Ord og uttrykk i tariffoppgjørene

Det skilles mellom avtaler inngått i stat, kommune og privat sektor. Disse kalles derfor avtaleområder. I offentlig sektor finnes tre avtaleområder (tariffområder): KS-området, Oslo kommune og statlig avtaleområde.I tillegg er Fagforbundet part i en rekke hel- og halvprivate avtaler.

Disponibel inntekt er den inntekt du har etter at skatter og avgifter (trygdeavgifter) er trukket fra, og trygdeytelser du mottar (barnetrygd m.m.) er lagt til.

Disponibel realinntekt er disponibel inntekt sammenliknet med prisstigningen. Å opprettholde kjøpekraften betyr at den økte inntekten man har fått i perioden er akkurat stor nok til at man kan kjøpe samme mengde varer og tjenester som tidligere.

De enkelte forbundene og de enkelte arbeidsgiverorganisasjoner er forhandlingsparter.

Økonomisk tillegg i krone eller prosent som kommer i tillegg til den enkeltes lønn.

Avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og en arbeidsgiverorganisasjon (for eksempel KS eller NHO). En hovedavtale er første del av alle tariffavtaler som er eller blir opprettet mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet. De inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, men regulerer ikke lønn. Den gjelder normalt for 4 år av gangen. Hovedavtalene i arbeidslivet er styrende for reguleringene av andre avtaler . I Norge ble den første Hovedavtale inngått mellom LO og Norges Arbeidsgiverforening (NAF) i 1935.

Stigning i gjennomsnittlig prisnivå slik det blir målt f.eks. med konsumprisindeks eller prisindeks for bruttonasjonalproduktet. Inflasjon er det samme som fall i pengeverdien, dvs. at folk får mindre varer for samme pengesum.

Betyr ventedag. Brukes vanligvis i forbindelse med sosiale trygdeordninger, eksempelvis i debatten om sykelønnsordningen, hvor enkelte vil ha gjeninnført karensdager.

Regjeringen medvirker i lønnsoppgjørene med tiltak som forbedrer de økonomiske levekårene, f.eks. skattelettelser, økt barnebidrag, subsidier.

Uttrykket brukes for å beskrive økonomisk allmenntilstand. Svingninger i den økonomiske aktiviteten kalles konjunkturbølger. Konjunkturtopp og -bunn er når avviket fra det normale økonomiske nivået er størst. Mellom de to ytterpunktene ligger først en nedgangsfase og så en oppgangsfase. En dramatisk nedgang kalles krise. Avhengig av styrken på nedgangen og av prisutviklingen, blir perioden omkring bunnen kalt depresjon, tilbakeslag eller stagflasjon. Omkring toppunktet kalles det høykonjunktur eller boom.

Det mest kjente offisielle mål på prisutviklingen i Norge. Den beregnes av Statistisk Sentralbyrå for hver måned. Indeksen beregner den gjennomsnittlige prisstigning på forbruksgoder som et veid gjennomsnitt av prisendringene på 700 varer (kalt representantvarer). Prisutviklingen måles i forhold til et basisår, for tiden 1998. Konsumprisindeksen brukes bl.a. til å beregne reallønnsutvikling ved tariffoppgjør.

Lønnsvekst som følge av andre forhold enn det som er avtalt ved tariffoppgjøret, f.eks. ansiennitetsopprykk, omnormering av stillinger lokalt, endringer over tid i alderssammensetningen og ved at nye yrkesgrupper kommer til.

Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen. Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger eksempelvis fordi de ikke ser noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd som kan ta seg av slike saker, jfr. Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Denne kalles Rikslønnsnemnda og har en formann og åtte andre medlemmer. Formannen og fire medlemmer blir oppnevnt av regjeringen for tre år. Ett av medlemmene skal komme fra arbeidstakersiden og ett fra arbeidsgiversiden. I tillegg utpeker partene i den enkelte tvist hver to medlemmer. Ved avgjørelsen deltar kun de tre nøytrale medlemmene, ett medlem fra arbeidstakersiden og ett fra arbeidsgiversiden. Partene skal på forhånd ha bestemt hvilke av partsrepresentantene som skal stemme.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov. Dette betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda. Internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikter dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).

En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Likelønn brukes om flere prinsipper for lønnsfastsettelse. Vanligvis betyr likelønn enten lik lønn for alle lønnstakere, uansett hva slags arbeid de utfører, eller lik lønn for likt arbeid, eller lik lønn for arbeid av lik verdi. Tradisjonelt har kvinnelønn og mannslønn vært ulike fordi menn skulle forsørge en familie, mens kvinners lønn ble betraktet som et tillegg til familieinntekten. I 1959 ratifiserte Norge ILO-konvensjonen om lik lønn for arbeid av lik verdi, og i 1961 vedtok LO og NAF (nå NHO) en rammeavtale for gjennomføring av likelønn. Formelt er det nå likelønn for kvinner og menn i Norge, men fordi statistikken viser noe annet har det vært nødvendig å prioritere dette området ved tarifforhandlinger gjennom flere år.

Utestengning av de ansatte fra arbeidsplassen. Et kampmiddel arbeidsgiverne kan bruke i forbindelse med tariffoppgjør.

En avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og arbeidsgiver lokalt som kommer i tillegg til en landsomfattende tariffavtale. Lokale særavtaler kan ikke inneholde bestemmelser som er i strid med det som er regulert i de sentralt inngåtte avtalene (for eksempel hovedtariffavtale, sentrale særavtaler).

Forhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjon og arbeidsgiver lokalt om saker som hovedavtale eller sentral tariffavtale gir adgang til å regulere ved lokale avtaler. Føres med hjemmel i tariffavtalenes forhandlingsbestemmelser eller ved avsetning av økonomisk pott i sentrale forhandlinger.

Representantskapet er LOs høyeste organ i kongressperioden, og medlemmene velges på kongressen. Det har bl.a. ansvar for å vedta hva slags oppgjør LO velger for privat sektor. Den aktuelle økonomiske og politiske situasjon vil være retningsgivende for valget.

Tariffoppgjør der partene ikke makter å komme til enighet, eller tvister som oppstår om lønns- og arbeidsforhold der tariffavtaler ikke er opprettet, er gjenstand for tvungen mekling, jf. arbeidstvistlovens paragraf 29 og tjenestetvistlovens paragraf 14. Tvungen mekling skjer ved offentlige meklingsmenn (Riksmeklingsmannen eller åtte kretsmeklingsmenn). Loven angir hvor lenge tvungen mekling skal vare. I denne perioden kan arbeidskamp ikke anvendes.

I tariffavtaler har det vært vanlig å ha en bestemmelse om å ha lønnsreguleringer midt i tariffperioden i forhold til pris- og lønnsutviklingen for 1. avtaleår, den økonomiske situasjonen og utsiktene for 2. avtaleår.

Mindrelønnsutvikling – etterslep – oppstår når en innenfor et avtaleområde har hatt lavere vekst i lønn enn i et annet område i en periode. Sammenlikningen foretas vanligvis innenfor avtaleområdene kommunesektoren – stat – privat sektor.

Det er snakk om tre typer oppgjør. Selv om disse har utgangspunkt i privat sektor, vil de også påvirke oppgjørene i de andre sektorene. (Se: Samordnet oppgjør - Kombinert oppgjør - Forbundsvise oppgjør)

Lønnsoverhenget angir hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg igjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkinger ellers blir imidlertid normalt gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper.

Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste ved tariffoppgjør. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig mellom områdene og mellom år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og tariffområder. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

Det antall plassoppsagte som faktisk tas ut i streik (lockout). Normalt meldes det plassfratredelse senest fire dager før meklingen må avsluttes og arbeidskamp kan iverksettes (se mekling).

Individuelle arbeidsavtaler for medlemmene av en arbeidstakerorganisasjon sies opp for å kunne iverksette streik. Eller: en arbeidsgiverorganisasjon (eller en arbeidsgiver) sier opp arbeidstakere for å kunne iverksette lockout. Ved brudd i forhandlinger om ny eller revidert tariffavtale vil en av partene (nesten alltid arbeidstakersiden) gå til plassoppsigelse.

Riksmeklingsmannen skal umiddelbart få melding om plassoppsigelsen slik at mekling kan gjennomføres. Plassoppsigelse må derfor meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte, jfr. Arbeidstvistlovens bestemmelser om meklingsfrister. I staten er også fristen 14 dager ifølge gjeldende hovedavtale.

Realinntekt er brutto lønn (nominell lønn) korrigert med prisstigningen. Med 4 prosent prisstigning i gjennomsnitt for et år, vil en lønn på kr. 230 000,- pr. 1.1. måtte være kr. 239 200,- ved årets utgang for å veie opp for prisøkningen. Høyere lønnsøkning enn prisene gir reallønnsforbedring, og høyere prisstigning enn lønnen gir reallønnsnedgang.

Begrepet gir uttrykk for hvilke forandringer i den reelle inntekten lønnstilleggene betyr.

Forhandlinger ført av LO og NHO. Et slikt oppgjør vil i praksis være sterkt retningsgivende, også for organisasjonene utenfor LO.

Aksjonsform rettet mot arbeidsgiveren som innebærer at arbeidstakeren nekter å arbeide før det er funnet en løsning på det tvisten dreier seg om. Brukes vanligvis i forbindelse med tariffoppgjør.

Tariffestet lønnstillegg gis som resultat av tarifforhandlinger mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Hovedtariffavtalene revideres vanligvis i april/mai hvert annet år, med eventuelle bestemmelser om tilpasningsforhandlinger eller et såkalt mellomoppgjør midt i perioden. Det generelle tillegget er gjerne utformet som et kronetillegg eller prosenttillegg.

Brukes vanligvis i forbindelse med tariffoppgjør. Forslagene til ny avtale sendes ut til avstemning blant alle medlemmene som omfattes av avtalen.

Årslønnsvekst for en gruppe av arbeidstakere angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste. Årslønnsveksten for en gruppe kan, i tillegg til lønnsutviklingen for den enkelte arbeidstaker, være påvirket av strukturendringer. Eksempler på dette er endringer i sammensetningen av arbeidskraften (for eksempel kvalifikasjoner/utdanning, alder og kjønn), endringer i stillingsstruktur, endret omfang av skiftarbeid og forskyvinger i timeverkene mellom bransjer/ bedrifter med ulikt lønnsnivå.

Årslønnsveksten er det sentrale begrepet i lønnsforhandlinger og mekling. Internasjonale sammenligninger av årslønnsveksten er viktige i lønnsoppgjørene for frontfagene og utviklingen i årslønnen for frontfagene står sentralt i forhandlinger og meklinger for de andre gruppene. I lønnsforhandlinger og meklinger står sammenhengene mellom årslønnsvekst, tariffmessig lønnsøkning, lønnsglidning og overheng sentralt.

Sammenhengene er slik:

Årslønnsveksten = gjennomsnittlig tariffmessig lønnsøkning fra ett år til det neste + lønnsglidningen fra ett år til det neste, Eller Årslønnsveksten = overhenget inn i året + bidrag til årslønnsveksten fra tarifftillegg i året + lønnsglidningen gjennom året. I tarifforhandlinger og mekling er det årslønnsveksten beregnet som summen av overheng og tarifftillegg og lønnsglidning gjennom inneværende år som legges til grunn. Bidraget til årslønnsveksten fra tarifftillegg og lønnsglidning gjennom året før inngår i overhenget.

Antagelser om bidraget fra lønnsglidningen i inneværede år baseres på historiske erfaringer, mens bidraget til årslønnsveksten fra årets tariffoppgjør er temaet for forhandling og mekling.