Fagforbundet.no

Logg inn
A A A Presse Om Fagforbundet

Moduler

Galt å fjerne «maskinskatten»

Arve Varden
Arve Varden, leder for Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre ledere. (Foto: Øystein Windstad/Fagbladet)

Dersom regjeringen gjør alvor av å fjerne den såkalte maskinskatten, vil det få alvorlige konsekvenser for norske kommuner, advarer Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre ledere.

Fagforbundet hjelper deg Bli medlem i Fagforbundet!

De borgerlige partiene vil gjøre det slik at bedrifter bare betaler eiendomsskatt på bygninger og tomter. Ikke på utstyr som er knyttet til produksjonen som ligger inne i bygningene. For selskap som for eksempel Hydro er det knytta store verdier til det dyre produksjonsutstyret de sitter på. Mer enn 80 prosent av eiendomsskatten som Høyanger kommune tar inn, kommer fra «maskinskatten». Denne skatten har fått det litt tekniske navnet «verk og bruk» i regnskapssammenheng.

Rammer enkelte hardt

– Forslaget vil få stor betydning for kommuner med tradisjonelle industribedrifter. Regjeringen bekrefter at produksjonsutstyr og -installasjoner for enkelte bedrifter så som Statoil og Hydro utgjør det vesentlige av skattegrunnlaget sier Arve Varden, leder for Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre ledere.

Finansdepartementet har selv anslått at dette kuttet vil bety et økonomisk tap på om lag 800 millioner kroner. Selv om det legges opp til å innføre dette gradvis, vil det likevel har stor betydning, mener rådmannsforeningen i Fagforbundet.

Få reelle unntak

I følge regjeringens forslag skal endringene ikke gjelde for vannkraftanlegg og vindkraftanlegg, men Regjeringen bekrefter likevel at forslaget vil innebære at nettanlegg i all hovedsak blir fritatt for eiendomsskatt. Det samme gjelder teleanlegg og annen infrastruktur. For andre verk og bruk foreslås det at «verk og bruk skal følge reglene som gjelder for næringseiendom». Dette er det samme forslaget som ble lansert i en høring om dette, i september 2015. Også den gangen fikk forslaget kraftig motbør.

Regjeringen foreslår at regelendringene vedtas med en ikrafttredelse 1. januar 2019 – og med overgangsregler. 

Krever gjennomgang av lovverket

Samtidig anslår departementet at de statlige inntektene som følge av regelendringene vil øke med om lag 100 millioner kroner når det er fullstendig gjennomført. Forslaget innebærer med andre ord også en omfordeling mellom stat og kommune.

– Det har vært bred enighet om at det er behov for en samlet gjennomgang av verdsettelsesreglene. Etter Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre lederes syn må lovendringer utredes på vanlig måte gjennom et lovutvalg hvor kommunesektoren blir representert, avslutter Arve Varden i rådmannsforeningen.