Fagforbundet.no

Logg inn
A A A Presse Om Fagforbundet

Målet med samhandlingsreformen

Pærebilde
(Foto: Fagforbundet)

Målet med samhandlingsreformen er å forebygge bedre, behandle tidligere og samhandle bedre. Med Samhandlingsreformen tenker de fleste på somatisk helse, men loven sidestiller psykisk og somatisk helse - og det skal vi ikke glemme.

Fagforbundet hjelper deg Bli medlem i Fagforbundet!

Nordlys   22.02.2012 (side 3):

Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Med Samhandlingsreformen tenker de fleste på somatisk helse, mens loven sidestiller psykisk og somatisk helse.

Lov om folkehelsearbeid omhandler forebygging av somatisk og psykisk sykdom. Psykisk folkehelsearbeid er forebygging av psykisk sykdom.

Folkehelsebegrepet
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er folkehelsearbeid samfunnets samlede innsats for å styrke helsefremmende faktorer og redusere helserisikofaktorer. Utjevning av sosiale helseforskjeller og «helse i alt vi gjør» viktige mål i loven.

Kommunene skal ha oversikt over befolkningens psykiske helsetilstand og alle kommunale etater skal ha folkehelseperspektivet i sitt arbeid.

Eksempler på somatisk folkehelsearbeid er å oppfordre til håndvask slik at smitte av influensa reduseres, eller sørge for at gater er belyst slik at fall- og bruddskader reduseres.

Å sørge for forutsigbar boligsituasjon, bærekraftig økonomi og gjennomføring av videregående skole er eksempler på psykiske folkehelsetiltak. Dette fordi vi vet at disse gruppene har større sannsynlighet for psykisk sykdom og at disse tiltakene er beskyttelsesfaktorer.

Psykisk folkehelse
Kultur er bra for psykisk folkehelse og forskning viser at fysisk aktivitet er viktig for psykisk helse og trivsel. Fysiske aktivitetstilbud er derfor både psykisk og somatisk folkehelsearbeid. Med kunnskapene vi har om alkoholeffekter er det åpenbart at reduksjon av alkoholbruk i befolkningen er både psykisk og somatisk folkehelsearbeid.

Noen kommunale tjenester har jobbet med psykisk folkehelse. Helsestasjonene har bl.a. i tillegg til vaksinasjoner og motoriske kartlegginger fulgt sosiale, språkmessige og kognitive utviklingspsykologiske milepæler hos barn og psykososiale forhold hos barn og mødre.

Ettersom psykisk folkehelsearbeid nå er en overordnet kommunal oppgave må mange tjenester vurdere hvordan de skal løse dette. Eksempler er omsorgstjenester, tildelingskontor, sosialkontor, PPT, skoler, barneverntjenester, flyktningtjenester, voksenopplæring, boligkontor, helsestasjon for eldre og fastleger m.fl.

Psykologisk allmennkunnskap
Noen av de viktigste tiltakene som er gjort i folkehelsearbeidet til nå er å forebygge mulig sykdom gjennom folkeopplysning som gir somatiske allmennkunnskaper. Slik kan personer selv redusere mulighet for sykdom, ta vare på seg selv slik at de blir frisk eller oppsøke tidlig hjelp og behandling og derigjennom forebygge forverring.

På samme måte som at befolkningen over år har fått kunnskap om somatisk sykdom så trengs det allmennkunnskaper om normalpsykologiske fenomener, om hva psykisk helse og psykiske sykdommer er. Dette blir en svært viktig del av det psykiske folkehelsearbeidet som må rettes mot alle aldersgrupper.

Eksempler på hva de fleste av oss bør vite er hva som er vanlige angstsymptomer, at gradvis eksponering gir bedring og at unngåelse forverrer angsten. Eller at det er svært vanlig å ha negative tanker om seg selv og få konsentrasjonsvansker når en er deprimert.

Det er også viktig at de fleste vet at om en har psykiske symptomer og reduserer kontakten med venner, familie og jobb samt reduserer fysisk aktivitet så vil plagene øke.

Selvhjelp
Om mange får mer psykologisk allmennkunnskap så vil vi i mye større grad kunne hjelpe oss selv og hverandre. Om vi en gang møter på hendelser i livet som gjør at vi blir kastet ut i utfordrende, men normale og vanlige, tanke- og følelsesmessige prosesser så kan vi ivareta oss selv bedre om vi vet noe om disse på forhånd. Kunnskapsdeling og -spredning blir derfor en viktig del av det psykiske folkehelsearbeidet.

En annen viktig del bør være at kommuner støtter brukerorganisasjonene. De bidrar med nødvendig bruker- og erfaringskompetanse.

Mennesker møtes og deler sorger og gleder, negative og positive erfaringer, de snakker om hvordan gå frem i egen prosess, får informasjon om rettigheter og ikke minst hvordan en skal forholde seg til tjenesteyterne for å få best mulig hjelp.

Fortsatt opplever svært mange fordommer og stereotypier om hva psykisk sykdom er. Disse organisasjonene er svært viktig i folkeopplysning, mestring og selvhjelp.

Veien videre
For at kommunene skal få et godt psykisk folkehelsearbeid må de definere hva psykisk folkehelsearbeid er og de trenger å bli bevisst på hva de allerede har gjort for den psykiske folkehelsa.

Alle kommunale enheter er forpliktet til psykisk folkehelsearbeid. Planer er alltid gode å ha, men de gir ikke effekt om man ikke iverksetter og evaluerer tiltakene.

I folkehelsearbeidet hjelper det ikke om noen få kan svært mye, det ligger i begrepet at de fleste må vite en god del. Når kommunene skal forebygge psykisk sykdom og bedrive psykisk folkehelsearbeid er det nødvendig at de opparbeider seg mer kunnskap enn hva de har i dag om hva psykisk helse er.

Beslutningstakere må imidlertid ha mer kunnskap enn de fleste om normalpsykologi, psykisk helse og psykisk sykdommer slik at psykisk og somatisk folkehelsearbeid ikke bare er sidestilt i loven, men også i praksis.

Alle kommunale enheter er forpliktet til psykisk folkehelsearbeid. Planer er alltid gode å ha, men de gir ikke effekt om man ikke iverksetter og evaluerer tiltakene.

Av Else-Marie Molund (psykolog)

© Nordlys