Fagforbundet.no

Logg inn
A A A Presse Om Fagforbundet

Moduler

Fagforbundets medlemmer sa et rungende ja til ny pensjonsordning

nordhauglie2utsnitt.jpg
Mette Nord, Fagforbundet og Anniken Hauglie, arbeids- og sosialminister. (Foto: Birgit Dannanberg / Fagforbundet)

Resultatet er klart: 91 prosent av medlemmene som stemte, sa ja til den nye pensjonsordninga.

Fagforbundet hjelper deg Bli medlem i Fagforbundet!

Deltakelsen i uravstemningen var god, sammenliknet med andre slike avstemninger: Over tretti prosent av medlemmene deltok.

– Det er klart vi er glade for at medlemmene var enige med oss om at vi har fått fram en ny avtale som er klart bedre enn den vi gradvis vil forlate, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

De eldste arbeidstakerne, det vil si de som er født tidligere enn 1963, vil merke lite til den nye ordningen. De vil beholde dagens ordning og er helt eller delvis skjermet mot levealdersjustering.

– Medlemmene innså at dette ikke var en avstemning for eller mot levealdersjustering. Det er ingen tvil om at Stortingets vedtak om å innføre levealdersjustering har gjort det vanskelig for unge å slutte tidlig, i både den nye og den gamle ordningen De negative konsekvensene levealdersjusteringen gir, er en kamp vi må ta med de politiske partiene, sier Nord.

Dette er nyordningen i korte trekk:

Unge slipper å jobbe til de er 72 – 73 år
Den nye ordningen fjerner de mest brutale effektene av levealdersjustering og innebærer at en person født i for eksempel 1993 må jobbe fire – fem år kortere enn med dagens ordning for å få en bra pensjon.

Ingen kan tape hele AFP-en
Alle som jobber opp rettigheter i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen jobber opp rett til AFP som de ikke kan miste helt, uansett om de faller ut av arbeidslivet tidlig, om de bytter jobb til en i privat sektor, eller endog om de begynner i en jobbe der bedriften ikke har AFP-ordning. De beholder uansett mye av opptjeningen de har tjent opp i årene i offentlig sektor. (3 prosent av lønnen årlig)

Ingen blir null-pensjonister
I den nye ordningen tjener man opp pensjon for alle årene man jobber. I tillegg er en del av pensjonskapitalen i folketrygden skjermet mot samordning. Til sammen betyr det at ingen lenger vil oppleve å innbetale til tjenestepensjonsordningen, uten å få noe igjen.

Særaldersgrenser skal bestå
– Det var det en viktig seier å få inn i avtalen at det fortsatt vil være yrker i offentlig sektor som har behov for en lavere aldersgrense. Vi har fått lange og gode overgangsregler og skal forhandle om utformingen av nye regler for særaldersgrenser, sier Mette Nord.

Ny alderspensjon for uføre
Avtalen om ny pensjonsordning inneholder bestemmelser om at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til alderspensjonen for yrkesaktive 67-åringer. Stortinget skal snart diskutere om uføres alderspensjon fortsatt skal skjermes mot levealdersjustering. – Først når vi vet svaret på det, kan vi diskutere utformingen av ordningen, sier Nord.

Viktige pensjonsordninger videreføres
Uførepensjonsordningen har ikke vært tema i disse forhandlingene. Den ble endret i 2015, og er fortsatt en viktig del av den samlede pensjonsordningen. Den sikrer et godt, samlet inntektsnivå for uføre, og inneholder både rettigheter til barnetillegg og pensjon ved lave uføregrader der folketrygden ikke gir utbetaling.

Etterlattepensjon er et annet viktig element i offentlig tjenestepensjon. Den sikrer både barn og ektefelle rettigheter dersom en offentlig ansatt faller fra. Disse ordningene er ikke berørte av forhandlingene om ny alderspensjon.

Se mer på Fagforbundets temasider om pensjon