Fagforbundet.no

Logg inn
A A A Presse Om Fagforbundet

Moduler

Lar vi oss krenke for lett av helsepersonell?

mirjamlukasse.jpg
Mirjam Lukasse, professor ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Fagforbundet)

Spørsmålet kom opp på Fagforbundets konferanse for barnepleiere på Storefjell i dag. De frammøtte fikk høre om ulike krenkelser pasienter blir utsatt for i møte med helsevesenet.

Fagforbundet hjelper deg Bli medlem i Fagforbundet!

Foredragsholder Mirjam Lukasse, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, har gått i dybden på hvilke negative inntrykk det norske folk sitter igjen med når de møter ansatte innen helse- og omsorg. Hun kjente selv på den dårlige følelsen når hun skulle til legen første gang etter hun flyttet til Norge.

– Jeg tok med meg mannen min til fastlegen. Jeg var redd jeg ikke skulle bli forstått siden jeg ikke kunne språket så godt. Jeg var en oppegående voksen dame som nå brått måtte ha hjelp til å snakke med legen. Det var pinlig, forteller hun.

– Noen pasienter blir sinte når de føler seg krenket, men de fleste pasientene blir bare stille. De kjenner seg hjelpeløse og maktesløse.

Hun understreker at det er veldig stor forskjell på om folk får en negativ eller en positiv opplevelse i møte med helsefagarbeidere, barnepleiere, sykepleiere og andre helsearbeidere.

– Krenkelser er en subjektiv opplevelser. Mange trenger bare å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen for å oppleve krenkelser.

– Lar vi oss krenke for lett? Kvinner som kommer til gynokolog blir som regel på et eller annet tidspunkt krenket. Det er vanskelig å gi alle en tvers gjennom god opplevelse, men det er mye vi kan gjøre for å forbedre oss, sier hun.

Smerte og tap av kontroll

En av faktorene som kan stå i veien for den gode opplevelsen er for strenge og for omfattende prosedyrer.

– Det er prosedyrer for alt og de er ikke alltid hensiktsmessige. Det kan for eksempel få det uheldige utslag at helsepersonell er sikre på hva som er best for pasienten. Det kan jo være at pasienten er av en annen mening, påpeker hun.

Pasientene melder om en lang rekke krenkelser. Svært få av dem er heldigvis av alvorlig karakter. Det er for eksempel snakk om hendelser hvor pasienten har opplevd at noen presset dem eller ikke vist respekt for deres synspunkter.

Kvinner som skal føde peker på at de har opplevd smerte og tap av kontroll. De føler seg ikke sett og hørt.

Lukasse har med seg et eksempel. En uttalelse fra en kvinne har fått plass i en masteroppgave til Elisabeth Grimsrud fra 2014. Kvinnen minnet helsepersonellet om at forrige fødsel endte i keisersnitt og insisterte på at det sikkert ville være lurest å velge det samme også denne gangen. Hun ble ikke lyttet til. Etter lang diskusjon mellom de ansatte endte det til slutt i akutt keisersnitt. Igjen. 

God gammeldags omsorg

Lukasse trekker fram noen pasientgrupper som oftere melder om krenkelser. Det kan for eksempel være innvandrere og rusede personer.

– Noen kommer med piggene ute allerede før de kommer i kontakt med helsepersonell. Det er et vanskelig utgangspunkt for både pasient og ansatte hvis pasienten selv mener at han eller hun sannynligvis ikke kommer til å få tilfredsstillende hjelp fordi de er mørke i huden, sier Lukasse.

Professoren understreker at det er god gammeldags omsorg som gir de beste opplevelsene. Hun bruker et eksempel fra ønskelisten til kvinner som skal føde.

– De vil treffe ansatte som er snille og gode. De ansatte vektlegger ferdigheter og fagkunnskap. Det er bra, men samtidig må vi ikke glemme å gi omsorg av høy kvalitet, minner hun om.