Fagforbundet.no

Logg inn
A A A Presse Om Fagforbundet

Høringsuttalelse - Strategi 2030 Fremragende helsetjeneste i Helse Midt-Norge

Fagforbundets koordineringsledd i Helse Midt-Norge har avgitt høringssvar til framtidig strategiplan for det regionale helseforetaket.

Fagforbundet hjelper deg Bli medlem i Fagforbundet!

Høringsuttalelse - Strategi 2030 Fremragende helsetjeneste

Det vises til høringsbrev med høringsnotat «Strategi 2030 – Fremragende helsetjeneste.» Organisering og drift av spesialhelsetjenesten er et område Fagforbundet er veldig opptatt av og har stor interesse for.

Helse Midt-Norges ambisjon er å tilby befolkningen i regionen en fremragende helsetjeneste og har i høringsnotatet listet opp fire strategiske mål som redskap for å oppnå dette. Fagforbundet støtter selvfølgelig denne ambisjonen og vil i denne høringsuttalelsen gi vårt innspill og kommentarer til vegen mot et felles mål. Ut i fra denne ambisjonen må en i tillegg fokusere på verdiene trygghet, respekt og kvalitet som også ligger til grunn i Helse Midt-Norges strategi frem til 2020. Dette er viktige verdier som må ligge til grunn dersom en skal opprettholde bosettingsmønstret i hele landet og fra Fagforbundets side er det viktig at dette blir framtidens hovedfokus også for Helse Midt-Norges strategiske planer frem til år 2030.

Fagforbundet er enige i at de viktigste hovedutfordringene er nevnt i høringsnotatet Strategi 2030 dokumentet.

Fagforbundet er enige i at det ser ut til at ansatte kommer til å bli en knapphetsfaktor i helsesektoren framover om det ikke iverksettes strategiske tiltak mot dette. Noen snarlige tiltak kan iverksettes for å sikre en mer positiv utvikling på personalressursene.

Mangel på helsepersonell har vært omtalt i tidligere strategidokument (Strategi2020), uten at det er komme direkte tiltak til utrykk for å avhjelpe situasjonen, eller at det har vært stilt større fokus på hvordan vi bruker kompetansen. Vi mener at det er viktig å ta dette på alvor og iverksette tiltak som virker. Avhjelpe behovet for helsepersonell kan være å styrke nivået av hjelpepersonell. I Helse Midt-Norge er det ikke for mange hender i arbeid, men kanskje er det for mange med kompetanse som ikke blir utnyttet. Nasjonale statistikker og årsrapporter viser at Helse Midt-Norge RHF, har overforbruk av ansatte med høyskoleutdanning hvis en sammenligner regionens helseforetak med andre helseforetake. Dette dokumenterer at de bekymringene på tilgang av helsepersonell som ble utrykt i Strategi 2020, ikke har virket, eller blitt tatt på alvor.

Strategidokument alene gir ikke noen form for plikt. Det er først når det kommer tiltaks – og handlingsplaner til dokumentet at det vil gi forpliktelser til innholdet. Det er på denne måten at vi kan komme fra ord til handling. Eksempelet kan da være i forhold til forpliktende utdanning av helsepersonell:

Helse Midt-Norge RHF og de underliggende helseforetakene skal hvert år ha følgende forpliktende krav:

  • Det skal utdannes nok spesialsykepleiere ut i fra de behov helseforetakene har
  • Hvert år skal det etableres minst 50 lærlingkontrakter innenfor helsefag (Ambulanse, Helsefagarbeider, Helsesekretær, Portører)
  • Videre er helseforetakene forpliktet til å etablere lærlingkontrakter innen fagene Kokkefaget, Renhold, kontor og de tradisjonelle tekniske fagene som snekker, rørlegger, gartner med mer.
  • Dette er bare eksempel på mulige og nødvendige handlingsplaner for å nå målene som er definert i Strategi 2030.

Høringsnotatet inneholder etter Fagforbundets syn i liten grad omtale av støttetjenester. For å få en best mulig samhandlet, effektiv og kvalitativ spesialisthelsetjeneste bør det i mye større grad legges til rette for å utvikle fagpersonell på viktige støttefunksjoner som f.eks. kjøkken-, Ikt- og renholdsdrift samt teknisk drift og vedlikehold av bygningsmasse. Logistikk både internt og eksternt er også en viktig støttefunksjon og bør utføres av eget personell. Helsesekretærer og merkantile støttefunksjoner også profesjoner vi mener er viktig og som vi dessverre i de senere år har registrert at det har blitt mindre av. Innenfor disse støttetjenestene er det viktig å få utdannet de forskjellige fagene med relevant fagutdanning. Det må i mye større grad legges til rette for å til enhver tid ha lærlingeplasser for alle fagretninger. Det vil gjøre rekrutteringen enklere og tiden for internopplæring ved ansettelser minimaliseres. Det er også viktig å legge til rette for faglig oppdatering og videreutdanning innenfor støttetjenestene.

Innenfor pleietjenesten må det bygges opp faglige team med flere profesjoner med yrkesgrupper som sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og barnepleiere. I alt for liten grad har helseforetakene lagt til rette for videreutdanning for andre yrkesgrupper enn sykepleiere. Det er viktig at Helse-Midt Norge sørger for at sykehusene tar ansvar for utdanning av alle relevante yrkeskategorier – ikke bare helsepersonell på høgskole- og universitetsnivå. Vi anser det som nødvendig å utvikle og heve kompetansen for alle yrkesgrupper i pleietjenesten. Det vil bidra til at en kan unngå den fryktede knapphetsfaktoren på pleiepersonell i fremtiden.

I andre snarlige tiltak som kan iverksettes for å sikre en mer positiv utvikling på personalressursene vil vi nevne utfordringen med deltidskulturen i helseforetakene. Vi er usikre på om den store reserven som ligger i dagens deltidsansatte er tatt med i Helse Midt-Norges beregninger. Vi må greie å utnytte potensiale som ligger i uønsket deltid før det konkluderes med og snakkes om rekrutteringsproblemer. Virkemidler vil være heltid fremfor deltid, tilrettelegging for kompetanseheving uansett utdanningsnivå og stillingsstørrelse, og tilføre arbeidsoppgaver som er attraktive for den enkelte. Dette vil føre til at personalet vil føle en større trivsel og føle seg verdsatt i sitt arbeid, og dette vil få en positiv effekt for arbeidsmiljøet. Kompetanseutvikling hos alle yrkesgrupper inkl. støttefunksjoner vil derfor være viktig. Man må legge til rette for at ansatte får kartlagt og utviklet sin kompetanse, slik at de får spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, og at man med det unngår at enkelte yrkesgrupper blir definert bort i helseforetakene.

Helsefagarbeidere (hjelpepleiere/Omsorgsarbeidere) er etter Fagforbundets mening et varemerke på god kvalitet på omsorg nær pasienten, og det finnes i tillegg til denne faggruppen også andre ulike fag- og yrkesgrupper som opplever at deres real- og formalkompetanse og arbeidsinnsats ikke verdsettes i like sterk grad som andre grupper. Disse gruppene opplever igjen en diskusjon om at deres rolle i framtidens spesialisthelsetjeneste er usikker. Med knapphet på fagpersoner i årene fremover er det bl.a. viktig at helsefagarbeidernes kompetanse brukes. De kan gjøre deler av oppgaver som i dag utføres av f.eks sykepleiere. Vi har sett og registrert at ledelsen ved sykehusene siden midten av 1990-tallet har praktisert en endring og for oss et opplevd ønske om å endre sammensetningen av personalet, og det har medført til at hjelpepleiergruppen er blitt betydelig redusert. Sykepleierne har overtatt oppgavene og har i tillegg blitt tildelt mye dokumentasjonsoppgaver som fjernet dem fra pleieoppgavene. Denne utviklingen ser vi fortsetter med uforminsket kraft, og er spesielt merkbart i nedskjæringstider.

Med f.eks. innføring av ny teknologi opplever merkantilt ansatte at deres arbeidsoppgaver forsvinner helt eller delvis. Sikkerheten og kvaliteten på informasjon/ kommunikasjon må ivaretas. Det må sikres og legges til rette for at rett person er på rett plass for den organisatoriske tenkningen. Det er ikke riktig bruk av ressursene når dyktige fagpersonell utfører oppgaver som andre har den riktige formal eller realkompetanse til å kunne utføre.

Fagforbundet er også overbevist om at det kan legges betydelig bedre til rette for at helseforetakene i større grad kan beholde sine eldre og godt erfarne arbeidstakere. Det må settes større fokus på, og iverksettes seniorpolitiske tiltak som motiverer ansatte til videre arbeid. Disse grupper innehar en betydelig real- og formalkompetanse som er nyttig å ha, også for fremtiden. Helseforetakene har i dag en stor gruppe med uførepensjonister, noe som støtter opp under at man må tilrettelegge for slike tiltak i framtiden.

Fagforbundet vektlegger riktig kompetanse på riktig sted og til rett tid. Her er vi av den klare oppfatning at det er mye å hente på å ta helsefagarbeideren inn i sykehusene. Vi har i en årrekke opplevd at våre sykehus har omgjort hjelpepleierstillinger til sykepleierstillinger.

Helseforetakene løser sine oppgaver med personell med for høy kompetanse i forhold til de ulike arbeidsoppgaver, noe som igjen fører til et unødvendig høyt kostnadsnivå, og vi får et mye dyrere helsevesen enn nødvendig. Hvis vi ser på denne fordelingen i dansk helsevesen ser vi at de har en mye høyere andel hjelpepleiere enn hos oss.

Det er derfor viktig at vi legger til rette for at helsefagarbeideren fortsatt jobber på sykehusene. Et første skritt på veien er å opprette en langt større andel lærlingplasser innenfor sykehusene. Dette er helt klart det viktigste rekrutteringsmidlet, samtidig som det er viktig for framtidens kommunehelsetjeneste å kunne rekruttere ansatte som har fått opplæring innenfor sykehus. Fagforbundet vil påpeke viktigheten i kompetansekartlegging. Sykehusene som arbeidsgiver må ansvarliggjøres i forhold til å kompensere for realkompetanse på lik linje med formalkompetanse.

I den sammenheng vil vi gjerne minne Helse Midt-Norge på de sentrale arbeidslivsparter Spekter og LO-Stat/Fagforbundet sin enighet om at de ansattes kompetanse skal kartlegges og at det videre skal legges til rette for at ansatte skal ha mulighet til å tilegne seg den kompetanse helseforetakene mangler og har behov for. Her er det enighet om at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov.

Det har vært en vanlig praksis å besette lederstillinger i helseforetakene med dyktige faglige helseutdannet personell. Ledelse handler også om rett person på rett plass og vi har erfaring med at stor og lang faglig helserelatert kompetanse ikke nødvendigvis er rett kompetanse for å utøve godt lederskap. Ledelse er i dag et eget høyskolestudium og består av viktig relevante emner som organisasjonsteori, arbeidsrett, arbeidsmiljø og psykologi. En god ledelse med ledelseskompetanse anser vi som et viktig tiltak for å utvikle spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge mot år 2030.

Fagforbundet er opptatt av å styrke og bevare lokalsykehusene, men vi er samtidig klar over at det kan være stor forskjell på hvilke virkemidler som vil bygge opp under lokalsykehusenes rolle. Man skal heller ikke undervurdere hva et lokalsykehus sitt innhold betyr for tryggheten i lokalsamfunnet. I vår helseregion ligger helseforetakene i fylker med ulik geografi, ulike avstander og ulik fremkommelighet i tid og avstander, og til de livsviktige funksjoner som akutt- og fødeberedskap.

Sentralisering av tjenester som rammer mange, og spesielt eldre er ikke bærekraftig. Dette ut i fra to forhold:

  1. Lange transporter med ambulansefly/helikopter, ambulansebil, båt og buss er ikke hensiktsmessig og bærekraftig, både ut i fra et pasient,- kvalitet og samfunnsøkonomisk, eller et miljømessig perspektiv.
  2. Pasientene vil i fremtiden blir mer bevist på de tilbudene som finnes. Klare ikke offentlig helsetjeneste og tilfredsstille det kravet til tilbud vil pasientene velge oss vekk.

Eksempel på tjenester som etter vår oppfatning må desentraliseres er tjenester som kreves hurtig intervensjon og er kritisk der tid til behandling er avgjørende for resultatet. Dette gjelder spesielt hjerne - og hjerteinfarkt. Begge disse tilstandene er det avgjørende å komme tidlig til behandling, med relevante kunnskapsbasert og god behandlingsmetoder for å sikre minst mulig varig skade etter sykdomsperioden.

Likebehandling av tjenestene er viktig for å møte fremtidens helsetjenester og bør være mer fremhevet i Strategi 2030, dokumentet. Det må være et mål at denne type behandling som rammer mange blir desentralisert i denne strategiperiode.

Samfunnet er i konstant endring og endringene i befolkningssammensetningen gjør at helsetjenestene må utføres på en best mulig rasjonell måte, og samtidig være nært og av høy kvalitet som gir innbyggeren den trygghet som må til for å opprettholde bosettingsmønsteret i regionen. Trygghet for egen og andres helse er av stor betydning i forhold til hvor innbyggerne velger å bosette seg.

Fagforbundets klare krav og forventninger til fremtidens sykehusstruktur, og dens innhold, er at innbyggerne i regionen fortsatt skal ha, og føle trygghet for sin helse uansett hvor de bor. Dersom verdiene trygghet, respekt og kvalitet skal ha betydning og ambisjonen om å tilby befolkningen i Midt-Norge en fremragende helsetjeneste må bl.a. akuttfunksjonene inkludert ambulansestasjonene og fødeavdelingene for alle helseforetakene i helseregionen opprettholdes. Barneavdelingene på alle helseforetak må også opprettholdes på minst dagens nivå. Nedbygging av slike grunnleggende funksjoner kan på sikt føre til en rekrutteringsmangel p.g.a. et for lite inspirerende faglig miljø for alle profesjoner.

Det er all grunn til å frykte for at en nedbygging av lokalsykehusene vil ha ringvirkninger for hele helsetjenesten i lokalsamfunnet som man ikke hadde tenkt seg. Stikkord er rekruttering, stabilitet og kvalitet og se hele behandlingskjeden som en helhetlig tjeneste. Vi vil fraråde å sette i gang ytterligere prosesser med formål å bygge ned de tilbud som er bygd opp gjennom mange år, fordi skadevirkningene av slike strukturelle endringer kan bli atskillig større enn man hadde forutsett.

Fagforbundets Koordineringsledd i Helse Midt-Norge

Britt Gulli Rones

leder