Fagforbundet.no

Logg inn
A A A Presse Om Fagforbundet

Moduler

Datadeling presser personvernet

datatilsynet.jpg
Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet (Foto: Jan Tore Skjelbek)

Deling av data skjer i større omfang enn noensinne. Det har sine utfordringer, melder Datatilsynet. Ny forordning presser seg på for å ivareta personvernet.

Fagforbundet hjelper deg Bli medlem i Fagforbundet!

EUs forordning om personopplysningsvern trer i kraft 25. mai 2018. Den blir også gjeldende i Norge fra samme tidspunkt siden den blir en del av EØS-avtalen. Den nye forordningen skal erstatte EUs Personverndirektiv fra 1995.

Dette var bakteppet da Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, talte på Fagforbundets eForvaltningskonferanse i Oslo i dag. Temaet var spesielt treffsikert for de frammøte som representerer datahåndtering på ulike nivå i det offentlige og det private.

Stordata, big data, er det nye moteordet i vår teknologiske verden. Vi snakker om nærmest uoversiktlig mengder data som er på vandring. Datakraften er enorm, prosesseringskraften har økt betraktelig - og dataene er lett å dele. Problemstillingen var blant annet oppe på nrk.no tidligere denne måneden der det gikk fram at stordata kan ha spilt en avgjørende rolle i valget av Donald Trump som president i USA.

Maskiner er mennesker er maskiner

Vår vidunderlige nye dataverden byr på nye utfordringer. Algoritmer, kunstig intelligens og automatiserte avgjørelser er alle faktorer som påvirker personvernet i større eller mindre grad.

– I dette bildet vil avgjørelser ikke tas av mennesker, men av maskiner. Maskiner kan for eksempel avgjøre hvem som skal få trygdestøtte eller ulike lån, sier Thon.

Det er riktignok mennesker som skrur sammen algoritmen, men det er like fullt maskinene som kommer fram til avgjørelser som får betydning for folks liv. En rekke problemstillinger melder seg - og de øker proposjonalt med hvor langt man stekker strikken.

– Skal vi la dataalgoritmen gi oss svar på hvem som skal prøveløslates fra fengsel? Skal vi la datamaskinen analysere seg fram til hvem som kan bli kriminelle? Det er en rekke utfordringer ved dette, advarer han.

Ved å legge sammen to og to - eller to og to milliarder spesialdata - kan du få en rekke svar som kan være ubehagelige. I det siste spørsmålet til Thon, om du har potensiale til å bli forbryter, kan data bli samlet fra ymse hold - og konklusjonene kan overraske og sikkert også provosere. Her kan det for eksempel få betydning om du har en trygdesvindler i familien, om du har vokst opp i en voldsutsatt bydel eller om du har et kriminelt belastet navn.

– Treffer på individnivå

For noen selskaper har dataene overtatt tingenes betydning. Dette gjelder ikke minst for multinasjonale storselskaper som har slått seg opp på å samle datainformasjon i stedet for å selge ting og gjenstander du kan ta og kjenne på.

For eksempel: Verdens største drosjeselskap, Uber, eier ikke en eneste bil. Verdens største formidler av nyheter, Facebook, eier ikke en eneste avis og verdens største utleieformidler, Airbnb, eier ikke eiendom.

Hva vi surfer forbi og foretar oss på internett, er med på å trylle fram nye forretningsideer - og det er også med på å blottlegge personlig informasjon. Og det skjer i et forrykende tempo. I løpet av ett minutt på internett blir det gjort 2,4 millioner søk på Google og 700.000 logger seg inn på Facebook. Nærmest alt vi foretar oss i www-verden får betydning i den virkelige verden.

– Det er en grunn til at vi trenger en ny forordning for personvernet nå. Avansert dataanalyse treffer helt ned på mikronivå, på individnivå. Algoritmer, kunstig intelligens og automatiserte avgjørelser er alle faktorer som påvirker personvernet, sier Thon. 

Stordata i kommunene

Datatilsyn-direktøren mener heller ikke Kommune-Norge slipper unna.

– Det stilles stadig nye krav til effektivisering. Det vil presse fram en større grad av autmatisering, sier han.

– Vi kan ikke bestemme selv om vi er en del av dette, en del av en kommune. Dette er politisk styrt av mange gode formål. I dag ser vi imidlertid at det er gjennomgående store utfordringer når vi kommer på tilsyn. Det kan være dårlig oversikt over behandlinger av saker eller mangelfulle risikovurderinger, legger han til.

Dessuten er folks holdninger til storinnsamling og analyse av data endret seg. Datatilsynet har tatt tempen på innbygernes meninger. Rundt en tredel av befolkninge mener for eksempel at det er greit å bruke dataanalyser for å forhindre arbeidsledighet eller frafall i skolen.