Fagforbundet.no

Logg inn
A A A Presse Om Fagforbundet

Usolidariske skattekutt øker ulikheten

Høyre- og Frp-regjeringa er i gang med sitt prosjekt som handler om å spenne bein på den norske velferdsstaten. Vår felles velferd bygger på et finstemt system, hvor særlig skattepolitikken er viktig.

Fagforbundet hjelper deg Bli medlem i Fagforbundet!

Regjeringa har sørget for at landets rikeste har betalt milliarder av kroner mindre i skatt. De gir disse skattekuttene fordi de tror på en økonomisk ideologi som sier at det å gi lavere skatt til de rike er vekstfremmende.

Det var USAs tidligere president Ronald Reagan og hans økonomer som klarte å få folk til å tro at dersom de rikeste ble rikere, så ville det også være bra for de de fattige. Noen kaller dette for dynamisk skattepolitikk, andre kaller det for trickle down-effekten. Anerkjente internasjonale og norske økonomer har tilbakevist denne teorien med stadig større styrke de siste årene. De mener at den skaper større ulikhet og flere fattige, men blåblå politikere vender det døve øret til.

 Siden Høyre og Frp kom til makta har deres skattekutt påført staten et inntektstap på rundt nitten milliarder kroner. Derfor har de økt pengebruken fra oljefondet, og det strammes inn på velferdsordningene. Veldig konkret og nok mest dramatisk er regjeringas manglende innsats mot den raskt stigende arbeidsledigheten. LOs sjeføkonom Stein Reegård sier at regjeringas tiltak er utilstrekkelige og at en krisepakke på fire milliarder er altfor puslete. Til sammenlikning bevilget de rødgrønne partiene 20 milliarder kroner til ekstraordinære arbeidsledighetstiltak etter finanskrisa i 2008. De som rammes av regjeringas tafatthet, er ikke bare dem som jobber i oljenæringen og som nå mister jobbene sine. Særdeles bekymringsfull er situasjonen for mange unge mennesker som er klare for arbeidslivet etter endt utdanning og som ikke får jobber de har utdannet seg til.

Tradisjonelt har kommunene og offentlig sektor blitt benyttet til å stabilisere arbeidsmarkedet. Slik er det ikke nå. Regjeringa burde stimulert kommuneøkonomien, noe som igjen ville bidratt til økt sysselsetting og vekst i økonomien. 

Det mangler ikke folk, kompetanse, oppgaver eller penger, men politisk vilje til å satse på noe annet skattekutt.