Lønn / permittering / arbeidssituasjon

Det er viktig at det saklige grunnlaget for permittering må være hos bedriften og ikke hos arbeidstakeren. Situasjonen med koronaviruset i seg selv, gir ikke grunnlag for permittering.

Fagforbundet har mange medlemmer i kommunene - se eget spørsmål og svar om permittering i kommunen.

Fagforbundet mener at permittering ikke er et egnet virkemiddel i den situasjonen vi står i. Kommunen har anledning til å permittere, men først etter at man har prøvd alle muligheter til å gi de ansatte andre arbeidsoppgaver/omplassering. Man må se på kommunen som et hele og ikke ta bestemmelser på enhetsnivå. Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, KS, anbefaler kommunene å unngå permitteringer.

Nei, ikke hvis du ikke har inngått en avtale med arbeidsgiver om hjemmekontor. Men du kan ha krav på sykmelding og dermed sykepenger (som arbeidsgiver må betale i arbeidsgiverperioden). 

Dette gjelder også dersom kommunelegen har pålagt deg karantene.  

Regjeringen oppfordrer til mest mulig fleksibilitet fra arbeidsgivere og arbeidstakere knyttet til hjemmekontor og andre løsninger som kan bidra til at arbeid kan gjennomføres på tross av karantene. Regjeringen oppfordrer også arbeidsgiverne om å godta egenmelding i hele karanteneperioden.   

Må du ha sykmelding, ringer du legen din - ikke møt opp på legekontoret. Når sykmeldingsperioden er over, sender du inn søknad om sykepenger.

Les mer på nav.no

Nei, Fagforbundet har kontingentfritak for de som er rammet økonomisk av koronasituasjonen.

Skulle dette ramme deg må du melde fra til oss om permittering her slik at vi kan registrere deg riktig i vårt medlemssystem. NB! husk å oppgi hvor mange prosent permitteringen er på.

Medlemmene det gjelder skal ikke betale kontingent i den perioden de er uten inntekt eller mottar dagpenger fra NAV. Det betyr at de kun skal betale for de obligatoriske ordningene knyttet til medlemskapet mens de er uten inntekt eller mottar dagpenger som følge av permittering/nedstenging. 

Det er paragraf 9 i vedtektene som regulerer kontingentfritak (se under). I praksis sier vedtektene at medlemmer som er permitterte eller uten inntekt skal betale følgende:

  • LOfavør Innboforsikring: 71 kroner pr måned
  • Fagforbundets stønadskasse: 26 kroner pr måned
  • Til sammen: 97 kroner pr måned

Betaling for stønadskassa og innboforsikring blir innkrevd på giro, to måneder på etterskudd.

For medlemmer fra tidligere Postkom er det de forsikringer som er knyttet til medlemskapet, og som trekkes over lønnsslippen, som skal betales. Øvrig kontingent bortfaller jfr. vedtektenes § 9.

Les mer om kontingentfritak under koronakrisa

Det er bare de som er smittet, antatt smittet eller pålagt karantene, som har rett til sykmelding. Arbeidstakere oppfordres til å jobbe hjemmefra hvis det er mulig. Egenmelding skal alltid vurderes før sykmelding.

Sykmelding krever ikke personlig fremmøte

Under covid-19-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sykmelding krever personlig undersøkelse.

Les mer hos nav.no: Slik sykmelder leger ved koronavirus

Helsemyndighetene har anbefalt at virksomhetene legger til rette for at alle som kan benytte hjemmekontor får anledning til det. Slike midlertidige tiltak må diskuteres med de tillitsvalgte. Det vil i utgangspunktet ikke være saklig grunn til å motsette seg en midlertidig ordning med hjemmekontor hvis reglene praktiseres likt for ansatte som har mulighet til å jobbe hjemmefra.

Les mer om rettigheter ved pålagt hjemmekontor hos LO-advokatene

Ja, dessverre vil du kunne det, inntekter som du har i stillingen din som deltidsbrannpersonell vil telle med i beregningen av dagpenger. Det kan føre til at dagpengene dine blir avkortet, selv om du er helt permittert i den faste jobben din. Om du får et tap, eller hvor stort det eventuelt blir henger sammen med hvor høy inntekt du vil ha i permitteringsperioden. Fagforbundet er klar over dette og har tatt det opp med LO og KS.

Man må gi beskjed til arbeidsgiver og stille seg til disposisjon. Hvis det blir trekk i lønn sendes krav til kursarrangøren.

Ja. Dersom du er tilkallingsvikar hos annen arbeidsgiver, kan du nektes å ta slike vakter. Bakgrunnen for det er at det er en ekstraordinær situasjon der hovedarbeidsgiver har behov for arbeidskraften. Se smittevernloven § 4-1 med noen klare begrensninger som ligger i § 1-5. Tiltaket må altså være medisinskfaglig begrunnet, formålstjenlig og ikke unødvendig inngripende. Tillitsvalgte bør bli tatt med i drøftinger når slike inngripende tiltak tenkes iverksatt av arbeidsgiver.

Som tilkallingsvikar har du ikke plikt til å ta vakter hos biarbeidsgiver, med unntak av de vaktene som allerede er avtalt. Poenget med å jobbe som tilkallingsvikar er å øke inntekten. Hovedarbeidsgiver bør da fylle opp med arbeid slik at det ikke blir et inntektstap.

Hovedarbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge ansatte å ikke jobbe i sin deltidsstilling hos annen arbeidsgiver. Det er en bindende kontrakt mellom to andre parter som hovedarbeidsgiveren må forholde seg lojalt til med mindre det inngås avtale med biarbeidsgiver som sikrer ansettelsesforholdet hos biarbeidsgiver eller på annen måte får negative konsekvenser for den ansatte i etterkant av vedtaket.

Dette er opp til hver enkelt kommune, da det er de som sitter med makten til å innføre tiltak i henhold til smittevernsloven. Ta kontakt med kommunen du er bosatt i. Vi vil anta at det er unntak for slikt reiseforbud for helsepersonell, men kan ikke garantere.

Arbeidstid

Ja det er det, fordi vi ser behovet for mer fleksibilitet, og Fagforbundet åpner for mer bruk av overtid og at arbeidsgiver kan gjøre endringer på kortere varsel enn vanlig.

Men, avtalene går (med ett unntak) ikke utover maksimalrammene for overtidsarbeid i arbeidsmiljøloven. Det er viktig at jobben, selv i krisetider, gjøres innenfor avtalte rammer. Denne krisa er ikke over i morgen, og de ansatte må være på jobb både neste uke og uka etter det. Fagforbundet har inngått flere avtaler om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronakrisa, i ulike sektorer.

Overtidsarbeidet skal så langt det er mulig fordeles likt mellom arbeidstakerne og før overtidsarbeid etter avtalen iverksettes skal det drøftes med tillitsvalgte i tråd med det som er vanlig praksis. 

Nei. Hovedregelen er at man kan ikke nekte overtid eller merarbeid.

Nei, det er ikke anledning til å avtale lengre vakter enn 12,5 timer.

Overtid kan avtales til lovens maksgrense. Man følger Arbeidsmiljølovens grenser for utvidet overtid.

Ferie / forsikring / reiser

Ja, det kan de. Hvis det ikke er behov for arbeidskraft så er ferie eller avspasering et alternativ til permittering.

Utgangspunktet er at man har en avtale om ferie som gjelder. Man kan avtale med arbeidsgiver å utsette ferien, men her er det arbeidsgivers styringsrett som gjelder.

Vikaren har en avtale om arbeid som er bindende.

Dette kommer an på hvor de er i opplæringsløpet og om de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene de blir satt til – slik arbeidsgiver vurderer det. De vil da være å regne som vanlige arbeidstakere (assistenter) og skal ha vanlig lønn.

Dette er unge folk som kan synes det er vanskelig å si nei. Arbeidsgiver har et stort ansvar for oppfølging og opplæring. I tillegg er det viktig å sikre at dette ikke går ut over læretida og plan om avlegging av fagprøve. Fylkeskommunen må derfor kontaktes først.

Helsedirektoratet har vedtatt at helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser. Kostnader vil bli kompensert.

 

Vedtaket gjelder fra 12. mars kl 18.00 og foreløpig ut april 2020.

Dersom du har reiseforsikring gjennom ditt medlemskap i Fagforbundet så er denne levert av forsikringsselskapet Fremtind. De støtter norske myndigheters sterke oppfordring til ikke å dra på fritidsreiser til og med 26. mars. Om kunde har kjøpt en privat utenlandsreise med planlagt avreise i løpet av denne perioden, dekker vi avbestillingskostnadene. Kunde må ta kontakt med flyselskapet, hotell eller reisearrangør for å undersøke hva de kan få refundert herfra.

Les mer på Fremtind sine egne sider her.

Hjem / økonomi

Korona-krisen kan skape utfordringer i privatøkonomien. Dersom du er usikker på hvordan du skal håndtere økonomien din som følge av korona-krisen, anbefaler vi deg å kontakte banken din.

Gjennom LOfavør gjør bankene i Sparebank1-gruppen nå flere tiltak som skal bidra til å trygge privatøkonomien, men det forutsetter at du er kunde.

Nye LOfavør-priser på boliglån

LOfavør har avtale med SpareBank 1 Østlandet og SpareBank 1 SMN, som tilbyr sine beste renter til deg som er medlem av et LO-forbund. På bakgrunn av korona-krisen setter bankene ned boliglånsrentene. Les mer her:

https://www.lofavor.no/Medlemsfordeler/Bank/Boliglaan

Avdragsfrihet på lån

SpareBank 1-bankene sier de er innstilt på å gjøre det enklere å få avdragsfrihet på lån, for de som nå er i en krevende situasjon som følge av korona-krisen. Medlemmene som har behov for dette, må ta kontakt med sin bank.

Forskudd på dagpenger

Koronasituasjonen har ført til økt ventetid på behandling av søknader og utbetalinger av dagpenger fra NAV. For å hjelpe deg som er rammet av permittering i en vanskelig tid, tilbyr nå flere SpareBank 1-banker forskuttering av dagpenger for medlemmer som er hardt rammet av krisen. Lånet er et forskudd på dagpenger fra NAV og skal tilbakebetales når du mottar dagpenger. Du må være kunde og ha lønnsinngang i banken fra før for å få lånet.

Du kan få låne inntil 25 000 kroner, litt avhengig av hvilken SpareBank 1-bank du er kunde i.

Du kan lese mer om de tiltakene som er satt i gang for å gi deg økonomisk trygghet i en vanskelig tid her: https://www.lofavor.no/okonomiske-bekymringer

Nei, Fagforbundet har kontingentfritak for de som er rammet økonomisk av koronasituasjonen.

Skulle dette ramme deg må du melde fra til oss om permittering her slik at vi kan registrere deg riktig i vårt medlemssystem. NB! husk å oppgi hvor mange prosent permitteringen er på.

Medlemmene det gjelder skal ikke betale kontingent i den perioden de er uten inntekt eller mottar dagpenger fra NAV. Det betyr at de kun skal betale for de obligatoriske ordningene knyttet til medlemskapet mens de er uten inntekt eller mottar dagpenger som følge av permittering/nedstenging. 

Det er paragraf 9 i vedtektene som regulerer kontingentfritak (se under). I praksis sier vedtektene at medlemmer som er permitterte eller uten inntekt skal betale følgende:

  • LOfavør Innboforsikring: 71 kroner pr måned
  • Fagforbundets stønadskasse: 26 kroner pr måned
  • Til sammen: 97 kroner pr måned

Betaling for stønadskassa og innboforsikring blir innkrevd på giro, to måneder på etterskudd.

For medlemmer fra tidligere Postkom er det de forsikringer som er knyttet til medlemskapet, og som trekkes over lønnsslippen, som skal betales. Øvrig kontingent bortfaller jfr. vedtektenes § 9.

Les mer om kontingentfritak under koronakrisa

Nei, arbeidsgiver kan ikke nekte foreldrepermisjon etter dagens regler. Du har krav på pappaperm selv om vi har en ekstraordinær situasjon nå. Det er ikke gitt noen unntak fra disse bestemmelsene pga koronasituasjonen. Rettighetene følger av folketrygdloven supplert med tariffavtalene.

Jobber du i offentlig sektor sikrer tariffavtalene deg rett til permisjon med full lønn i pappapermisjonen. Jobber du derimot i en privat virksomhet og det er risiko for å bli permittert, må du være oppmerksom på at foreldrepermisjonspenger regnes ut fra inntekten din.

Hvis du allerede er permittert når du skal ut i pappaperm, vil inntekten din regnes ut fra dagpenger, og ikke den faste lønna (som er full lønn de første 20 dagene, men deretter blir vesentlig redusert).  

Dersom det er fare for permittering, og det er usikkert om du får deg ny jobb før permisjonsstart, er det mulig å ta ut minst én dag med foreldrepenger FØR arbeidsforholdet opphører (permitteringen). Da vil foreldrepengene beregnes ut fra arbeidsinntekten og ikke etter de reduserte dagpenger, og du vil også beholde beregningen for hele perioden.

ALTSÅ. Ta ut en dag midt i mors/partners permisjonstid, da forskyves foreldrepenger med den ene dagen, og du er sikret beregning på grunnlag av arbeidsinntekten.

NAV gir fortløpende informasjon om regelverket, så følg med på NAV.no.

Er du arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser, kan du bruke omsorgsdager. Du trenger ikke søke. I noen situasjoner kan du søke om ekstra dager

Hvis du ikke har flere omsorgsdager igjen, må du gjøre en avtale med arbeidsgiveren din. 

Stortinget har nå vedtatt å doble ordningen med omsorgspenger. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. 

Se nav.no for flere spørsmål og svar knyttet til omsorgspenger 

Tillitsvalgte

Det er ikke riktig. Hovedavtalens og Arbeidsmiljølovens bestemmelser om drøfting og medvirkning gjelder fortsatt. 

Fagforbundet er av den oppfatning at det er 14-dagersfristen som gjelder. Dette bør den tillitsvalgte sørge for å få protokollert, men de ansatte må forholde seg til det arbeidsgiver har bestemt og registrere seg som arbeidssøkere i tråd med det gitte varselet.

Nei, det er ikke anledning til å avtale lengre vakter enn 12,5 timer.

Overtid kan avtales til lovens maksgrense. Man følger Arbeidsmiljølovens grenser for utvidet overtid.

Nei, det er feil. Hovedavtalens og Arbeidsmiljølovens bestemmelser om drøfting og medbestemmelse gjelder fortsatt.

Pensjon / pensjonister

Nei. Personell og andre yrkesgrupper som renholdere og kokker i spesialisthelsetjenesten kan fremover jobbe så mye de vil uten at det har betydning for pensjonen deres. Regelen gjelder fra fredag 13. mars og frem til 1. november. Det de en tilsvarende ordning for personell i helsetjenesten i KS-området. 

Regelendringen gjelder også personell i spesialisthelsetjenesten og tidligere ansatte som er gått av med AFP-pensjon eller som er omfattet av andre vedtektsfestede ordninger i offentlig sektor. For helsepersonell er det tilsvarende ordning i KS-området. 

 

Det er dukket opp spørsmål i forbindelse utbredelsen av coronaviruset og muligheten for å beordre mannskap som er gått av med særaldersgrense til å tjenestegjøre i kommunen.

Det finnes ikke bestemmelser i lovverket som gir myndighetene eller kommunene en generell adgang til å beordre spesifikt avgåtte brann- og redningspersonell til arbeid. I brannvernloven gis derimot kommunene følgende adgang: Kommunen kan i særskilte tilfeller pålegge enhver myndig person bosatt i kommunen tjenesteplikt i brannvesenet dersom dette er nødvendig for å sikre at brannvesenet skal kunne gjennomføre oppgavene pålagt i denne loven.

I denne forbindelse er det viktig å minne om at brann- og redningspersonell som utøver virket som røyk- og kjemikaliedykking og andre spesialiserte oppgaver, er underlagt krav om fysiske tester og årlig legesjekk. Videre krever mye av arbeidet som utføres av brann- og redningspersonell betydelig og oppdatert kunnskap, både for å verne den ansatte i håndtering av farlige situasjoner samt for å kunne utføre arbeidsoppgavene. Flere av oppgavene har lovpålagte kompetansekrav for utføring.

Nei, de over 60 år som er å regne som personell som tjenestegjør i virksomheter som omfattes av Helseberedskapsloven § 1-3 har tjenesteplikt, og kan derfor pålegges av arbeidsgiver til å bli i tjeneste utover ordinær arbeidstid. De kan også pålegges av Departementet å møte «på et angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid» innen virksomheter loven omfatter. Tjenesteplikt kan også gjelde for personell som har tjenestegjort i virksomheter og/eller er særlig kvalifisert til arbeid i virksomheter etter loven, dersom dette bestemmes i forskrift av Department.

Personer over 65 år unntas fra slike pålegg etter Helseberedskapsloven § 4-1 tredje ledd. 

Det er ikke lagt noen offisielle føringer på at de over 60 år skal skjermes for å omfattes av beredskapstiltak. Personer over 60 år rådes til å vurdere om de er i helsemessig stand til å arbeide direkte med smitte i tråd med offisielle føringer om utsatte risikogrupper.

De over 60 år kan likevel bli tilvist andre arbeidsoppgaver i virksomhetene som omfattes av loven. Det er inngått en avtale om at personell som jobber i offentlig helsevesen ikke skal tape pensjon som følge av beordring eller frivillig tjeneste. Det arbeides for at dette skal utvides til andre samfunnskritiske grupper.

Her er reglene som er aktuelle dersom noen med offentlig tjenestepensjon blir permittert:

Noen hovedpunkter:

  1. En permittering likestilles som permisjon uten lønn hva gjelder konsekvenser for medlemskapet i offentlig tjenestepensjon.
  2. Permittering med varighet på under én måned skal ikke føre til utmelding av pensjonsordningen.
  3. Permittering over én måned får følgende konsekvenser:
  • Den ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen
  • Den ansatte vil være risikodekket i inntil to år ved uførhet og dør
  • Et permittert medlem som blir utmeldt har rett til å betale frivillig medlemskap i inntil to år. Dette betyr at vedkommende kan betale for å få opprettholdt medlemskapet i pensjonsordningen i perioden vedkommende er permittert. Informasjon om dette vil man få i pensjonsbeviset som utstedes ved utmelding av pensjonsordningen.

AFP og permittering

Permittering kan gi rett til AFP.

For den som blir permittert gjelder følgende ved AFP:

  • Ved permittering regnes man fortsatt som ansatt/tilsatt hos den virksomheten som har permittert vedkommende, dette selv om man meldes ut av pensjonsordningen.
  • Den permitterte har derfor rett til folketrygdberegnet AFP, såfremt øvrige vilkår er oppfylt.
    • Husk særlig på her at den permitterte må være 62 år, og fratre en minst 20% stilling
    • Kravet om 3 års sammenhengende tjeneste anses oppfylt ved permittering fordi man fremdeles er tilsatt
  • Hvis man har blitt permittert før 62 år,  kan man likevel har rett til folketrygdberegnet AFP hvis permitteringen varer til 62 år.

Varer permitteringen over én måned har den permitterte ikke krav på tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år.

Selvstendig næringsdrivende

Stortinget har vedtatt å innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.

Stortinget har også vedtatt å innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. 

Gå inn på nav.no for en full oversikt over rettighetene dine i forbindelse med korona-situasjonen

Lærlinger

Ja, det kan du. Hvis lærebedriften ikke lenger kan gi opplæring eller går konkurs, kan lærekontrakten heves. For at kontrakten kan oppheves, må fylkeskommunen samtykke.
MEN - du har likevel rett til å fullføre læretiden, men fylkeskommunen må da finne andre løsninger.

Fylkeskommunene jobber nå for å finne gode løsninger som gjør at lærlinger får fullført fagopplæringen. På grunn av dagens situasjon trenger fylkeskommunen tid til å hjelpe alle lærlingene. I mellomtiden blir opplæringen satt på «vent».

  • Lærebedrifter som ikke er i stand til å gi opplæring til lærlinger i dagens situasjon, kan permittere lærlingen. Lærlingen er sikret inntekt hvis de blir permittert og har fortsatt rett til å fullføre læretiden (men læretiden må sannsynligvis forlenges).
  • Lærebedrifter som permitterer en lærling må legge inn avbrudd i lærekontrakten og varsle fylkeskommunen.
  • Dersom en lærekontrakt må heves, skal fylkeskommunen tilrettelegge for at lærlingen får fullført fagopplæringen.
  • Lærlinger uten opplæringsrett som har inngått lærekontrakter har også rett til å fullføre fagopplæringen.

Hvis fagprøven blir avlyst eller utsatt, har lærlingen rett til å gjennomføre fagprøven på et senere tidspunkt. Fylkeskommunen jobber med å finne gode løsninger for gjennomføring av fagprøver, men det kommer til å ta tid før alle får gjennomført fagprøven sin.

Praksiskandidater må vente til fylkeskommunen har kapasitet til å gjennomføre fagprøve eller eksamen hvis disse blir avlyst.

Ja. Lærlinger er arbeidstakere og det er virksomheten som har ansvaret. Når arbeidsgiver skal vurdere hvorvidt en lærling skal omdisponeres til andre arbeidsoppgaver eller gå inn i en ordinær turnus som assistent må man ta hensyn til hvor lærlinger er i opplæringsløpet og om de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene de blir satt til – slik arbeidsgiver vurderer det. De vil da være å regne som vanlige arbeidstakere (assistenter) og skal ha vanlig lønn.

Det er viktig å understreke at kravet til faglig forsvarlighet kommer først! Lærlingen skal ikke settes i en situasjon der vedkommende f.eks. kan utgjøre en smittefare for seg selv eller andre. 

Stortinget har nå vedtatt at lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet, skal få en inntekt på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre, og den blir iverksatt så snart NAV får på plass en teknisk løsning.

Gå til nav.no

Dette kommer an på hvor de er i opplæringsløpet og om de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene de blir satt til – slik arbeidsgiver vurderer det. De vil da være å regne som vanlige arbeidstakere (assistenter) og skal ha vanlig lønn.

Dette er unge folk som kan synes det er vanskelig å si nei. Arbeidsgiver har et stort ansvar for oppfølging og opplæring. I tillegg er det viktig å sikre at dette ikke går ut over læretida og plan om avlegging av fagprøve. Fylkeskommunen må derfor kontaktes først.

Student

Studenter med funksjonsnedsettelse og andre særskilte behov har rett til individuell tilrettelegging. Unntakstilstanden endrer ikke på dette. Tilretteleggingen skal sørge for at de faglige kravene ikke svekkes, men det kan være særskilte grunner til at studiestedet ikke kan tilby den samme tilretteleggingen som tidligere. Ta kontakt med ditt studiested for hvordan dette best løses i din sak.

Mange praksissteder holder stengt på grunn av smittefare. Igjen er det studiestedet ditt som bestemmer hvordan man løser utfordringene knyttet til dette. Noen utdanninger krever en viss type og mengde praksis for å få godkjent praksisperioden, og LO jobber for at konsekvensene av pandemien skal bli minimale samtidig som kvaliteten i praksisoppholdet opprettholdes. Ta kontakt med ditt utdanningssted og din praksisplass for informasjon og nærmere avtale rundt dette.

Fra og med 18. mars endret regjeringen reglene for praksis, for å gi universitetene og høyskolene mer fleksibilitet i hvordan dette gjennomføres for studentene.

 

I utgangspunktet har du ikke krav på dagpenger mens du studerer. Studenter vurderes ikke som reelle arbeidssøkere siden de har studier som hovedaktivitet. Det er imidlertid noen unntak fra hovedregelen. 

Etter innspill fra blant annet LO varslet regjeringen torsdag 19. mars at studenter skal få dekket inntektstap fra deltidsjobb gjennom Lånekassen. Lånekassen arbeider med å utforme denne ordninga. Vi vil komme tilbake med mer info.

På grunn av koronaviruset vil det oppstå nye behov for arbeidskraft. NAV råder til å følge med på hvilke bransjer som trenger mer arbeidskraft i dagens situasjon, det finnes flere ledige stillinger på arbeidsplassen.no.

Les mer hos nav.no