Til hovedinnhold

Departementet lover tyngre satsing på IKT-faget, og at kontorfaget består

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i prat med elever på IKT-faget på Kuben videregående skole.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i prat med elever på IKT-faget på Kuben videregående skole. (Foto: Jan Tore Skjelbek)

Yrkesfagelever jubler over tyngre satsing på IKT-faget og Fagforbundet er fornøyd med at kontor- og administrasjonsfaget opprettholdes.

05.03.2018 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 26.10.2021

Det var på en pressekonferanse mandag 5. mars at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner la fram den nye strukturen for yrkesfagutdanninga som blir innført høsten 2020.

– Det er gledelig for oss at kontor- og administrasjonsfaget videreføres, det blir nytt utdanningsprogram for IKT- og mediefag, samt at sikkerhetsfaget beholdes, sier Trond Finstad i Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Han er fornøyd med at Fagforbundet har nådd fram med sin argumentasjon.

 Fagforbundet er i utgangspunktet svært fornøyd med KDs beslutninger.

– I pressemeldinga kommer det ikke så godt fram at partene i arbeidslivet, med sine innspill har tatt et betydelig ansvar for fagopplæringa og de framtidige utdanningsprogrammene, sier May-Britt Sundal, fra Arbeidsutvalget i Fagforbundet, men legger til at det er mye bra i det regjeringa legger fram.

Endringa som trer i kraft i 2020 blir den største i yrkesfagutdanninga siden Kunnskapsløftet i 2006.

Tidligere spesialisering og mer spesialisering

Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Utdanningen vil bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Flere elever skal få spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andreåret.

– Elevene skal lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. En som skal jobbe med IKT skal få mer av IKT-faget, og mindre av andre ting. Det vil motivere elever og redusere frafall og omvalg, sier Sanner.

Fagforbundet stiller seg spørrende til tidlig spesialisering. Kan det føre til at elevene låser seg for tidlig?  Får elevene over hele landet et likeverdig tilbud med tidlig spesialisering?

– Det må være muligheter for omvalg, ikke alle, kanskje de færreste 15-16-åringer vet «hva de skal bli». I tillegg må vi huske på at alle utdanningene skal ruste for livslang læring både i arbeid og i et aktivt samfunnsliv, noe som krever bred kunnskap og kompetanse, sier May-Britt Sundal i Fagforbundet.

Utdanninga tilpasset arbeidslivets behov

– Elever og studenter som tar yrkesfag og fagskole får en viktig kompetanse som er etterspurt. Vi trenger deres kompetanse for å klare omstillingen som norsk økonomi står i, sa statsråd Sanner.

Slik det er i dag kommer yrkesfagelever ikke i gang med spesialisering før andre året. Næringslivets tilbakemelding er at elever ikke får nok kunnskap i faget før de blir lærlinger. Det første året bruker elever for mye tid på fag de ikke trenger, fordi elever med svært ulike yrkesfag tar de samme fagene. For eksempel må elever som skal bli frisører ha samme opplæring etter de samme læreplanene som de som skal bli båtbyggere.

– Vi må løfte statusen til yrkesfagene. Det er det naturlig å gjøre i yrkesfagenes år. Vi trenger flere fagarbeidere med kompetanse, sa Sanner.

Utvider med nye utdanningsprogram

Regjeringa utvider antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Utdanningsprogrammene Design og håndverk og Service og samferdsel vil bli erstattet av fire nye utdanningsprogram, og det faglige innholdet vil bli videreført i disse programmene.

Nå skal IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg løftes frem i hver sine utdanningsprogrammer for å tilpasse disse bedre til arbeidslivets kompetansebehov.

– Den nye yrkesfagutdanningen vil gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Det vil styrke elevenes muligheter til å få læreplasser, og de med fagbrev vil få lettere jobb enn ufaglærte, sa Sanner.

 

Utdanningsprogram fra 2020 (de nye i kursiv):

  • Bygg- og anleggsteknikk
  • Elektro
  • Helse- og oppvekstfag
  • Naturbruk
  • Restaurant og matfag
  • Teknikk og industriell produksjon
  • Design og tradisjonshåndverk
  • IKT og medieproduksjon
  • Salg, service og reiseliv
  • Frisør, blomster- og interiørdesig

Yrkesfagelever får tidligere spesialisering

IKT-faget får nytt yrkesfagløft  (FriFagbevegelse)

Ny struktur for yrkesfag (LO)

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?