Fagforbundet

Prinsipprogrammet

Verdigrunnlag
Fagforbundet bygger sin virksomhet på frihet, likhet og solidaritet. Fagforbundet er en offensiv arbeidstakerorganisasjon som arbeider for å videreutvikle og trygge velferdsstaten. Dette gir individet frihet og trygghet. Frihet er i denne sammenhengen ikke bare et spørsmål om fravær av tvang, men også et spørsmål om muligheter og rettigheter for den enkelte. Likeverd er et gjennomgående prinsipp for Fagforbundet, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, alder, kjønn, funksjonsnivå, seksuell orientering, religion eller livssyn. Det samme er internasjonal forståelse, solidaritet og flerkulturell integrering. Arbeid mot rasisme og diskriminering er en prioritert oppgave. Gjennom omtanke, samhold og solidaritet vil Fagforbundet styrke medlemmene i arbeidet med å bedre deres lønns- og arbeidsvilkår, trygge arbeidsplassene, samt sikre pensjonistene en verdig pensjonstilværelse.

Politisk styring
Fagforbundet ønsker å videreutvikle samfunnets demokratiske tradisjoner direkte, og gjennom folkevalgte organer. Det er viktig å finne balansen mellom det lokale selvstyre og behovet for en felles, nasjonal politikk på sentrale områder. Fagforbundet går inn for tre folkevalgte forvaltningsnivåer for å sikre et levende folkestyre.

Arbeid til alle
Arbeid er en grunnleggende menneskerett og et viktig grunnlag for den enkeltes velferd, frihet og muligheter til utfoldelse. Arbeid for alle sikres gjennom et inkluderende arbeidsliv. Alle skal ha rett til heltid.

Rettferdige lønns- og arbeidsvilkår
Individuelle rettigheter vernes og styrkes best gjennom kollektive, sentrale tariffavtaler. Lønnspolitikk skal bygge på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Et sterkt avtaleverk og en aktiv forhandlingspolitikk skal sikre medlemmene deres rettmessige andel av verdiskapningen. Sosial dumping er et økende problem i norsk arbeidsliv og Fagforbundet vil aktivt motarbeide en slik utvikling.

Livslang læring og yrkesfaglig utvikling
Alle mennesker må gis mulighet til læring og utvikling gjennom hele livet. Livslang læring øker livskvaliteten for enkeltmennesket, og sikrer behovet for kvalifisert arbeidskraft i takt med endringene i samfunnet.

Sterke faglige rettigheter
Opparbeidede og framforhandlede rettigheter er basis for fagbevegelsens arbeid. De mest grunnleggende av disse rettighetene er organisasjonsretten, forhandlingsretten og streikeretten. Samarbeid og allianser med politiske partier og ulike organisasjoner sikrer at disse rettighetene bevares og styrkes. Medlemmenes aktive innsats bidrar på samme måte. All rett til medbestemmelse må forsterkes.

Likestilling

Likestilling er et gjennomgående prinsipp som sikrer kvinner og menn like muligheter til å ivareta seg selv, karriere og familieliv. Målsettingen er å sikre alle like muligheter til et godt arbeidsliv. Dette innebærer rett til hel stilling, en jobb å leve med, en lønn å leve av og en verdig pensjonstilværelse.

Internasjonal solidaritet

Et solidarisk samfunn, nasjonalt og internasjonalt, fremmer demokrati og folkestyre og hindrer undertrykking, utbytting og nød. Samarbeid på tvers av landegrensene ved aktiv deltakelse i ILO er en forutsetning for at faglige rettigheter gjøres gjeldende for arbeidstakere i alle land.

Offentlige tjenester med god kvalitet

Velferdsstaten er basert på prinsippet om å yte etter evne og få etter behov. Offentlig sektor er bærebjelken i velferdsstaten, og velferdsordningene skal eies, finansieres og drives av det offentlige. Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene. De kjenner behovene og mottakerne av tjenestene best, og har kompetansen. Dette gir det beste grunnlaget for rettferdig fordeling. Privatisering, konkurranseutsetting og utskilling av offentlige tjenester bygger ned velferdsstaten, og er ikke løsningen på framtidas utfordringer.

For å sikre videre utbygging og utvikling av offentlige tjenester med høy kvalitet, og ivareta felles verdiskapning og fordelingsprofil, er det viktig at trepartssamarbeidet som kjennetegner den nordiske velferdsmodellen videreføres.

Levende miljø

Livsgrunnlaget for nåværende og framtidige generasjoner sikres ved å ta vare på naturressursene og redusere forurensningen. En aktiv miljøpolitikk er en forutsetning for å forvalte naturressursene på en bærekraftig måte, og bevare det biologiske mangfoldet. En bærekraftig utvikling bygger på globalt samarbeid og forpliktende internasjonale avtaler. Globale målsettinger er avhengig av lokal handling for å lykkes. En offensiv miljøpolitikk er avhengig av en sterk offentlig sektor, og målrettet distriktspolitikk. Norge må arbeide for å nå målene i de forpliktende internasjonale avtalene om reduksjon i utslipp av klimagasser. Satsingen på ny teknologi og alternative energiformer er viktige virkemidler i denne prosessen.

Handlingsprogrammet

Tariffpolitikk

Fagforbundet vil:

Arbeide for å styrke forhandlingsretten og forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
Arbeide for likelønn og lik status i og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker
Arbeide for at lønn avtales i sentrale forhandlinger
Arbeide for at framforhandlede goder i tariffoppgjør bare gis organiserte. Det må gis fullt skattefritak for fagforeningskontingent
Arbeide for at privatisering og konkurranseutsetting ikke svekker medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
Arbeide mot sosial dumping
Arbeide for at ILO-konvensjon nr 94 følges opp for å sikre at det stilles krav om tariffavtale hos kontraktører og underleverandører ved anbudsinnhenting
Arbeide for styrking av medlemmenes pensjonsrettigheter
Arbeide for like gode tjenestepensjonsordninger i alle avtaleområder
Arbeide for bedre lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og unge arbeidstakere
Arbeide for å styrke retten til fast ansettelse
Arbeide for at arbeidsmiljølovens fortrinnsrett for deltidsansatte blir reell
Arbeide for at alle skal ha rett til å arbeide heltid
· Arbeide for at skift- og turnusarbeid likestilles
Arbeide for 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon
Arbeide for at alle arbeidstakere får mulighet til fleksible arbeidstidsordninger i samsvar med alder og livssituasjon innenfor lov- og avtaleverkets bestemmelser
Arbeide for at formell kompetanse og realkompetanse skal gi lønnsuttelling
Arbeide for tariffesting av seniorpolitiske tiltak

Fagforbundets tariffpolitikk bygger på den frie forhandlingsretten, en solidarisk lønnspolitikk, en rettferdig fordeling av samfunnsgodene og like lønns- og arbeidsvilkår for kvinner og menn. Gjennom kollektive avtaler skal medlemmenes lønnsvilkår, arbeidsvilkår og reelle medbestemmelse styrkes. Kravet gjelder både offentlige og private virksomheter.

Også den nordiske modellen, med sterke parter i arbeidslivet, trepartssamarbeid og sosial og velferdsmessig trygghet er et fortrinn som gir et godt grunnlag for arbeid og inntekt, og gjør arbeidslivet mer robust i krisetider.

Fagforbundet støtter en politikk hvor konkurranseutsatt næring setter rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen). Dette krever likevel en rettferdig fordeling mellom sektorer og yrkesgrupper. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder systematisk får lavere lønnsvekst enn andre. I den sammenheng kan lavlønte kvinnegrupper være spesielt utsatt. Et kjønnsdelt arbeidsmarked og ulik verdsetting av kvinners og menns arbeid hindrer likelønn. Det er viktig for forbundet at likestillingslovens bestemmelse om lik lønn for arbeid av lik verdi blir en realitet.

Ingen må utnyttes som billig arbeidskraft, og alle må være sikret en lønn å leve av. Ungdom i etableringsfasen er en utsatt gruppe i den sammenheng. Det er uakseptabelt at toppledere tjener betydelig mer enn andre ansatte. Forbundet mener topplederes inntekter ikke må stige mer enn den generelle lønnsutviklingen.

Fagforbundet fører en tariffpolitikk som sikrer at mest mulig av lønnstilleggene forhandles fram mellom partene sentralt. Lokale forhandlinger kan gi store lønnsforskjeller for like yrkesgrupper, blant annet som følge av at lokale parter vektlegger ulike kriterier og gjør ulike prioriteringer. Av den grunn er forbundet prinsipielt i mot at det settes av pott til lokale forhandlinger. I de tilfeller dette likevel skjer, må det være sterke sentrale føringer. Lønnstillegg framforhandlet i lokale forhandlinger må ikke innhentes av sentrale lønnsoppgjør, og gis et senere virkningstidspunkt for uorganiserte.

Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester gjennomføres i stor grad. I konkurransen om de billigste tjenestene, angripes og svekkes arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Fagforbundet vil aktivt motarbeide en slik utvikling. Endring og effektivisering er en naturlig del av offentlig virksomhet, og de gevinstene som skapes bør komme de ansatte til gode gjennom bedre arbeidsmiljø og trygge arbeidsplasser.

Fagforbundet er part i stadig flere tariffavtaler. Det er forbundets mål at avtalene så langt som mulig skal inneholde minst like gode bestemmelser som i den kommunale hovedtariffavtalen. Innleie av arbeidstakere må håndteres i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk. I dag unngår det offentlige å påta seg arbeidsgiveransvaret for mange ved å la oppdragstakere løse sentrale arbeidsoppgaver. Dette skjer spesielt innenfor barnevern og besøkshjem, for støttekontakter og fosterforeldre og personer som mottar omsorgslønn. Fagforbundet mener offentlig sektor har et spesielt ansvar for å sikre akseptable vilkår for arbeidstakerne og å forvalte samfunnets fellesverdier. Dette gjelder også ved

anbudsinnhenting. Sosial dumping er et økende problem i norsk arbeidsliv og utgjør en trussel mot velferdsstaten. Problemet må bekjempes for å sikre at alle arbeidstakere får tarifflønn. Allmenngjøring av tariffavtaler er viktig i den sammenheng.

Det må arbeides for å opprettholde og forbedre medlemmenes pensjonsrettigheter i alle sektorer. Rettighetene må være kjønns- og aldersnøytrale, og inneholde samme bestemmelser i alle avtaleområder. Konkurranseutsetting må ikke føre til at pensjonsrettighetene forringes. Krav til rettigheter for deltidsansatte og arbeidstakere med kort opptjeningstid må fortsatt prioriteres. Målsettingen er at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å stå i arbeid fram til oppnådd aldersgrense.

Arbeidsmarkedet i Norge er kjønnsdelt. Kvinnedominerte yrkesgrupper har gjennomgående lavere lønn og status enn mannsdominerte. Fagforbundet mener det må utarbeides handlingsplaner for likestilling i alle tariffområder. I tillegg er stillingsvurdering, rekruttering til lederstillinger og kompetanseheving viktige virkemidler i kampen for likelønn, og for å heve kvinneyrkenes status. Fortrinnsretten for deltidsansatte i arbeidsmiljøloven må styrkes. Forbeholdet om at økt stillingsstørrelse kun kan innfris hvis det ikke er til vesentlig hinder for arbeidsgiver må bortfalle. Alle som ønsker må få full stilling. Ufrivillig deltid må avskaffes. Virkemidler i den sammenheng kan blant annet være 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Forskning viser at kortere normalarbeidsdag i tillegg har positiv innvirkning på sykefravær og uføretrygding i yrker med store belastninger. Det er fortsatt viktig å iverksette prøveprosjekter med ulike typer arbeidstidsorganisering for å skaffe kunnskap og erfaringer.

Likestilling og inkludering

Fagforbundet vil:

Arbeide for likestilling og likeverd for alle uavhengig av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn, seksuell orientering, religion, livssyn eller funksjonsnivå
Arbeide for at kvinner og menn skal gis like muligheter til deltakelse i arbeids-, samfunns- og organisasjonsliv
Arbeide for at likestilling fortsatt er arbeid for kvinnefrigjøring
Arbeide for at kvinner og menn likestilles ved at heltid blir en rettighet
Arbeide for å opprettholde og styrke likestillingsloven
Arbeide for å gjenopprette likestillingsombudet
Arbeide for at kontantstøtteordningen opphører
Arbeide for å øke lengden på foreldrepermisjonen, en likere deling av foreldrepermisjonen og kvinners rettigheter ved svangerskap og fødsel
Arbeide for at ILO - konvensjon nr 183 ratifiseres
Arbeide for at fedre / medforeldre opparbeider selvstendig rett til foreldrepenger
Arbeide for at kvinners helse tas på alvor, og sikre at belastningslidelser gir rett til yrkesskadeerstatning
Arbeide for konkrete tiltak for å forebygge vold og prostitusjon

Det knytter seg fremdeles store utfordringer til likestillingsarbeidet i Norge. Forskjellene i arbeids- og samfunnslivet gir ulik fordeling av inntekt, karriere og makt i menns favør. Kvotering til verv og ledende posisjoner må tas i bruk for å sikre en jevnere kjønnsfordeling. Ulik verdivurdering av manns- og kvinneyrker bidrar til å opprettholde et kjønnsbasert forsørger- og omsorgsmønster som er et hinder for likestilling. Menn må derfor ta større del i det ulønnende arbeidet, som omsorgsansvar og bedre arbeidsdeling i hjemmet medfører. Fagforbundet er mot kontantstøtte, og mener ordningen er et tilbakeskritt for likestillingen i arbeidslivet. Like rettigheter og plikter for begge kjønn må også gjelde ved omsorg for barn.

Likestilling mellom kjønnene er en forutsetning for å oppnå like rettigheter og plikter i samfunnet, i arbeidslivet og i hjemmet. Kvinner og menn skal ha lik rett til utdanning og arbeid, og til økonomisk selvstendighet. Økonomisk uavhengighet er den viktigste forutsetningen for reell likestilling. Likestillingslovens forbud mot lønnsdiskriminering må derfor styrkes slik at det blir mulig å sammenligne arbeid på tvers av sektorer for å hindre ulik verdivurdering av manns- og kvinneyrker. For at kvinner skal være økonomisk selvstendige, må arbeidet med kjønnsnøytrale pensjonsordninger, likelønn, lavlønn og retten til hele stillinger prioriteres. I et likestilt samfunn er det en selvfølge at kvinners arbeid verdsettes på lik linje med menns.

Fagforbundet mener kjønns- og saksnøytraliteten som knyttes til likestillingsbegrepet er en utfordring. I samsvar med forbundets arbeid for å synliggjøre kjønnsperspektivet og forbedre kvinners rettigheter er det derfor viktig å opprettholde dette prinsippet, og nødvendig å styrke pådriverrollen for likestilling ved at Likestillingsombudet gjenopprettes, og likestillingsloven opprettholdes og styrkes.

Permisjonsrettighetene i forbindelse med svangerskap og fødsel har et klart kjønnsperspektiv.

Det ene er helseperspektivet, både for mor og barn, og det andre er å gi mødre sosial beskyttelse. Kvinner har derfor et særvern i lovgivningen, som skal ivareta andre forhold enn omsorgsansvaret. Fagforbundet mener derfor at den tid som er forbeholdt kvinner etter fødselen økes, og holdes utenfor fordelingen av foreldrepermisjonen, og at behovet for restitusjon og tid til amming ivaretas ved rett til løpende uttak av fødsels- og foreldrepermisjonen. Dette er en fordel for mor og barn, men kommer også hele familien til gode. Endring av rettighetene til foreldrepermisjon er en omfattende reform, som ikke kan gjennomføres uten at kjønnsperspektivet belyses, og både kvinner og menns stilling ivaretas.

Skal fedre/medforeldre ha en reell mulighet til å ta større del av omsorgsansvaret må retten til foreldrepenger være knyttet til egen inntekt.

ILOs barsel- og svangerskapskonvensjon (nr. 183) krever at gravide i arbeidslivet skal beskyttes, og at alle kvinner har rett til fødselspermisjon både før og etter fødsel, tilgang til helseordninger og til ammepauser. Norge har ikke ratifisert denne konvensjonen, og det er et mål at konvensjonens målsetninger innfris.

Det er en klar kobling mellom yrkesdeltakelse og helse, og de kjønnsrelaterte forskjellene i helsetilbudet for kvinner og menn gir grunn til bekymring. Kvinner og menn blir forstått og behandlet ulikt for samme sykdomsforhold, og kvinnerelaterte lidelser har lavere status og får ikke samme oppmerksomhet og oppfølging. Forskning, diagnostisering, medisinering og behandling tar i for stor grad utgangspunkt i menns sykdomsbilde. Såkalte "ubestemte helseplager" og muskel- og skjelettlidelser defineres ikke som yrkesskade-/sykdom, og utløser heller ikke rettigheter til yrkesskadeerstatning. Kjønnsrelaterte ulikheter i helsetilbudet og yrkesskadeerstatningen må fjernes, og det må utformes et bedre grunnlag for å forebygge og behandle sykdom hos kvinner. Jobbrelaterte slitasjeskader og sykdommer, spesielt hos kvinner må likestilles med andre typer yrkesskader.

Vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem, og den mest omfattende krenkelsen av menneskerettighetene i Norge. Anslagsvis 20 000 kvinner utsettes for vold eller alvorlige trusler om vold i Norge hvert år. Forskning viser også lavere yrkesdeltakelse hos kvinner som er utsatt for vold. Mange av kommunene har likevel ikke oversikt over omfanget av vold mot kvinner i egen kommune, handlingsplaner mot vold eller tiltak mot vold i nære relasjoner.

Prostitusjon defineres som kjøp og salg av seksuelle tjenester. Fagforbundet mener prostitusjon er vold mot kvinner, og at holdningsendring må til blant de som utnytter kvinner, og er kjøperen i dette forholdet. Lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester vil være med på å endre fokus fra "selgere" som i denne sammenheng oftest er den utsatte parten, og som kommer ufrivillig inn i dette markedet ut fra nød. Forbud mot kjøp og salg av seksuelle tjenester må komme i tillegg til, og ikke i stedet for, konkrete tiltak for å forebygge prostitusjon, og tiltak for å komme ut av prostitutsjon og menneskehandel.

Alle har samme rett til deltakelse i samfunnet. Det krever et sterkt vern mot diskriminering, for å hindre utestengelse og ulikebehandling på grunn av kjønn, etnisk opprinnelse og minoritetsbakgrunn, tro, funksjonshemming og seksuell orientering. Holdningsskapende arbeid, tilrettelegging og lovforbud mot diskriminering er viktige virkemidler for økt inkludering. Fagforbundet arbeider mot alle former for diskriminering, og mener det er en felles oppgave å bekjempe fordommer, undertrykking og rasisme.

Medbestemmelse

Fagforbundet vil:

Arbeide for at tillitsvalgtes medbestemmelse og innflytelse styrkes, samt at ansatte gis reell innflytelse på egen arbeidsplass i samsvar med sin livssituasjon
Arbeide for at ansattes medbestemmelse og innflytelse ivaretas og forsterkes
Arbeide for at tillitsvalgtes innflytelse ved konsernfaglig, interkommunalt og andre former for samarbeid styrkes
Arbeide for å sikre tillitsvalgte etter vedtekter og hovedavtaler rett til permisjon med full lønn for opplæring og for å ivareta sine verv
Arbeide for å sikre at tillitsvalgte har lik rett til permisjon for å ivareta sine verv uansett arbeidstidsordninger
Arbeide for å sikre ansatte rett til fri for å delta i politisk arbeid
Arbeide aktivt for å opprette en felles offentlig arbeidsgiverorganisasjon

Omstillingskravene til ansatte i offentlig sektor øker. Med ensidig fokus på ønske om effektivisering og rasjonalisering, blir oppgaver i økende grad utsatt for konkurranseutsetting og privatisering. Dette skjer i selskapsformer med ulike regler for medbestemmelse sammenliknet med offentlig avtaleverk. Det er viktig at tillitsvalgte sikres innflytelse og styrket medbestemmelse ved alle former for konsernfaglig og interkommunalt samarbeid m.v.

I alle omstillingsprosesser må Grunnlovens påbud om medbestemmelse på arbeidsplassen følges opp. Åpenhet og demokrati i beslutningsprosesser må ivaretas på lik linje med innsynsrett og forhandlingsrett. Arbeidsgivernes ansvar og forpliktelser må synliggjøres og følges opp. Retten til medbestemmelse må være reell, og ikke omgås ved delegering eller omorganisering.

Et levende folkestyre forutsetter at folk engasjerer seg og deltar i politisk arbeid. Representasjon i folkevalgte organer gir mulighet for politisk innflytelse for den enkelte. Det må legges til rette for deltakelse i slike aktiviteter.

En følge av de store endringene i offentlig sektor, er at offentlig eide selskaper velger annen arbeidsgivertilknytning enn tidligere. Dette setter inngåtte tariffavtaler under press. Fagforbundet vil intensivere arbeidet med å opprette en felles offentlig arbeidsgiverorganisasjon. En slik organisasjon vil kunne styrke helheten i offentlig tariffpolitikk, og sikre alle ansatte like rettigheter og lønnsutvikling uavhengig av sektor.

Livslang læring og yrkesfaglig utvikling

Fagforbundet vil:

Arbeide for at grunn-, etter- og videreutdanning skal være i tråd med kravet til faglig utvikling og kompetansebehov i velferdsstaten
Arbeide for å få på plass en finansieringsording etter retten til utdanningspermisjon slik at retten blir reell for alle grupper, jf. arbeidsmiljøloven § 12-11
Arbeide for at studiefinansieringen på alle nivåer i utdanningssystemet styrkes og forsvares
Arbeide for at renta i Statens Lånekasse for utdanning må holdes lav og være politisk styrt
Arbeide for å styrke de arbeidsplassbaserte tilbud innen fagopplæring og fagskole
Arbeide med å følge opp, kvalitetssikre og tilrettelegge eksisterende og nye voksenopplæringsordninger
Arbeide for at utdanning fortsatt skal være en rettighet og mulighet for den enkelte uavhengig av økonomisk evne
Arbeide for at dokumentert realkompetanse og faglig påbygging gir grunnlag for tilpasset og avkortet utdanning innenfor det aktuelle kompetanseområdet
Arbeide for at fylkeskommunen foretar en individuell og helhetlig realkompetansevurdering av den enkelte som skal gå opp til fagprøven som praksiskandidat
Arbeide for at fagopplæring i arbeidslivet styrkes og at rett til lærlingplass lovfestes
Arbeide for at lærlinger likestilles med elever og studenter når det gjelder sosiale goder som rabatt på kollektive transportmidler o.l.
Arbeide for å lovfeste at alle elever som har fullført tre års videregående opplæring eller fått fag-/svennebrev skal ansees som generelt studieforberedte
Arbeide for å følge opp St.melding nr. 44 (2008-2009) om "Utdanningslinja"
Arbeide for å anerkjenne barne- og ungdomsarbeiderfaget som en praktisk pedagogisk utdanning og som en del av det pedagogiske personale i Rammeplan for barnehager
Arbeide for å sikre at høyere utdanning er åpen for alle uavhengig av den enkeltes økonomiske evne
Arbeide for å styrke forsknings- og utviklingsarbeid under utdanning
Arbeide for å styrke det offentlige fagskoletilbudet
Arbeide for fullfinansiering av fagskoleutdanninger
Arbeide for at faglig kompetanse opparbeidet i andre land anerkjennes og godkjennes
Arbeide for gratis obligatorisk norskopplæring av god kvalitet for alle grupper fremmedspråklige som kommer til Norge
Arbeide for å utvikle økt bevissthet om egne holdninger blant medlemmer og tillitsvalgte, og legge til rette for etisk refleksjon på den enkelte arbeidsplass
Arbeide for at de ansatte gis tilstrekkelig opplæring ved innføring av nye teknologiske løsninger

Livslang læring handler om læring på alle områder, både formell utdanning og uformell læring gjennom skole, arbeid, sysselsettingstiltak, fritid, familieaktiviteter og frivillig arbeid. Den enkelte øker sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, enten det er i et personlig, samfunnsmessig eller arbeidsrelatert perspektiv.

Livslang læring er et begrep som viser til en utvidet forståelse av hva læring er, hvor læring skjer og hva den enkelte trenger for å kunne lære. Læring i voksen alder er ofte nært knyttet til arbeidslivet. Det daglige arbeidet er i seg selv en viktig læringsarena. Fagforbundet vil være en pådriver i utviklingen av grunn-, etter og videreutdanningstilbud på alle nivå og vil arbeide for at den enkeltes faglige kompetanse skal nyttes best mulig av arbeidsgiver og i det enkelte arbeidsfellesskap. Kompetanseheving og egenutvikling skal gi utviklingsmuligheter på arbeidsplassen og økonomisk uttelling.

En nødvendig forutsetning for at alle kan ta del i denne utviklingen, er gode rammevilkår og gode stipend- og låneordninger i Statens Lånekasse for utdanning. Fagforbundet ønsker økt stipendandel og en politisk styrt, lav og forutsigbar studielånsrente. En ordning for dekning av livsopphold må også komme på plass for å realisere livslang læring.

Det er behov for flere lærling- og praksisplasser i offentlig og privat sektor. Det lokale apparatet som forvalter ordningene må styrkes, og forholdene må legges til rette for så vel elever og lærlinger, som for praksiskandidater eller privatister. Fagforbundet ønsker økt fleksibilitet innenfor dagens ordninger, slik at alle grupper får den opplæring de behøver og har krav på. Fram til lovfesting av læreplass er iverksatt, må partene i arbeidslivet inngå forpliktende avtaler for å sikre et tilstrekkelig antall lærlingplasser i alle fag. Både offentlige og private virksomheter må pålegges å ta inn lærlinger. Fagforbundet vil styrke innflytelsen til arbeidslivets parter i fylkeskommunens arbeid med opplæring. Tilskuddet til lærebedrifter må økes. Alle virksomheter som tar inn lærlinger, må gi en garanti for at veileder har den kompetansen som skal til for å sikre et godt faglig opplæringstilbud til lærlingen.

Fagforbundet vil styrke fag- og yrkesopplæring, få bedre yrkesveiledning og rådgvining på alle utdanningsnivåer og hindre frafall for de som ikke gjennomfører sin grunnopplæring.

Økt profesjonalitet og kompetanse må inn i yrkes- og utdanningsrådgivningen. Fagforbundet ønsker at det etableres et partnerskap for rådgivning hvor skole, A-etat, partene i arbeidslivet og høyere utdanning involveres.

Fagskoleutviklingen for utdanninger på videregående skoles nivå må vurderes, og der det er påbegynt et arbeid med fagstiger er det viktig at det fullføres.

Det må rettes en helt spesiell oppmerksomhet mot voksnes læring, både som et virkemiddel for sosial utjevning og økt trygghet og som tilgang på kvalifiserte arbeidstakere. Partene i arbeidslivet er sentrale aktører når etter- og videreutdanningstiltak planlegges og settes i verk.

Myndighetene har ikke gjort nok for å sikre at voksne får oppfylt sine rettigheter til grunnopplæring, inkludert rett til opplæring i lesing, skriving og regning. Det er behov for gode og tilgjengelige systemer slik at alle med lite formell utdanning får mulighet til den grunnopplæring de trenger. Den enkeltes behov må tas på alvor ved kartlegging. Samfunnet må særlig komme de som har et opplæringsbehov på grunnopplæringas område i møte.

Livslang læring handler om utvikling av hele mennesket, og det handler om inkludering. Fagforbundet vil at det skal legges til rette for kompetanseheving i arbeidslivet og for de som er arbeidsledige. Tillitsvalgte har en viktig rolle å fylle som rådgivere og veiledere. De kan motivere for opplæringstiltak. Fagforbundets tillitsvalgte må også sikre at kompetanseutviklingsplaner kommer alle medlemmene til gode. En ordning med kompetansetillitsvalgte vil være et sentralt mål.

Det er etablert en rett til dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, og det er mulig med opptak til høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse. Det må sørges for en mer enhetlig praktisering av realkompetansevurdering over hele landet. Muligheter og verktøy må gjøres bedre kjent og være tilgjengelige for både arbeidstakere, arbeidssøkende og virksomheter. Forholdene må legges til rette slik at arbeidslivet kan nyttiggjøre seg utdanning og arbeidserfaring som arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn har. Fagforbundet vil ta initiativ overfor sentrale myndigheter for å forenkle regelverket for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Det er et uttrykt mål at flere skal stå lenger i jobb og færre skal utstøtes, og da blir det et felles samfunnsansvar å tilby befolkningen en solid kompetanseutvikling fra barndom til alderdom. Livslang læring er ikke en rekke av enkelttiltak, men en naturlig del av den enkeltes liv i samfunn og arbeid.

Arbeidsmiljø

Fagforbundet vil:

Arbeide for at opparbeidede rettigheter i arbeidsmiljøloven forsvares, videreføres og styrkes
Arbeide med å følge opp og styrke avtalen om et inkluderende arbeidsliv
Arbeide for et arbeidsliv som hindrer utstøting
Arbeide for en arbeidslivsreform hvor fordeling, miljømessige, sosiale og økonomiske standarder er likeverdige
Arbeide for å styrke arbeidet med Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Arbeide for at bedriftshelsetjenesten skal omfatte alle arbeidstakere, og at bedriftshelsetjenestens rolle i virksomhetenes forebyggende arbeid styrkes
Arbeide for å forebygge belastningsskader og belastningslidelser, og at disse anerkjennes som yrkesskade/sykdom i folketrygden
Arbeide for å motvirke alle former for diskriminering, mobbing og trakassering i arbeidslivet
Arbeide for at verneombud og hovedverneombud gis bedre vilkår for å utføre sitt arbeid
Arbeide for at alle arbeidsplasser miljøsertifiseres, og at det ytre miljø blir en del av arbeidsmiljøutvalgenes oppgaver

Lovgivingen for arbeidslivet skal fastlegge rammene for et godt arbeidsmiljø, som også ivaretar den sosiale og velferdsmessige utviklingen i samfunnet. Dette innebærer forbedringer som er tilsvarende eller bedre enn dagens arbeidsmiljølov, og at svekkede rettigheter gjenopprettes. Det er spesielt viktig at lovverket hindrer misbruk av overtid, natt- og helgearbeid. Grunnbemanningen må styrkes, og være et vurderingstema i HMS-arbeidet.

Mellom staten og partene i arbeidslivet er det inngått en avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen forutsetter at Regjeringen ikke fremmer forslag om endringer i dagens sykelønnsordning. Alle har krav på tilrettelegging for å kunne opprettholde tilknytningen til arbeidslivet og hindre utstøting. Det skal legges vekt på den enkelte arbeidstakers muligheter og forutsetninger. Fagforbundet mener det er behov for en arbeidslivsreform som bedre ivaretar samspillet mellom arbeidslivet og et godt familieliv, og som verdsetter arbeidstakernes realkompetanse og kompetanseutvikling i et livsløpsperspektiv.

Unge arbeidstakere og lærlinger skal sikres en god start på arbeidslivet

Arbeidsmiljøloven må endres slik at trossamfunn ikke lenger kan diskriminere kvinner og homofile ved ansettelser.

For å skape et bedre arbeidsmiljø er det nødvendig å intensivere informasjons- og skoleringsarbeidet, særlig på det psykososiale området. Det er nødvendig å øke kunnskapsnivået om problemstillingene og virkemidler, for både ledere og ansatte. Det må i tillegg utvikles nye virkemidler. Verneombud og hovedverneombud må gis bedre arbeidsvilkår for å utføre sitt arbeid, blant annet gjennom frikjøp.

Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er et forsømt område på mange arbeidsplasser. Dette må endres ved at internkontrollen prioriteres på arbeidsplassene, også når det gjelder innleide firmaer. God internkontroll er et virkemiddel for å oppnå et godt arbeidsmiljø, og dermed for å redusere sykefraværet. Ulovlige og uetiske forhold på arbeidsplassen må vies økt oppmerksomhet, og virksomhetene må følge opp påbudet om å legge til rette for varsling.

Belastningsskader blir ofte framkalt av dårlig arbeidsmiljø, overbelastning og mangelfulle tekniske hjelpemidler. Slike forhold finnes i stor grad på kvinnedominerte arbeidsplasser der forebyggende tiltak ikke prioriteres. Det er ulik kultur og praksis på manns- og kvinnedominerte arbeidsplasser. Den beste måten å løse dette på, er gjennom forebyggende tiltak i et samarbeid mellom de ansatte, arbeidsgiveren og bedriftshelsetjenesten.

Vold er for mange yrkesgrupper et økende problem, som kan føre til uførhet. Arbeidet med å sikre alle en trygg arbeidshverdag fri for trusler og vold må intensiveres ved at risikofyllt alenearbeid ikke forekommer, ved at kontanthåndtering i kollektivtrafikken bortfaller, og at det tas i bruk tekniske hjelpemidler for å øke tryggheten. Kravet om risikovurdering og avviksrapportering må følges opp som en del av HMS-arbeidet.

Virksomhetenes påvirkning på det ytre miljøet gjør det nødvendig å styrke av lovverket og bestemmelsene om HMS, så dette blir en del av arbeidsmiljøutvalgenes ansvar. Fagforbundet mener det er nødvendig at virksomhetene tar ansvar for en bærekraftig utvikling også i miljøspørsmål, og at dette også er viktige faktorer for å skape en sunn og levedyktig virksomhet.

¨
Velferd

Fagforbundet vil:

Arbeide for at helse- og sosialsektoren forblir offentlig finansiert og drevet, med høy kvalitet og forsvarlig grunnbemanning
Arbeide for at tannhelsetjenesten innarbeides i den totale helsetjenesten, og finansieres av det offentlige
Arbeide for at NAV sidestiller hjelpemidler ved nedsatt syn og hørsel, på lik linje med øvrige hjelpemidler som finansieres av det offentlige
Arbeide for et offentlig barnevern med tilstrekkelig kapasitet og tjenester av god kvalitet
Arbeide for å bekjempe fattigdomsutviklingen og forsvare retten til et verdig liv og anstendige levevilkår
Arbeide for å reversere omfanget av avgifter, gebyrer og egenandeler på velferdstjenester
Arbeide for å forsvare og styrke sykelønnsordningen
Arbeide for et mer rettferdig skattesystem som utjevner forskjeller
Arbeide for at overgangsordningene mellom sykelønn, attføring, rehabilitering og uføretrygd bedres
Arbeide for at alle skal omfattes av lov eller avtalefestede tjenestepensjoner og AFP på minst dagens nivå (66% av bruttolønn), og forvaltes i kollektive fellesordninger med kjønns- og aldersnøytral finansiering
Arbeide for å forsvare og videreutvikle en offentlig folketrygd som hovedpilar for framtidens pensjon, minst på dagens nivå
Arbeide for å styrke offentlig sektors økonomi
Arbeide for at alle får et fullverdig helse- og omsorgstilbud uavhengig av alder, bosted og økonomi
Arbeide for at alle med rus- og psykiatrirelaterte lidelser får et raskt og verdig behandlingsopplegg
Arbeide for at spesialisthelsetjenesten igjen kommer under sterkere demokratisk styring og reell folkevalgt kontroll
Arbeide for en nasjonal sykehjemsreform, som sikrer at kommunene kan ivareta sitt ansvar for full sykehjemsdekning.
Arbeide for en mer forpliktende kvalitetsforskrift i eldreomsorgen
Arbeide for en sosial boligpolitikk gjennom sterkere statlig styring og økte tilskuddsordninger for bygging av ikke-kommersielle boliger.
Arbeide for en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold som bygger på Statens Institutt For Forbruksforskning (SIFO) sin standard
Arbeide for offentlig eierskap og folkevalgt kontroll med samfunnets infrastruktur
Arbeide for at gravferd blir et offentlig ansvar og at det gis gravferdsstøtte i tråd med reelle kostnader
Arbeide for at kremasjon blir et tilgjengelig og likeverdig tilbud i alle deler av landet og at holdningene til kremasjon endres slik at det blir et naturlig alternativ.
Arbeide for at barnetrygden må fortsette som universell ordning
Arbeide for at barnetrygden ikke skal medberegnes i inntektsgrunnlaget for sosialhjelpsmottakere

Helse-, sosial- og omsorgstjenestene er sammen med folketrygden, sykelønnsordningen, tjenestepensjon og retten til utdanning, bærebjelker i velferdsstaten. Disse velferdsordningene må helt og holdent være et offentlig ansvar. I tillegg mener Fagforbundet at tannhelsetilbudet må gjøres likeverdig uavhengig av bosted, og finansieres som helsetjenesten for øvrig. Forbundet mener at de velferdspolitiske målsettingene, herunder prioritering av de svakest stilte, og et likeverdig tilbud for alle, ikke kan oppnås når helse- og sosialtjenestene drives av private aktører med fortjeneste som målsetning. Intensjonen i vedtatt lov om krisesentertilbud i kommunene må følges opp, og det må sikres at tilbudet blir likeverdig for både kvinner, barn og menn.

Barneverntjenesten må tilføres tilstrekkelige ressurser og kompetanse, slik at utsatte barn og unge får en velferd og utvikling på linje med andre barn. Vilkårene for fosterforeldre og fosterbarn i kommunal sektor må bedres

Trygge velferdsløsninger bidrar ikke bare til rettferdig fordeling, men forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, kriminalitet, vold og konflikter. For at menneskeverd og den enkeltes integritet skal bli ivaretatt på en fullverdig måte, og for å bekjempe fattigdommen, må det innføres nasjonale minstestandarder på sentrale velferdsordninger.

Fagforbundet er i mot egenbetalingsordninger på helse- og omsorgstjenester. Slike ordninger bidrar til en usosial profil, og strider mot prinsippet om lik rett til tjenester. Den kraftige økningen i egenbetaling på viktige velferdstjenester må reverseres, og på sikt fjernes.

Sykelønnsordningen er et kjerneelement i den norske velferdsstaten. Det er derfor en prioritert oppgave for Fagforbundet å arbeide for at dagens sykelønnsordning opprettholdes og styrkes. Langvarig sykefravær som følge av alvorlig sykdom må ivaretas spesielt.

Skattesystemet er nøkkelen til rettferdig fordeling, og det viktigste virkemiddel politikerne har til rådighet for å utjevne inntektsforskjeller. En rettferdig beskatning er en forutsetning for velferdsstaten, og for å sikre offentlig sektor en økonomi som gjør det mulig å løse de oppgaver sektoren er satt til å ivareta. Skattesystemet må ikke svekke inntektsgrunnlaget for fellesskapet, men sørge for en mer rettferdig fordeling av skatt etter inntekt og formue.

Bedring av overgangsordningene mellom de ulike trygdeordningene vil bidra til at den enkelte, uavhengig av sykdom, funksjonshemming og sosiale forhold, gis mulighet til deltakelse i samfunnet på linje med den øvrige befolkning. Intensjonen med folketrygden er å sikre alle mot inntektsbortfall ved sykdom, skade eller arbeidsledighet. Uføretrygden må ikke svekkes. Uførepensjonistene må ikke rammes av levealdersjusteringen. De må fortsatt skattes som pensjonister, og få beholde sitt behovsprøvde barnetillegg.

Fagforbundet er sterkt imot markedstenkningen i offentlig sektor. Folketrygden formidler kollektive verdier og samhold i befolkningen, og må fortsatt være bærebjelken i velferdsstaten. Fagforbundet vil i forbindelse med pensjonsreformen holde fast ved bruttopensjonsordningen i offentlig sektor, og sikre en avtalefesting av pensjon i framtiden som minst bevarer ytelsesnivået i nåværende tjenestepensjons- og AFP-ordning. Finansieringen må være kjønns- og aldersnøytral.

Fagforbundet arbeider for å styrke offentlig sektors økonomi, slik at alle landets innbyggere uavhengig av bosted og økonomi får ivaretatt sine behov. Kommuneøkonomien er i de senere årene blitt vesentlig styrket og tjenestetilbudene utbygget, men økonomien er fortsatt for stram i forhold til behovene.

En stram kommuneøkonomi øker presset mot både tjenestetilbud og ansatte, og gjennom dette økte muligheter for mer anbud, konkurranseutsetting og privatisering. Resultatet blir høyere sykefravær, med økt utstøting og flere uføretrygdede. Fagforbundet krever derfor fortsatt en forpliktende økonomisk opptrappingsplan som trygger kommuneøkonomien, tjenestetilbudet og de ansatte i tiden fremover.

Fagforbundet arbeider for en sterkere nasjonal styring med spesialisthelsetjenesten. Sykehussektoren må tilbake til folkevalgt styring og demokratisk kontroll. Styrene i helseforetakene må bestå av politisk valgte representanter og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Foretaksorganiseringen må skiftes ut med forvaltningsstyring. Økonomistyringssystemet må endres. Regnskapslovens prinsipper må erstattes med budsjett- og regnskapssystem utviklet for offentlig virksomhet. Innsatsstyrt finansiering (ISF- stykkpris)må reduseres til et minimum. Forbundet krever en forpliktende plan for å sikre et likeverdig tilbud til alle, og en avklaring når det gjelder framtidig sykehusstruktur. En forpliktende handlingsplan for sykehusaktiviteten sammen med klare retningslinjer for lokalsykehusene er nødvendig for å videreføre et kvalitativt godt helsevesen. Fagforbundet vil arbeide for at bevilgningene til spesialisthelsetjenesten står i samsvar med de oppgaver og tjenester som skal utføres.

Lokalsykehusene med akuttberedskap er nødvendig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Distriktspolitikk og næringspolitikk er uløselig knyttet sammen, og er grunnleggende forutsetninger for en bærekraftig samfunnsutvikling. Gode styringsmuligheter er en forutsetning, sterkere politisk styring er helt nødvendig. Fagforbundet krever bedre samhandling i helsesektoren, og politiske føringer som sørger for at det totale helse- og omsorgstilbudet koordineres, styres og integreres nærmest mulig befolkningen. Kvalitetsstandarder og god tilgjengelighet må stå i sentrum. Samhandlingsreformen må sørge for at Nasjonal helseplan blir et forpliktende styringsredskap som ivaretar behovet for en desentralisert sykehusstruktur, gode samhandlingssystemer, prioritering av rehabilitering, fullgode koordinerte tilbud i rusomsorgen og i psykiatrien, vektlegging av det forebyggende arbeidet for bedre helse, og en hjemmebasert omsorg tilpasset reelle behov. Kvalitetsforskriftene i eldreomsorgen må gjøres mer forpliktende. Kommunene må innarbeide eldresentre/velferdssentrene som en del av det totale tjenestetilbudet. De prehospitale tjenestene må tilbakeføres og drives av det offentlige gjennom spesialisthelsetjenesten.

Boligpolitikken er et viktig instrument i velferdspolitikken. Over lang tid er offentlige virkemidler kraftig redusert, med dramatiske følger for mange over hele landet. Sosial boligpolitikk må innføres på nytt ved at det offentlige forvalter en del av boligmassen på sosiale kriterier utenfor markedet. Husbanken må gjenreises som et statlig virkemiddel for sterkere styring, og ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) må utvides.

Gode og tilstrekkelige offentlige ordninger som sikrer den enkeltes rett til hjelp i vanskelige personlige situasjoner og ved kriser, utgjør en sentral del av velferdssamfunnets sosiale sikkerhetsnett. Fagforbundet mener Norge skal benytte 60 % av median inntekt (vektet gjennomsnitt) gjennom et år for å definere fattigdom.

Nivået på sosialhjelpen må være tilstrekkelig og forutsigbar for mottakerne, og både innføring av en felles minstenorm og økning av satsen er nødvendig. Inntektssikringen for de som har et mer varig behov for ytelser må løses på annen måte enn ved sosialhjelp.

Norges flyktningepolitikk må bygge på velferdssamfunnets humane verdier, og asylsøkere må sikres en rask og human behandling av sine søknader, og gode mottaksforhold. Dette innebærer at kvaliteten på mottakene må bedres, og at kvinner og barn beskyttes mot overgrep og trakassering. Tilbudet og bemanningen må tilpasses beboergruppen, og ivareta den enkeltes behov for tjenester.Det må sikres rammer som gjør dette mulig, og som igjen fører til at man reduserer problemene med etablering av mottak, bosetting og samordning med førstelinjetjenesten. Driften av mottakene må derfor ivaretas av kommunene selv, og ikke av kommersielle aktører.

Oppvekst

Fagforbundet vil:

Arbeide for å forsvare, styrke og utvikle den offentlige enhetsskolen
· Arbeide for reell gratis skolegang og gratis oppdatert læremateriell for alle i grunn- og videregående opplæring
Arbeide for en kvalitativ god helhetlig skoledag med måltid, leksehjelp og fysisk aktivitet
Arbeide for å sikre at lærebøker på bokmål, nynorsk og samisk er på plass før skolestart
Arbeide for pålagt svømmeundervisning til alle barn i grunnskolen
Arbeide for kvalitetskriterier, nasjonale normer og lovfestet bemanningsnorm i barnehager og SFO
Arbeide for lovfestet rett til gratis skolefritidsordning og barnehage for alle
· Arbeide for en lovhjemmel i skolefritidsordningen som sikrer barn og voksne en ivaretakelse av både det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet
Arbeide for full barnehagedekning
Arbeide for at den nye "Barnas arbeidsmiljølov" som er inntatt i opplæringsloven også skal omfatte barnehagene
Arbeide for et forbud mot å ta ut utbytte fra virksomheter som leverer tjenester på vegne av offentlige myndigheter
Arbeide for lovfesting av gratis fritidstilbud til barn og ungdom som et kommunalt ansvar
Arbeide for at sosiallovgivingen regulerer oppsøkende og forebyggende ungdomsarbeid
· Arbeide for å følge opp "Manifest mot mobbing" på alle arenaer der barn og unge ferdes

Grunn- og videregående skole må være et offentlig ansvar som gir likhet for alle i det norske samfunn uansett religion, etnisk bakgrunn og tilhørighet. Økt oppmerksomhet omkring det norske utdanningssystemet er avgjørende for en videre utvikling av velferdsstaten. Forbundet er mot at utdanningsindustriens krav til profitt skal være en del av det norske utdanningssystemet.

For Fagforbundet er det viktig å påvirke barnehagens og grunnopplæringas utvikling (opplæring på grunnskolens og den videregående skoles område) i tråd med forbundets prinsipper og verdier.

I et arbeidsmarked der kvinner og menn deltar på lik linje, må behovet for å kombinere arbeid og omsorg ivaretas. Dette krever full barnehagedekning og bedre muligheter til å organisere egen arbeidstid. Barnehagen skal være en viktig og positiv arena for barns utvikling og oppvekst. Et godt kvalitativt barnehagetilbud åpner også for foreldrenes mulighet til yrkesdeltakelse. Like rettigheter og plikter for begge kjønn må også gjelde ved omsorg for barn.

Barn og ungdom må ha trygge oppvekstvilkår og kvalitativt gode tilbud i barnehage, skolefritidsordning og skole. Fagforbundet mener at både skolefritidsordning og skole må være mangfoldige med et personale med allsidig erfaring og utdanningsbakgrunn. SFO skal være et gratis tilbud til alle, uavhengig av bosted, antall barn i skolekretsen og av den enkelte kommunes økonomi.

Å forebygge at unge mennesker utvikler problemer, er både menneskelig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Til tross for dette nedprioriteres forebyggende arbeid. Dette må derfor lovfestes i sosiallovgivningen.

Barn, elever og voksne skal være sikret et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø gjennom egne rettigheter. Fagforbundet vil styrke den offentlige enhetsskolen, og krever full offentlig finansiering av skolen. Fritidstilbud til ungdom må ikke brukes som salderingspost i offentlig budsjetter, men være en selvfølgelig del av kommunenes kulturtilbud. Den oppvoksende slekt har samme krav til aktiviteter og rammevilkår som foreldregenerasjonen.

Næring og sysselsetting

Fagforbundet vil:

Arbeide for arbeid til alle
Arbeide for flere stillinger for arbeidstakere med utdanning fra videregående skoles nivå i kommune- og spesialisthelsetjenesten
Arbeide for bedre tilpasning av arbeidslivet til den enkeltes yteevne
Arbeide for å bedre funksjonshemmedes mulighet til å delta i arbeidslivet
Arbeide for at all ungdom under 25 år skal ha rett til jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder
Arbeide for å bedre ungdommens situasjon som lærlinger, arbeidssøkende og arbeidstakere
Arbeide for at ordningen med utdanningsvikariater bygges ut
Arbeide for økt rekruttering og integrering av arbeidstakere med minoritetsetnisk bakgrunn i arbeids- og organisasjonsliv
Arbeide for at offentlig sektor blir en viktig motor i det næringspolitiske utviklingsarbeidet, og for et større kommunalt engasjement i sysselsettingspolitikken
Arbeide for å trygge eksisterende arbeidsplasser gjennom en aktiv distriktspolitikk
Arbeide for at det blir utviklet nærings- og sysselsettingsplaner i kommunene i samarbeid med lokalt næringsliv
Arbeide for en helhetlig forvaltning av nordområdene
Arbeide for en dagpengeordning som gir insentiver til både arbeid og kompetansegivende opplæring
Arbeide for en styrking av NAVs forutsetninger, ressurser og kompetanse

I et samfunn er arbeid til alle det beste fordelingspolitiske virkemidlet. Arbeidslivet er i rask endring, og kravene til kompetanse utfordres og endres. Mange støtes ut på grunn av at det stilles for høye krav, samtidig som det er en utfordring å skaffe nok arbeidskraft. Det er viktig at det rekrutteres kompetent og allsidig arbeidskraft til alle sektorer, for å sikre kvalitet på tjenestene. Det må iverksettes målrettet kompetanseheving for den enkelte arbeidstaker, og arbeidsmarkedet må åpnes for alle grupper, både unge og eldre. Realkompetanse må tillegges vekt på samme måte som formell utdanning. Både offentlige og private virksomheter har et ansvar for å sikre arbeidstakerne trygghet for arbeid og inntekt ved å tilby faste vikarer og andre som utfører arbeid av varig karakter fast ansettelse.

Arbeidslivet må tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Ansatte og arbeidsgiver må samarbeide om å tilrettelegge arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass. Det vil være særlig viktig å arbeide med tiltak for personer som ikke har full yteevne. Det må utformes en egen seniorpolitikk, og all ungdom under 25 år skal ha rett til jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring. Arbeidsledigheten blant ungdom er høy, og det er viktig at en slik garanti iverksettes i løpet av de tre første månedene som arbeidsledig.

Offentlige og private virksomheter må gjennom lov, og med henvisning til opplæringsloven, forpliktes til å ta inn lærlinger. Fagforbundet vil ta initiativ til å få spørsmålet om en lovforpliktelse nærmere utredet. I de tilfeller det er behov for å gjennomføre læretida i kombinasjon mellom private og kommunale virksomheter, må kommunene ta et spesielt ansvar. Det må tas spesielle hensyn til lærlinger ved nedbemanningsprosesser, slik at disse kan få fullført sitt utdanningsløp.

Det norske samfunnet er bredere kulturelt sammensatt enn tidligere. For samfunnet som helhet, på arbeidsplassene og i organisasjonslivet, må det legges til rette for at personer med minoritetsetnisk bakgrunn får delta i samfunnsutviklingen på lik linje med andre. Det etniske mangfoldet må styrkes.

Mange arbeidssøkere med minoritetsetnisk bakgrunn har store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er nødvendig å få på plass et system for godkjenning av utenlandsk kompetanse. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner må legge forholdene til rette for en holdningsendring når det gjelder fordommer knyttet til personer med minoritetsetnisk bakgrunn, og arbeide mot diskriminering. Fagforbundet mener det er viktig med gratis, obligatorisk norskopplæring av god kvalitet for minoritetsspråklige på arbeidsmarkedet. Arbeidet må styrkes.

Kommuner og fylkeskommuner er sentrale styringsverktøy, ikke bare for velferdsordninger, men også for sysselsetting og regional fordeling. Mer sentralstyring og økende markedsmakt utgjør en trussel mot levedyktige distrikter, og en demokratisk og bærekraftig utvikling. Det er også nødvendig med en sterkere regulering av finansmarkedet for å hindre spekulasjonsøkonomi, som gir en negativ innvirkning på sysselsetningen.

For å nå målet med arbeid til alle er det viktig at kommunene engasjerer seg mer i sysselsettingspolitikken. Kommunene bør utarbeide nærings- og sysselsettingsplaner som bygger på situasjonen i den enkelte kommune eller region. I den blandingsøkonomien som det norske samfunnet bygger på, er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom offentlig og privat virksomhet. Næringslivet bør utvikles ut fra de lokale forutsetningene. Dette bør de kommunale nærings- og sysselsettingsplanene ta opp i seg.

En aktiv næringspolitikk for å sikre verdiskapning, bosetting, arbeidsplasser og en bærekraftig utvikling er avhengig av et stort engasjement fra ulike aktører, og det må være et mål at offentlig sektor blir en viktig motor i det næringspolitiske utviklingsarbeidet.

Statens næringsnøytralitet må erstattes av en politisk styrt næringsutvikling gjennom folkevalgte demokratiske beslutningsorganer.

Utviklingen av Nordområdene krever en offensiv distriktspolitikk. Det potensial som ligger i fiskerier, sjømatproduksjon, forskning og utvikling fra havet knyttet til bioteknologi, samt fra skogbruket, er viktige både for bosetting og en bærekraftig næringsutvikling. En miljømessig tilrettelagt infrastruktur med gode transportløsninger til havs, i luften og på land er viktige elementer for å ivareta lokale, så vel som nasjonale næringsinteresser.

Offentlig sektors rolle og ansvar i en demokratisk styrt utvikling på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå må tydeliggjøres på en måte som også ivaretar hensynet til lokalbefolkningens tilgang til ressursene, sosial og økonomisk utjamning, likestilling og urfolkets rettigheter, slik de er beskyttet i nasjonal og internasjonal lovgivning.

I det gjensidig avhengighetsforholdet mellom kommune og lokalt næringsliv, bør det utprøves ulike modeller for hvordan samspillet kan utvikles for å skape de gode lokalsamfunnene. Det må arbeides med å utforme kommunale tjenestetilbud i forhold til næringslivet, for eksempel i form av offentlige servicekontorer.

Arbeidsformidling er en viktig del av sysselsettingen. Fagforbundet mener dette er et offentlig ansvar og forutsetter at NAV har de nødvendige forutsetninger for å forvalte arbeidet.

Kvalitet på offentlig finansierte tjenester

Fagforbundet vil:

Arbeide for en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for offentlig sektor, og for at arbeidstakerorganisasjonene involveres i konsultasjonsordningen for å sikre trepartssamarbeidet i alt omstillings-, tjeneste-, og kvalitetsutviklingsarbeid fremover
Arbeide for at det opprettes et nasjonalt kunnskapssenter med basis i erfaringene fra modellkommunene og kvalitetskommuneprogrammet
Arbeide for kvalitativt bedre, og mer tilgjengelige offentlige tjenester
Arbeide for å styrke samarbeidet med brukerorganisasjoner
Arbeide for å sette tillitsvalgte i stand til å mestre utfordringene og ivareta medlemmene
Arbeide for å ta initiativ til gode utviklingsprosesser
Arbeide for å rekommunalisere offentlige tjenester som allerede er konkurranseutsatt og/eller privatisert
Arbeide mot konkurranseutsetting, anbud, utskilling og privatisering av offentlige tjenester

Kommune- og sykehusøkonomien er for stram. Dette kombinert med sterke markedskrefter som ønsker å overta større deler av offentlig virksomhet skaper grunnlag for konkurranseutsetting, privatisering og utskilling av tjenester. Resultatet blir konkurranse på de ansattes lønns, pensjons- og arbeidsvilkår, tjenestene som innbyggerne mottar blir dårligere, og de ansattes kompetanse forringes. Fagforbundet ønsker en rettferdig økonomisk rammefordeling som ivaretar så vel de skattesterke som de skattesvake kommunene. For å ivareta en god utvikling i alt omstillings-, tjeneste- og kvalitetsutviklingsarbeid i tiden fremover er det avgjørende at den offentlige økonomien sikres gjennom en forpliktende økonomisk opptrappingsplan, og at trepartssamarbeidet utvikles ved at arbeidstakerorganisasjonene involveres fullt ut i konsultasjonsordningen med staten.

Forbundet har utviklet modellkommunemetodikken og kan vise til gode resultater. Metodikken viser at alternativet til konkurranse er samarbeid. Nøkkelen ligger i et likeverdig trepartssamarbeid mellom politisk ledelse, administrativ ledelse og arbeidstakerorganisasjonene. Samarbeidet gir den enkelte arbeidstaker trygghet for jobb og lønn. Til gjengjeld bidrar den enkelte positivt i prosessene med å utvikle arbeidsplassen. Resultatet er større måloppnåelse, bedre økonomisk styring, bedre arbeidsmiljø og kvalitetsheving av tjenestene. Forbundet vil fortsette arbeidet med å få flere kommuner og andre virksomheter til å ta i bruk modellkommunemetodikken. Arbeidet med Kvalitetskommuneprogrammet og Pilotsykehusprosjektet videreføres.

Tjenestene må utformes med innbyggerne i sentrum, og med en forsvarlig grunnbemanning. Godt kvalifiserte ansatte med trygge arbeids- og lønnsforhold yter de beste tjenestene. Interesseorganisasjoner og ideelle organisasjoner er en viktig del av det norske samfunnet. Et samarbeid med disse organisasjonene vil bidra til å legge grunnlaget for et godt tjenestetilbud til befolkningen.

De offentlige tjenestene må ta i bruk oppdatert teknologi for å forbedre tjenesten, sikkerheten, samt personvernet for å yte god service til befolkningen. Det er viktig at de ansatte blir involvert i innføringsprosessene, og gis den opplæring som skal til for å kunne benytte teknologien.

Kommunene får pålagt stadig nye oppgaver fra staten, uten at det nødvendigvis følger nok økonomiske ressurser med. Dette setter kommunene i en stadig vanskeligere økonomisk situasjon, og det er i denne situasjonen mange kommuner tyr til privatisering og konkurranseutsetting. Noen kommuner iverksetter også konkurranseutsetting og privatisering uavhengig av økonomi. Dette skjer i kommuner med politiske flertall som har dette som en politisk/ ideologisk overbevisning. Det må arbeides mot markedsstyring og markedstenking i offentlig sektor. Det må fortsatt utøves et betydelig politisk press for å få staten til å overføre nødvendige økonomiske midler til kommunene. Forbundet vil arbeide mot at kommunale oppgaver overføres til staten.

Utfordringene på arbeidsplassene gjør at de tillitsvalgtes rolle også endrer seg. Tillitsvalgte må settes bedre i stand til å følge opp de ulike prosessene, og å ta initiativ til nødvendige endringer på arbeidsplassene. Til grunn for gode endringsprosesser må ligge følgende kriterier: Fagforeningen må trekkes med fra starten. Ingen skal sies opp som en følge av omstillingen. Alle skal ha minst samme lønn som før. Det skal være et godt arbeidsmiljø, og alle skal få opplæring for å kunne gå inn i nye funksjoner.

Fagforbundet vil heve omstillings- og utviklingskompetansen i forbundet på alle nivå og koordinere dette sentralt. Det må legges vekt på omstillings- og utviklingsprosjekter med erfaringsoverføring og læring som mål. Nettverksarbeidet med fokus på fagforeningene må utvikles videre.

Kollektivtrafikk representerer en viktig del av samfunnets infrastruktur med mål om å dekke befolkningens behov for gode transporttjenester uavhengig av blant annet bosted i landet. Fagforbundet går imot EU forordningen om anbud i kollektivtrafikken, og vil arbeide for at det offentlige overtar og driver all kollektivtrafikk i egenregi.

Miljø

Fagforbundet vil:

Arbeide for en helhetlig politikk som forener hensynet til miljø, sysselsetting og velferd
Arbeide for økt miljøinnsats på tvers av landegrensene
Arbeide for at Norge minimum oppfyller sine Kyoto forpliktelser og at klimagassutslippene i Norge og andre land med høyt utslipp pr. innbygger reduseres betydelig
Arbeide for at det legges til rette for at energisparende tiltak prioriteres
Arbeide for økt satsing på teknologi, sysselsetting og en omfordeling av forbruket som ivaretar en bærekraftig utvikling
Arbeide for å opprette nye arbeidsplasser innenfor miljøsektoren
Arbeide for å styrke og forbedre kollektivtilbudet, og at bruken av anbud stoppes
Arbeide for at det bygges flere dobbeltspor og krysningsspor på dagens jernbanenett, samtidig som det startes bygging av høyhastighetsbane, og en oppgradering av dagens veistandard
Arbeide for å sikre at det offentlige har kontroll over vannforsyning og drikkevannskvaliteten gjennom offentlig eie og drift
Arbeide for retten til ren og sunn mat og tilgang til rent vann
Arbeide for å sikre offentlig eierskap og kontroll med naturressursene
Arbeide for å redusere forbruket av plast og unødvendig emballasje
Arbeide for å sikre offentlig eierskap og kontroll med avfallsdeponi
Arbeide for innføring av grønne skatter

Framtidas miljøutfordringer krever helhetlig tenkning. Livsgrunnlaget til dagens og framtidas generasjoner må sikres bedre ved å ivareta naturressursene på en bærekraftig måte, blant annet ved å satse på fornybar energi, og belønningsinsentiver som gjør at energisparing foretrekkes. Toprissystem for strøm er et av flere slike tiltak.

Kyoto-avtalen forplikter Norge til å redusere sine CO2 -utslipp. Det må avsettes ressurser til forskning og utvikling av fornybare energikilder, og til videreutvikling av utvinningsmetoder og anvendelsesområder for olje og gass. Gasskraftverk som ønskes bygget i Norge skal inneholde den best tilgjengelige renseteknologi før disse realiseres. Det er den første bindende internasjonale avtalen som forplikter rike land til å begrense utslipp av klimagasser. Den vil få følger for hvor mye energi som kan brukes, og hvilke kilder energien kan tas fra, og er et nødvendig skritt i riktig retning. Det er en forutsetning for utvikling og verdiskaping at olje- og gassutvinningen over tid erstattes av andre, bærekraftige energiløsninger.

Håpet må være at avtalen bare blir den første i en rekke av avtaler som innebærer ytterligere reduksjoner, og dermed hindrer at naturens bæreevne ødelegges. Hensynet til naturens bæreevne og en rettferdig fordeling, betyr at et av de viktigste utviklingstrekk i de rike landenes økonomi må brytes.

En offensiv miljøpolitikk må sees i sammenheng med utvikling av nye produksjonsformer og sysselsetting. En storstilt satsing på alternative energikilder og ny teknologi vil kreve flere i arbeid i denne sektoren. Raske og effektive tiltak er nødvendig for at vi skal klare å nå FNs tusenårsmål. Norge må ta ansvar for å redusere klimautslipp.

Innarbeidede forbruksmønstre må endres. Det må legges til rette for kildesortering på arbeidsplassen. Det må arbeides for at reklamens forsøpling av det offentlige rom reduseres kraftig. Dette krever holdningsendringer hos innbyggerne, og i samfunns- og organisasjonsliv. Miljølære og kunnskap om det økologiske miljøets sårbarhet må bli en del av det holdningsskapende arbeidet, og være et sentralt tema allerede i grunnskolen.

Det må vises større kreativitet i å skape flere arbeidsplasser både innenfor offentlig og privat virksomhet relatert til miljøtiltak i form av grønne arbeidsplasser. Når disse arbeidsplassene skal skapes må det legges til grunn en samfunnsøkonomisk tenkemåte som bygger på prinsippet om bærekraftig utvikling. Grønne skatter skal medvirke til at det blir lønnsomt å benytte miljøvennlige varer og tjenester. Økte avgifter knyttet til forurensning kan benyttes til miljø- og energivennlige løsninger og tiltak. Dette vil også bidra til å styrke distriktspolitikken med bosettinger og livskraftige lokalsamfunn. Økt satsing på landskapspleie er vesentlig i den bærekraftige utviklingen.

Miljøutfordringene er globale og krever både nasjonale og internasjonale løsninger. Rammevilkår for all virksomhet må ha internasjonale standarder som sikrer en bærekraftig utvikling. Fagbevegelsen må spille en sentral rolle både i å utvikle helhetlige miljøtiltak og være en motivator i forhold til egne medlemmer. Samarbeid med miljøbevegelsen må stå sentralt.

En offensiv satsing på alternative energikilder er nødvendig. Dette arbeidet må gå hånd i hånd med energiøkonomisering. Utslippsreduksjon og energiøkonomisering er områder hvor man kan få best resultater gjennom å se sektorene i sammenheng. Avfallssektoren og gjenvinningstiltak gir fornybare energikilder til blant annet kollektivtrafikken. Å utnytte biometangass fra komposteringsanlegg kan forsyne transportsektoren med klimanøytralt drivstoff. Staten må sørge for at biometangass utvinnes og utnyttes over hele landet, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres. En satsning på energieffektivisering vil gi både mindre utslipp og bedre utnyttelse av ressursene. Store deler av reduksjon av klimautslipp må foretas i kommunene, og energieffektivisering vil være et viktig verktøy i denne prosessen.

Ett av de beste miljøtiltakene for å styrke kollektivtrafikken er å heve kvaliteten og bygge ut tilbudet. Markedsøkonomien viser seg å ikke være egnet som virkemiddel i denne sektoren. Staten må sette inn nødvendige midler både til investeringer og drift, slik at det blir attraktivt å reise kollektivt for folk flest.

Alle har rett til ren og sunn mat. Denne retten blir stadig oftere utfordret ved at enkelte søker rask profitt på bekostning av kvalitet. Fagforbundet ønsker å styrke det offentliges mulighet til gode og effektive kontrollrutiner, gjennom bl.a. næringsmiddelkontrollen i kommunene.

Kulturelt mangfold

Fagforbundet vil:

Arbeide for en grunnlovfesting av det offentliges ansvar for kultur
Arbeide for at ikke-kommersielle interesser skal styre mulighetene for kulturelle møteplasser, aktørers utfoldelse og valg av uttrykksformer i et mangfoldig kulturelt landskap
Arbeide for å bevare kulturminner, kunst- og kulturskatter samtidig som museer og samtidskultur blir styrket
Arbeide for å utvikle folkebibliotekene som lokale kultur-, informasjons og kompetansesentra
Arbeide for å ta i bruk ressursene i det flerkulturelle samfunnet, blant annet med vekt på etniske minoriteters språk, kultur og egenart
Arbeide for å ivareta samisk språk, kultur og egenart
Arbeide for at fylkesbibliotekene skal reguleres i lovverket
Arbeide for å beholde enhetsskolen som en av de viktigste kulturbærerne i lokalsamfunnet
Arbeide for å forbedre og videreutvikle den kulturelle skolesekken og kulturskolen og den kulturelle spaserstokken
Arbeide for økt utbygging av offentlige idrettsbygg og anlegg for å styrke bredde og mosjonsidretten
Arbeide for en økt utbygging av offentlige aktivitetshus og kulturbygg for å styrke mangfoldet av kulturarenaer
Arbeide for at skolebibliotek er tilgjengelig i hele skoletida og at det er tilstrekkelig fagutdannet personale
Arbeide for at teater som får offentlig støtte, får økonomiske rammer til å ivareta kulturarven og bidra til å utvikle kultur i et mangfoldig samfunn
Arbeide for å utvikle utdanningsmuligheter i Norge og Norden for å bevare og styrke kulturarven vår gjennom å ivareta de gamle håndverksfagene.

For at kultur skal kunne utvikles og utformes trengs det arenaer. Gode, trygge og utviklende møteplasser er viktig for å sikre alle plass og rom for lek, utfoldelse og samvær med jevnaldrende. Tilgangen på og utformingen av møteplasser i nærmiljøet og lokalsamfunnet har betydning for hvordan barn, ungdom og voksne møtes. Dette forutsetter at alle kommuner har nødvendig kulturfaglig kompetanse.

Kulturelt mangfold innebærer at det ikke bare er kommersielle hensyn som skal styre hva som gis muligheter, men at bredden kan komme til uttrykk gjennom enkeltaktører og grupper, barn, unge og voksne.

Kunst endrer seg i takt med tiden og nye kulturelle uttrykksformer dukker opp. I et mangfold av møteplasser og aktører vil det også være ulike måter å uttrykke seg på.

For Fagforbundet er det viktig å bidra til åpenhet i samfunnet og på arbeidsplassen slik at kultur ikke blir stivnete uttrykk, men en levende prosses for å uttrykke seg og utvide menneskers opplevelser og perspektiv gjennom kulturelle uttrykk. Fagbevegelsen er en viktig kulturbærer. Fagforbundet vil derfor være en viktig kulturbruker ved å videreutvikle egen kultur, og ved å bruke kultur i formidlingen av forbundets politikk. Kultur er kilde til innsikt, opplevelse, utvikling og toleranse. Den har sin egenverdi, og er et virkemiddel i samfunnsformingen.

Folkebibliotekene er en ressurs som har et stort potensiale. Det må settes i gang tiltak basert på lokale behov for å gjøre folkebibliotekene til lokale kultur-, informasjons- og kompetansesentra. Folkebiblioteket må være i stand til å møte det flerkulturelle Norge. Fylkesbibliotekene sikrer likeverdige folkebibliotekstjenester over hele landet. Bibliotekene skal ha et variert tilbud og være bemannet med kvalifisert personell. Dette må også omfatte bibliotekbuss og bokbåt.

Den kulturelle skolesekken, som er et tiltak for å gi alle elever i grunnskolen et profesjonelt kulturtilbud, er et viktig kulturpolitisk tiltak og må utvides til også å omfatte barnehagen. Økt satsing på den kulturelle spaserstokken må også gi eldre mennesker i sykehjem og på eldresentra tilgang til kunst og kulturopplevelser. Kulturskolen må forbedres og videreutvikles slik at den blir et reelt tilbud for alle med makspris og ventelistegaranti.

Kommunale idrettsanlegg og idrettsbygg er viktige arenaer innenfor det utvidede kulturbegrep. De representerer en avgjørende verdi for barn, unge og eldre. Det er viktig å sikre tilgjengeligheten, og at innbyggerne ikke blir møtt av stengte anlegg på grunn av for dårlig kommuneøkonomi til vedlikehold. Idretten og idrettslagene er avhengig av og opplever en stor dugnadsinnsats fra ungdom og foreldre. Dette er imidlertid ikke nok for å løse de utfordringer en har med et utilstrekkelig vedlikehold av bygninger og anlegg. Fagforbundet vil derfor arbeide for å sikre en kommuneøkonomi som sørger for vedlikehold, drift og nyanlegg.

Alliansebygging

Fagforbundet vil:

Arbeide for å styrke det faglig/politiske samarbeidet, og samarbeide både sentralt og lokalt med politiske partier som deler Fagforbundets visjoner og mål
Arbeide for å bygge allianser med arbeidstakerorganisasjoner og andre samfunnsengasjerte bevegelser på alle nivå i organisasjonen
Arbeide for å delta aktivt i samfunnsdebatten både gjennom politisk ledelse og lokale tillitsvalgte

Rettferdig lønn og gode arbeidsvilkår er ikke den enkeltes sak. Fagbevegelsens virksomhet er bygd på erkjennelsen av at arbeidstakere må stå sammen og utøve kollektiv faglig makt for å nå sine mål både organisasjonsmessig og politisk. Fagforbundet er lojale med de som kjemper for arbeid til alle, en lønn å leve av og et arbeidsmiljø som ivaretar arbeidstakernes helse og sikkerhet. For å nå disse målsettingene er forbundet avhengig av et godt faglig politisk samarbeid, og alliansebygging med politiske partier og andre arbeidstakerorganisasjoner.

Demokratiet er basert på samarbeid, og debatt mellom politiske aktører og organisasjoner som representerer ulike syn og interesser. Uavhengig av den politiske sammensetningen i Storting, Regjering, fylkesting og kommunestyrer er det avgjørende for Fagforbundet å holde kontakt med og øve innflytelse på de politiske myndigheter. Gjennom det formelle og uformelle faglig politiske samarbeidet øves denne innflytelsen. Så vel sentral ledelse, som lokale tillitsvalgte, skal påse og sørge for at forbundet blir hørt i den samfunnspolitiske debatten, og ved at en klarer å påvirke de politiske beslutningsprosessene på en slik måte at Fagforbundet får gjennomslag for sine standpunkter og vedtatte politikk.

Et politisk landskap i stadig endring, og med betydelige omstillingsprosesser i offentlig sektor gjør det nødvendig å samarbeide med et bredt lag av folket i den offentlige debatten. Fagforbundet ser meget alvorlig på den utviklingen som følger av endrede politiske premisser og omstillingsprosesser i samfunnet med økende vekt på markedet og økt profitt til kapitalkreftene. Utviklingen stiller økte krav til alliansedannelse med aktører som deler Fagforbundets syn. Samarbeid med interesse- og brukerorganisasjoner, og andre samfunnsengasjerte bevegelser vil bidra til å øke kunnskapene om, og forståelsen for de utfordringer samfunnet og offentlig sektor står overfor. Allianser med slike bevegelser gir større mulighet for politisk gjennomslag.

Solidaritet og internasjonalt arbeid

Fagforbundet vil:

Arbeide for å utvikle det internasjonale faglige samarbeidet
Arbeide for å sikre retten til å fagorganisere seg
Arbeide med solidaritetsarbeid på tvers av landegrenser med hovedvekt på likeverd, opplæring av tillitsvalgte, likestillingsarbeid og demokratibygging
Arbeide for å forsterke det holdningsskapende arbeidet og kampen mot rasisme og nazisme i samarbeid med andre organisasjoner
Arbeide for at kampen for å bekjempe epidemiske sykdommer, særlig HIV/AIDS tas på alvor av nasjonale og internasjonale myndigheter
Arbeide for å påvirke innhold og konsekvenser av pasientrettighetsdirektivet
Arbeide for at offentlige tjenester tas ut av handelsavtalen for tjenester i WTO (GATS-avtalen), og at Norges krav til andre land om å markedsorientere offentlige tjenester trekkes
Arbeide mot norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner utenfor NATOs territorium som ikke har FN-mandat, eller som ikke er hjemlet i FN-pakten
Arbeide for å være pådriver for etisk handel og økt import fra utviklingsland
Arbeide for å styrke demokratisk styring og regulering av økonomien og handelsavtaler nasjonalt og internasjonalt for å fremme arbeidstakernes sosiale, økonomiske og faglige rettigheter
Arbeide for deltakelse i globale allianser for å fremme en rettferdig handelspolitikk, motarbeide markedsliberalismen og utvikle alternative strategier og løsninger
Arbeide aktivt for nedrustning, sikkerhet og fred nasjonalt og gjennom internasjonale organisasjoner
Arbeide for en mer human flyktningpolitikk
Arbeide for å styrke nordområdepolitikken nasjonalt og internasjonalt

Globaliseringen av økonomien, stadig hardere internasjonal konkurranse og innstramminger i offentlige budsjetter forverrer forholdene for arbeidstakere over store deler av verden. Økonomiske interesser råder og bidrar til at millioner står uten arbeid. Sosiale, menneskelige og miljømessige forhold kommer i bakgrunnen, og bidrar til økende forskjeller. Over hele verden opplever arbeidstakere et kontinuerlig press mot grunnleggende rettigheter. Mange steder er retten til å organisere seg, inngå tariffavtaler og å drive faglig arbeid forbudt, eller sterkt begrenset.

Verden over forfølges mennesker for sin politiske oppfatning, kjønn, religion, etnisitet, seksuelle orientering eller sosiale bakgrunn, og for mange er vold og overgrep en del av forfølgelsen. I de land som praktiserer dødsstraff risikerer også mange å bli henrettet for forhold som omfattes av FNs menneskerettigheter. Fagforbundet legger til grunn for alt sitt arbeid at alle mennesker er unike og fortjener individuell behandling og like rettigheter. Fagforbundet vil derfor sammen med sine alliansepartnere være aktivt med i kampen mot all form for diskriminering, og arbeide for at avskaffelse av dødsstraff blir en del av det internasjonale arbeidet for å styrke menneskerettighetene.

I store deler av verden er også retten til opplæring, likestilling, likeverd og demokratiutvikling truet. Fattigdom, sult og nød er hverdagen for mange, og flukten fra krig og politisk uro jager stadig flere på flukt. De rike landenes utbytting av fattige land, og fraværet av internasjonal rettferdig fordelingspolitikk forsterker konfliktene mellom fattige og rike. Menneskehandel og barnearbeid er utbredt, og Fagforbundet vil arbeide for at denne utviklingen stoppes.

Kampen mot HIV/AIDS er også en kamp for å bekjempe vold og fattigdom, og fremme likestilling. Det er et internasjonalt ansvar å arbeide for at tilgjengeligheten til behandling sikres, og at kostnadene for behandling og medisinering reduseres.

Fagforbundet vil derfor være med å ta ansvar for at internasjonalt samarbeid fremmer solidaritet, likestilling og utjevning. Arbeidet i Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (ISKA), samt i Europeiske Føderasjon for Offentlig Ansattes Forbund (EPSU), er vesentlig for å nå disse målene. Det samme gjelder arbeidet i Norden gjennom Kommuneansattes Nordiske Samarbeid (KNS) og det nordiske ISKA/EPSU-samarbeidet i Nordens Offentligansattes Faglige Samorganisasjon (NOFS). Fagforbundets engasjement i solidaritetsprosjekter som Fagforbundets Barneby, Palestina og Latin Amerika videreføres, fornyes og styrkes i samarbeid med KNS og andre samarbeidspartnere.

Innenfor FN-systemet står ILO i en særstilling. Fagforbundet vil intensivere sitt arbeid i forhold til ILO for å fremme arbeidstakeres grunnleggende rettigheter internasjonalt.

Skal utviklingslandene lykkes med sin kamp for økonomisk utvikling og bekjempelse av fattigdom, trenger de en sterk demokratisk stat med kontroll over landets ressurser og mulighet til å styre økonomien. Det er det motsatte av den politikken utviklingsland gjennom de siste tiårene har blitt påtvunget av Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon, og regjeringer i de vestlige landene. I alle land truer tjenesteavtalen i Verdens handelsorganisasjon, GATS-avtalen, med å privatisere og kommersialisere de offentlige velferdstjenestene.

Norske arbeidstakere påvirkes daglig av de beslutningene som fattes i EU, og EUs direktiver innskrenker nasjonale virkemidler mot sosial dumping og reduserer faglige rettigheter og velferdsordninger. Dette legger opp til en liberalisering av handel med tjenester som inneholder fri etableringsrett over landegrensene, og at opprinnelseslandets lovgivning for tjenesteområdet skal gjelde overalt der virksomheten etableres. Dette vil blant annet frata demokratisk kontroll og hindre kvalitetsmessig kontroll i landet der virksomheten drives. Resultatet vil også kunne bli sosial dumping av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår i et stort omfang.

Å bygge ned tekniske handelshindringer gjennom harmonisering av europeiske standarder, er også et ledd i den videre utviklingen av det indre markedet i EU- og EØS-området. Fagforbundet mener at arbeid med standarder har stor betydning både for norsk produksjon,og for norske varers adgang til utenlandske markeder. Forbundet vil derfor arbeide for at generelle krav til HMS fastsettes som funksjonskrav i standardene.

EUs pasientrettighetsdirektiv, helsedirektivet, legger opp til et nytt europeisk helsemarked

baser på markedsøkonomiske prinsipper, hvor det er pasienten som må ta den økonomiske

risikoen for at behandling i utlandet koster mer enn den gjør i hjemlandet. Dette vil bety et

grunnleggende systemskifte som vil øke konkurransepresset på nasjonale helsesystemer.

Konsekvensene vil bli ytterligere deregulering, avdemokratisering, og økt privatisering av helsetilbudet på bekostning av offentlige tilbud. Direktivet vil også øke presset på faglige og sosiale rettigheter. Fagforbundet krever en åpen og demokratisk behandling av helsedirektivet i Norge, og vil arbeide for retten til selv å planlegge og styre tilbudet av helsetjenester.

Selvråderett, demokrati og velferd kan ikke bygges under okkupasjon. At stormaktene tar seg til rette for å fremme sine økonomiske, politiske og strategiske interesser på tvers av FN og internasjonale regler og avtaler kan ikke aksepteres. Fagforbundet vil arbeide for at denne utviklingen stoppes. For å oppnå resultater på dette området må Fagforbundet arbeide sammen med fagforeningskamerater, og andre allianser internasjonalt som deler fagbevegelsens politikk for å få endret maktstrukturer som opprettholder urettferdighet, fattigdom og krig.

Det er om lag 40 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden, og krigshandlinger er den viktigste årsaken til at mennesker drives på flukt. Internasjonal solidaritet, internasjonale konvensjoner og medmenneskelighet tilsier at Norge skal føre en human asyl- og flyktningpolitikk nasjonalt og internasjonalt. En verdig asyl- og flyktningpolitikk må være i samsvar med rådene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Nordområdene vil være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer, som gir muligheter og utfordringer knyttet til forvaltning, miljø, næringsinteresser og sikkerhetspolitikk. Norge har et stort ansvar for bærekraftig ressurs- og miljøovervåking i nord, og for å håndheve norsk lovgivning og suverenitet.

Om Fagforbundet	Presse
Kontakt oss	Nettkart A A A