opplæring. I tillegg er det viktig å sikre at dette ikke går ut over læretida og plan om avlegging av fagprøve. Fylkeskommunen må derfor kontaktes først.
Studenter med funksjonsnedsettelse og andre særskilte behov har rett til individuell tilrettelegging. Unntakstilstanden endrer ikke på dette. Tilretteleggingen skal sørge for at de faglige kravene ikke svekkes, men det kan være særskilte grunner til at studiestedet ikke kan tilby den samme tilretteleggingen som tidligere. Ta kontakt med ditt studiested for hvordan dette best løses i din sak.
Mange praksissteder holder stengt på grunn av smittefare. Igjen er det studiestedet ditt som bestemmer hvordan man løser utfordringene knyttet til dette. Noen utdanninger krever en viss type og mengde praksis for å få godkjent praksisperioden, og LO jobber for at konsekvensene av pandemien skal bli minimale samtidig som kvaliteten i praksisoppholdet opprettholdes. Ta kontakt med ditt utdanningssted og din praksisplass for informasjon og nærmere avtale rundt dette.
I utgangspunktet har du ikke krav på dagpenger mens du studerer. Studenter vurderes ikke som reelle arbeidssøkere siden de har studier som hovedaktivitet. Det er imidlertid noen unntak fra hovedregelen.
Etter innspill fra blant annet LO varslet regjeringen torsdag 19. mars at studenter skal få dekket inntektstap fra deltidsjobb gjennom Lånekassen. Lånekassen arbeider med å utforme denne ordninga. Vi vil komme tilbake med mer info.
På grunn av koronaviruset vil det oppstå nye behov for arbeidskraft. NAV råder til å følge med på hvilke bransjer som trenger mer arbeidskraft i dagens situasjon, det finnes flere ledige stillinger på arbeidsplassen.no.