Steriliseringsloven, rasehygienen og biologien (Morgenbladet)
Rasehygiene Espen Søbye fremhever med rette steriliseringsloven av 1934 som et landemerke i historien om eugenikk i Norge.
Rasehygiene Espen Søbye fremhever med rette steriliseringsloven av 1934 som et landemerke i historien om eugenikk i Norge.
I sommer lanserte Vitusapotek publikumskonkurransen ”Jakten på Norges eldste medisin”. Nå er den funnet, i en sirlig eske datert 21. november 1906. – Vi mottok flere hundre ulike produkter, og mange av dem var virkelig gamle, forteller fagdirektør Hanne Andresen i Norsk Medisinaldepot AS. Les mer
En kveld i mars i Legenes hus. Et enkelt kveldsmåltid med tapas og vin, ispedd litt sladder og en knivsodd nostalgi. Fem ekspresidenter i Den norske legeforening rundt bordet i uformell samtale om forening og fag. Les mer
En gruppe eksperter har begynte å grave opp Tyge Brahes 400 år gamle levninger for å avdekke hva som lå bak den berømte danske astronomens mystiske død. Les mer
I 1948 dro jeg som distriktslege til Helgelandskysten. Det ble et møte med vakker natur og en hardfør og raus befolkning og med arbeid under helt andre forhold enn i dag. Les mer
Medisinalberetninger er betegnelsen på de rapportene landets sivile, militære og privatpraktiserende leger sendte inn til de statlige helsemyndighetene angående helsetilstanden i befolkningen. Les mer
Florence Nightingale ble født i Italia 12 mai 1820 og fikk navnet Florence etter sitt fødested. Fram til sin død 1. august 1910 var Florence Nightingale en pioner innen moderne sykepleie. Hun er kjent som The Lady With The Lamp. Les mer
Siden 1856 har det vært publisert offisiell helsestatistikk i Norge. På liv og død - Helsestatistikk i 150 år er en samling artikler som gir et innblikk i dette rikholdige materialet. Les mer
Den første sivile helseforvaltningen i Norge ble etablert ved opprettelsen av Det Kongelige norske Sundheds-Collegium i Christiania i 1809. Dette organet fikk seg tillagt tydelige tilsynsoppgaver. Les mer
Det første sentrale administrasjons- og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. Les mer
Nå har Henrik Wergeland igjen fått en medisinsk diagnose. Han ville i dag havnet hos psykiateren som barn, og blitt ADHD-pasient. Les mer
Vi har denne gangen sakset litt fra SSBs historiske helsestatistikk og artikkel skrevet av Ragnhild Rein Bore. Les mer
I 1914 kom første utgave av Den store kokebok for større og mindre husholdninger. Ikke bare matlaging ble omtalt, også litt om omsorg og sykdom ble omfattet av boken. Les mer
Denne siden kan ikke være dårligere enn at vi i forbindelse med Wergeland jubileumet også tar inn noen ukjente sider ved teologen og forfatteren. Les mer
«Er det konjakken eller årelatingen som gjør at flere av mine pasienter overlever krupøs pneumoni?» spurte denne legen i Tidsskriftet nr. 1/1910 (side 3 - 4). Han var i alle fall sikker på at minst én av disse behandlingsmetodene virket, for kollegene Biørn-Hansen og Fortun mistet langt flere pasienter enn ham. Les mer
I 1796 ble for første gang smitte av kukopper til å fremkalle antistoffer mot den langt alvorligere koppesyken. Les mer
Bartskjærlauget i Bergen ble stiftet 17.1.1597. I nærmere 250 år var dette Norges eneste "legeforening." Lauget døde ut med den siste mesteren, Christian Wilhelm Wisbech (1740-1822). Men bare ni år senere stiftet hans sønn, Christian Wisbech (1801-69) Bergen Lægeforening. Les mer
Fra psykiatriens tidlige år kan vi lese i en journal om en gårdsgutt fra Lom: Les mer
"Gaasehud kaldes den Tilstand, hvor den udre Hud ved Indvirkning af Kulde, Skræk, feber og Sindsbevægelser bliver bleg og ru, og som skuldes den Sammentrækning af Hudens Muskler." Les mer
1871 - faren kjem vekk på havet Vi ser at faren berre vart 50 år gammal - han kom vekk på sjøen. Kona, Marta, var då 45 år gammal og dottera Barbru var 11 år. Les mer
Hvisk ikke i sykeværelset eller utenfor døren. Gå ikke på tå; bruk ikke knirkende skotøi, ikke tøfler. Les mer
Hanna Winsnes norske kokebøkers mor, skrev både krim- og barnebøker. En av hennes bøker er bok For Tjenestepiger. Les mer
Ordet hospice stammer fra middelalderen. Det var et omsorgstilbud der hovedvekten ble lagt på "en åpen dør, villige hender og varme hjerter" i møte med lidende pilegrimer. Les mer
Bortsett fra dronning Victoria den mest berømte kvinne i sin tid Les mer
"Kneippkur (Kolik): Denne og den ledsagende Krampe stilles ved Hjælp av et varmt Omslag, halvt Vand, halvt Eddike, lagt på Underlivet. Indvortes: 1 spiseskefuld Fennikel blandes med en Kop Mælk og koges, hvorpaa den nydes som Te, saa varm som mulig, dog ikke alt for varm." Les mer
"Får du sykdom i hjemmet, så forsøk av beste evne å stelle godt for den syke. Velg det beste værelse, og hold det luftig og rent. Les mer