Frisørenes fagforening - Spørsmål og svar

Hvordan skal overtid betales?

Spørsmål fra en frisør: Min lønn er 32 % av brutto innarbeidet behandling(det står i min arbeidsavtale) Vi har tariffavtale.
I oktober hadde jeg innarbeidet ca kr.80000,-. Månedslønn blir da på kr.25 600.-
Dette synes sjefen min er så god lønn at overtid er innbakt i provisjonen?! Dette mener jeg er feil.
I oktober jobbet jeg faktisk 10 timer overtid, skal ikke det betales med tillegg?

Når det er tariffavtale på salongen skal du ha 50% tillegg de 2 første timene(utover 2 timer per gang, skal det betales 100% tillegg).
Overtiden skal regnes av din faktiske lønn/ordinær lønn.
Dersom man ikke regner de 10 timene du har jobbet overtid, ser det ut som du har en timelønn på kr.158.( 25600, delt på 162 timer per måned ved 100 % stilling).

Derimot viser det seg at din faktiske timelønn er på 148,8 kr, når du har jobbet 10 timer overtid (25600, delt på 172 timer per måned).
Denne timelønnen skal overtid regnes ut ifra. Hvis da 10 timer er overtid, skal timelønnen på kr.148.8 betales med et tillegg på 50 %. Det betyr kr.148,8+ kr.74,4 = kr. 223.2 per time

Din lønn skal da se slik ut:
162 timer x kr.148,- per time                                       = kr.23976,-
10 timer (overtid 50% tillegge)x  kr. 223,2 per time =  kr.  2232,-
Månedslønn                                                                 = kr.26208,-

Her vil du se at timelønnen synker, men den riktige lønna øker. Det er svært viktig at det kommer frem at den faktiske timelønnen er langt lavere enn mange er klar over.

Nylig så vi på lønna til en som fortalte at hun vanligvis jobbet 200 timer i måneden for å få en anstendig lønn, og at arbeidsgiver stadig sa at de tjente godt over tariff. Vedkommende ”sleit seg” som hun selv sa det, stort sett til en månedslønn på 25000,-
Hvis man deler dette på 162 timer per måned, har hun en timelønn på 154 kroner. Derimot deler man det på 200 timer per måned, har hun en timelønn på kr.125,- (så vidt over den garanterte minstelønnen i tariffavtalen).
I dette tilfelle ville det riktige være å betale 50 % tillegg på 38 timer Som igjen betyr at månedslønnen ville blitt:

162 timer x 125 = kr   20250,-
  38 timer x 187 = kr    7125,-
Månedslønn       = kr   27375,-

Det ser kanskje ikke så mye ut, men hvis dette skjer 11 måneder i året, er det fort snakk om kr. 26125,- i året.

Feriepenger - lærling:
Jeg er lærling, har jeg rett på feriepenger da?

Lærlinger har som alle andre rett på feriepenger. Feriepengene beregnes ut fra det du tjente i fjor.

Sykepenger:
Hvordan sykepenger skal beregnes ved variabel inntekt får vi stadig spørsmål om, ingen skal tape på å være syk og her er svaret hentet ut fra lov om folketrygd:

§ 8-28. Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

       Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell ukeinntekt, se § 8-29.
       Den aktuelle ukeinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten pr. uke som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden). Lovlig fravær uten lønn skal holdes utenfor beregningsperioden.

       Beregningsperioden fastsettes slik:

For timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder omgjøres den aktuelle ukeinntekten til et sykepengegrunnlag pr. dag i arbeidsgiverperioden ved at inntekten fordeles på det gjennomsnittlige antall arbeidsdager pr. uke i beregningsperioden.  

Vi får noen henvendelser fra medlemmer som sier at arbeidsgiver ikke betaler eller betaler for lite lønn i arbeidsgiverperioden. De dette gjelder må da henvende seg til trygdekontoret. Trygdekontoret skal da betale ut lønn og så kreve den tilbake fra arbeidsgiver, jf. lov om folketrygd § 8-22. Igjen er det svært viktig at alle tar godt vare på ansettelseskontrakter og lønnslipper. Det er ikke lett å få hjelp av trygdekontoret uten papirer.

§ 8-22. Trygdens ansvar når arbeidsgiveren ikke betaler 
       Dersom en arbeidsgiver ikke betaler sykepenger som han er forpliktet til å yte i arbeidsgiverperioden, skal trygden utbetale sykepengene. Beløpet som er utbetalt, skal trygden kreve tilbake fra arbeidsgiveren.

Ferie:

• Hvor mye ferie har man krav på?
• Når skal ferien avvikles?
• Informasjon om ferieavviklingen
• Sammenhengende ferie
• Spesielle regler for arbeidstakere over 60 år
• Hvis ferien blir utsatt/endret
• Hvis man begynner i ny jobb
• Overføring av ferie
• Må man ta ferie?
• Hvis virksomheten skifter eier
• Sykdom i ferien
• Ferie under svangerskapspermisjon
• Ferie i oppsigelsestiden

Lov om ferie av 29. april nr. 21 1988 (ferieloven) er en lov med minimumsrettigheter, som fritt kan avvikes i arbeidstakerens favør.

Hvor mye ferie har man krav på?

Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. Ettersom lørdager er medregnet i virkedagene, er 6 virkedager det samme som en uke. Arbeidstakere har med andre ord krav på 4 uker + 1 dags ferie hvert kalenderår. Søndager og lovbestemte helge- eller høgtidsdager regnes ikke som virkedager.

Tariffoppgjøret 2000/2001 ga mange grupper en femte ferieuke. Denne ekstra ferien (med tilsvarende forhøyelse av feriepengesatsen) er en del av lønnsoppgjøret mellom partene, og er ikke en del av ferieloven. Den femte uken er altså ikke lovbestemt, og hvorvidt du har krav på den er et lokalt spørsmål på din arbeidsplass.

Arbeidstakere over 60 år (må ha fylt 60 år innen 1. september i ferieåret) har krav på 6 virkedager - 1 uke - ekstra ferie.

Arbeidstakere som arbeider deltid kan ikke uten arbeidsgivers samtykke gjøre ferien ekstra lang ved å kreve å få lagt feriedagene kun på dager da de ellers ville jobbet. For eksempel løper det 6 virkedager ferie selv om arbeidstaker bare har 3 arbeidsdager i en vanlig uke.

Når skal ferien avvikles?

Arbeidsgiveren skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferietidspunktet og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Hvis det ikke oppnås enighet, er det arbeidsgiveren som bestemmer når ferien skal avvikles.

Informasjon om ferieavviklingen

Arbeidstakeren kan kreve å bli orientert om feriefastsettingen minst to måneder før ferien tar til. Dersom arbeidsgiveren varsler feriefastsettelsen for sent, kan ikke arbeidstakeren nekte å ta ferie, men arbeidsgiver kan bli erstatningspliktig for økonomiske tap (og ikke-økonomiske tap, velferdstap) som følger av forsinkelsen.

Sammenhengende ferie

Man kan kreve 18 virkedager (3 ukers) sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september. Restferien (7 virkedager = 1 uke + en dag) kan kreves gitt sammenhengende i løpet av ferieåret.

Spesielle regler for arbeidstakere over 60 år

Arbeidstakere over 60 år har en uke ekstra ferie. Arbeidstakeren bestemmer selv når denne ekstraferien skal tas ut, men arbeidsgiveren skal varsles minst 2 uker i forveien. Ekstraferien kan deles i enkeltdager, men man har da kun krav på det antall dagers ferie som det er i en normal arbeidsuke. Det vil si at dersom man jobber f.eks. tre dager i uken, kan man ta ut opptil tre enkeltdager ekstraferie.

Hvis ferien blir utsatt/endret

Arbeidsgiveren kan endre allerede fastsatt ferie dersom avviklingen av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer på grunn av uforutsette hendelser og det ikke kan skaffes stedfortreder.

Arbeidsgiveren skal drøfte endringene med arbeidstaker på forhånd. Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Det skal opplyses om slike krav under drøftingene.

Hvis man begynner i ny jobb

Arbeidstaker som tiltrer senest 30. september i ferieåret kan kreve full ferie (25 virkedager) innen utløpet av samme ferieår.

18 dagers sammenhengende ferie i hovedferieperioden (1. juni - 30. september) kan bare kreves av den som tiltrer innen 15. august i ferieåret.

Tiltrer man etter 30. september, har man krav på 6 virkedagers ferie samme år.

Forutsetningen for å kunne fremme disse feriekravene er at man ikke har tatt ut ferie hos tidligere arbeidsgiver samme ferieår.

Overføring av ferie

Man kan avtale overføring av inntil to ukers ferie til påfølgende ferieår. Det kan også inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie.

Dersom sykdom hindrer en i å avvikle ferien innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. Et slikt krav må framsettes før årets utløp. Slik overføring kan komme i tillegg til eventuell avtalt overføring, dvs. tilsammen 24 virkedager.

Ferie som ikke er avviklet og ikke er overført til neste ferieår, bortfaller.

Må man ta ferie?

Ja. Ferieloven er gitt for å sikre at arbeidstakerne virkelig får ferie, og arbeidsgiver plikter å sørge for at så skjer. Men retten til ferie er samtidig en plikt for arbeidstaker til å gjennomføre den ferien.

Unntaket er dersom en arbeidstaker ikke har opptjent tilstrekkelig med feriepenger, slik at feriepengene ikke dekker bortfallet av lønn under fraværet. I slike tilfeller kan man la være å ta ferie, med mindre man jobber i en virksomhet hvor driften innstilles i forbindelse med ferieavviklingen (fellesferie). Da må ferien avvikles uansett.

Hvis virksomheten skifter eier

Dersom virksomheten skifter innehaver (eier eller leier) kan arbeidstakere som fortsetter hos den nye innehaveren, kreve at den nye arbeidsgiveren oppfyller plikten til å gi ferie og utbetale feriepenger.

Sykdom i ferien

Arbeidstaker som har vært arbeidsufør i minst 6 virkedager (1 uke) i ferien, kan kreve ny ferie i like mange dager som arbeidsuførheten varte. Et slikt krav må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes så raskt som mulig (“uten ugrunnet opphold”) etter at arbeidet er gjenopptatt.

Retten til ny ferie forutsetter at man var 100% arbeidsufør i perioden. For eksempel 50% sykemelding gir ikke rett til nye feriedager.

Dersom man blir helt arbeidsufør før ferien, kan man kreve at ferien utsettes til senere i året. Kravet om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien.

Ferie under fødsels- og omsorgspermisjon

Arbeidstakeren kan avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger. Permisjonen vil da bli avbrutt under ferien, og begynner å løpe igjen etter at ferien er over.

Arbeidsgiver kan imidlertid ikke kreve at man skal avvikle ferie under permisjonen, og arbeidstakeren kan kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over. Dette gjelder for permisjon som det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger for etter folketrygden.

Ferie i oppsigelsestiden

Dersom oppsigelsen kommer fra arbeidsgiveren, kan ikke arbeidsgiveren legge ferien i oppsigelsestiden uten arbeidstakerens samtykke. Unntaket er der hvor oppsigelsesfristen er på 3 måneder eller lenger, da kan ferie kreves avviklet i oppsigelsestiden. Arbeidstaker kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden.

Arbeidstaker som selv sier opp, kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp dersom det ellers ikke vil være tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1. juni - 30. september) eller innenfor ferieåret og vilkårene ellers i § 6 og 7 overholdes. Arbeidstaker som sier opp etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september.